UTSTEIN KLOSTER

Vær obs på at teksten under her er hentet fra den gamle nettsiden og vil fra omkring år 2014 bli oppgradert eller endret, da jeg har funnet mer eller/og nyere stoff. I teksten er det flere linker til andre undersider og disse skal fungerer normalt. Men ikke slik det er beskrevet på infosiden, da det beskriver nettsiden etter at den er blitt oppgradert/fornyet. Linkene åpner en ny underside og man vil komme til toppen av den når man trykker på linken. Bildene, som hørte til denne teksten da det låg på den gamle nettsiden, er ikke blitt flyttet over til denne nettsiden, og hvis man ønsker å se disse bildene må man besøke den gamle nettsiden. Se link (skilt) på startsiden. Trykk på "HOVEDMENY" og deretter på "KILDER", for å se hvilke kilder som er brukt angående denne teksten.

Kong Harald Hårfagre hadde mange kongsgårder rundt i Norge. Hans hovedgård låg på Avaldsnes, der Olavskirken senere ble bygget. Han bygget opp denne gården rett etter rikssamlingen av Norge omkring år 1000 og dermed ble Avaldsnes det første hovedsete i Norge. Men Harald hadde også flere andre gårder og en av dem låg i Ryfylke, som låg sør for Avaldsnes. Denne gården bar navnet Utstein og ifølge Snorre sagaen så bodde Harald på gården jevnligt over en viss periode etter slaget i Hafrsfjord omkring år 872. Etterkommerene etter Harald brukte også kongsgården på Rennesøy. Magnus V Lagabøte, som var konge i Norge fra omkring år 1263 og til omkring år 1280, bodde en periode på Utstein kongsgård før han flyttet til Bergen. Fra omkring år 1263 bodde han på Holmen kongsgård i Bergen. Da Magnus flyttet fra Ryfylke, gav han gården med både byggninger og tilhørende eiendommer til munkene på Olavsklosteret i Stavanger. Disse munkene hørte til augustinerordenen. Munkene tok imot gaven og de begynte kort tid senere med å bygge om kongsgården, for å tilpasse den til deres bruk. Det var nok håndverkere fra Stavanger som sto bak arbeidet, da augustinerordenen forbød munkene i å utføre kroppsarbeid. Det første man gjorde var å få opp en kirke på Utstein og denne kirken fikk en enestående form, som var ganske lik formen til augustinerkirken, som låg ved Inchcolm Abbey nær Edinburgh. Man laget en form for lydpotter inni murene på kirken slik at man fikk en uvanlig akustikk inni kirken. Vestveggen i koret hadde egne nisjer for abbed og prior, som holdt til på klosteret, og på østveggen ble det bygget inn et stort vindu, som var omtrent på samme vis som i Stavanger domkirke. Øvre delen av døpefonten i kirken stammer fra første halvdel av 1100-tallet. Man tror at den enten kom fra et kongelig kapell i ryfylke eller fra Olavsklosteret i Stavanger.

 

Over første etasjen på hovedhuset på kongsgården bygget man en stor felles sovesal for munkene. Dette rommet vendte mot øst. Øst var den hellige himmelretningen. Både alteret i kirken og det felles rommet for leseing og skriving vendte mot øst. Etterhvert begynte klosteret å vokse opp og man delte det opp i flere rom. I vest låg oppholdsrommet for legbrødre og gjester. Spisesalen og kjøkkenet låg i sørfløyen, slik at det låg lengst vekk fra kirken. På kjøkkenet fikk man bygget inn en avløpskum som førte ut i hagen. Dette var ganske uvanlig på denne tiden. De første munkene som bodde på Utstein kom nok fra Danmark, Storbritannia og Frankrike. På det meste så bodde det nok cirka 30 munker på klosteret. I tilegg bodde det også legbrødre og tjenestefolk på klosteret. Man måtte ha disse folkene på Utstein, da augustinerordenen forbød munkene i å utføre kroppsarbeid. Arbeidsfeltet til munkene var å hjelpe lokalbefolkningen med deres trosliv og deres helse. Munkene reiste rundt for å preke, ta imot skrifemål, holde dåp og utføre begravelser. De var også sin tids leger og de hadde også et eget lite sykehus på klosteret. Inntektene fra jordgodset til klosteret klarte å brødfø cirka 250 personer. Munkene hadde også sin egen kjøkkenhage ved klosteret der de dyrket frem legeurter, planter til blekk for manuskriptene, småplanter og trær, som var blitt hentet fra andre klosterhager i Europa. Men man hadde også hager der man dyrket frukt, grønnsaker, hamp og lin. Legbrødrene hadde ansvaret for disse hagene og de måtte sørge for at klosteret hadde nok av disse produktene hvert år. Munkene hadde et fast opplegg i klosteret. En tredjedel av døgnet skulle brukes til arbeid, en tredjedel til bønn og en tredjedel av døgnet skulle brukes til hvile. Det ble holdt gudstjenester hver tredje time mellom klokken 02:00 og klokken 21:00. Munkene sto langs de kalde veggene i kirkerommet under gudstjenesten.

