TROND ENGELBREKTSSON

Vær obs på at teksten under her er hentet fra den gamle nettsiden og vil fra omkring år 2014 bli oppgradert eller endret, da jeg har funnet mer eller/og nyere stoff. I teksten er det flere linker til andre undersider og disse skal fungerer normalt. Men ikke slik det er beskrevet på infosiden, da det beskriver nettsiden etter at den er blitt oppgradert/fornyet. Linkene åpner en ny underside og man vil komme til toppen av den når man trykker på linken. Bildene, som hørte til denne teksten da det låg på den gamle nettsiden, er ikke blitt flyttet over til denne nettsiden, og hvis man ønsker å se disse bildene må man besøke den gamle nettsiden. Se link (skilt) på startsiden. Trykk på "HOVEDMENY" og deretter på "KILDER", for å se hvilke kilder som er brukt angående denne teksten.

Engelbrekt Gunnarson ble født omkring år 1430/40. Dette fødselsåret er beregnet utfra når barna hans er født, da jeg ikke har noen kilder som nevner Engelbrekt sitt fødselsår. Det første barnet hans ble født omkring år 1450/60 og to av de siste barna hans ble født omkring år 1480 og engang mellom år 1480 og år 1485. Engelbrekt var nok rundt 20 år gammel, da det første barnet ble født og da ville han være mellom 50 år og 55 år gammel da det siste barnet ble født. Engelbrekt, som ifølge to av mine kilder ble født på gården Valstad i Nes på Romerike, var sønn av Gunnar Gunnarsson, som bodde en periode på gården Ullern i Odalen og som døde omkring år