 

Omkring år 1350 kom svartedauen og Ryfylke ble ganske hardt rammet. Det var nesten ingen mennesker igjen i dette området etter svartedauen. En god del av munkene ble også rammet av denne pesten. Senere kom det også forskjellige sott epidemier. Disse sykdommene medførte i stor nedgang i folketallet og svikt i inntektene til klosteret. Personlig egenrådighet og kirkelig stridighet førte til en væpnet strid mellom biskop Hoskild Hoskuldsen i Stavanger og abbeden på Utstein. Etter en beleiring omkring år 1515 inntok soldatene til biskopen klosteret og førte abbeden med seg til Stavanger, der de satt han i fengsel. Soldatene tømte klosteret for verdier og satte fyr på det. De munkene som ble igjen klarte over tid å få bygget klosteret opp igjen og etterhvert kom livet inn på normalt spor igjen. Omkring år 1528 kom Vincent Lunge på besøk for å legge klosteret under seg og hente ut verdiene. Men det var ikke så mye å hente på det fattige klosteret. Inntektene var ikke så store som før, men munkene klarte seg. Men omkring år 1536 kom sjørøverene Kristoffer, Jens Ryan og Lange Hermann på besøk til Utstein. De angrep klosteret og tok alt av verdi. Deretter seilte de til Stavanger og plyndret prestegården. Reformasjonen omkring år 1537 gjorde også store innhogg på klosteret og dermed var det flere munker som trakk seg tilbake. Omkring år 1539 var det en ny brann på klosteret. Fra omkring år 1537 til omkring år 1665 var Utstein kloster en del av eiendommene til kongen og ni forskjellige lensherrer hadde den gamle kongsgården etter tur. Men det var bare tre av dem som besøkte stedet. Jørgen Daa var en av dem og han bosatte seg her omkring år 1558 med sin familie. Jørgen, som kom fra en dansk adelsfamilie, ble ansatt som lensmann på klosteret. Omkring år 1565 holdt Jørgen dåp for sin sønn Herluf og Anna Kristoffersdatter Tronds var hans gudmor. Jørgen og Anna hadde vært ungdomkjærester i Danmark. Omkring år 1607 valgte Anna å selge sine eiendommer til sin søster Elsa og deretter tilbringte hun resten av sitt liv i en klostercelle på Utstein kloster. Anna døde noen år senere.

 

Omkring år 1623 ble Barbro Bjelland brent som heks. Hun var i tjeneste på Utstein og ble budsendt for å hjelpe en syk kone. Den syke såg at djevelen kom inn i rommet og denne fantasien ble Barbro sin undergang. Kirken i klosteret ble pusset opp på denne tiden og koret fikk nytt inventar. Både altertavlen og prekestolen ble også fornyet med diverse motiver. Mellom år 1660 og år 1670 valgte kong Frederik den tredje av Danmark og Norge å selge Utstein kloster til en gruppe på syv danske adelsmenn. Omkring år 1700 ble klosteret og tilhørende eiendommer solgt videre til Johan Frimann fra Bergen. Hans dattersønn Christopher Garmann, som ble født omkring år 1720 og som døde omkring år 1779, overtok Utstein kloster og hovedgården da han ble fogd i Ryfylke omkring år 1750. Christopher satte i gang en stor ombygging av klosteret og han erstattet en hundre år gammel tømmerfløy mot øst med en murt annenetasje som siden har vært hovedbyggingen på gården. I selve klosteret ble det innredet en sal med malte søyler på veggene. Også befolkningen rundt klosteret satte pris på den nye eieren av Utstein. Helsetjenesten ble mye bedre, det ble importert skotske sauer til Rennesøy for å foredle lokale sauestammer, han prøvde å forby laksegarn fordi det kun var de rike som hadde råd til slike garn, han underholdt med musikk og han startet opp egne spinnerier i Stavanger, slik at man fikk mer inntekter av ullen. Christopher var gift med Cecilia, som på dødsleiet fikk sin mann til å love at han aldri skulle gifte seg igjen. Kilden min nevner ikke noe mer om Cecilia. Han holdt sitt løfte omtrent i 20 år. Men da han sto foran alteret i Stavanger Domkirke med sin 36 år yngre brud fikk han med ett se Cecilia foran seg. Dette ble for mye for han og han døde åtte dager senere. Han ble begravet under gulvet i kirken på klosteret. Fra den dagen ble det sagt at Cecilia vandrer hvileløst gjennom østfløyen på klosteret, iført lange hvite gevanter.

 

Etter at Christopher døde fant man ut at den gamle kongsgården hadde en stor gjeld og dermed ble gården og eiendommene solgt på auksjon omkring år 1779. Johan Garmann den yngre, som var arving etter Christopher, kjøpte gården og en god del av eiendommene omkring år 1779 på auksjonen. Men da Johan døde omkring år 1799, ble en del av eiendommen solgt på auksjon. Men byggningene og mesteparten av eiendommen forble i familien. Senere ble mer jord solgt og og mye av møblene ble solgt til bønder på nabogårdene til Utstein kloster. Men alikevel hadde gården såpass mye eiendom igjen at den ble betraktet som en storgård. Gården gikk i sin helhet i arv fram til omkring år 1930, da man såg seg nødt til å skille ut klosteret med hage fra gården og selge det. Selve gården og eiendommene rundt ble brukt videre innen familien. Omkring år 1859 begynte arkitekt Chr. Christie å undersøke klosteret på oppdrag fra Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkes Bevaring. På grunnlag av disse undersøkelsene gikk man inn for å restaurere koret i kirken på klosteret. Arkitekt Gerhard Fischers gjorde nye undersøkelser omkring år 1930 på Utstein og han anbefalte en gjenreisningsplan for klosteret. Da klosteret ble lagt ut for salg omkring år 1930 valgte en lokal stiftelse å kjøpe bygget og område rundt det. I dag er klosteret åpen for omvisning og man har også gudstjenester, vigsler og konserter der.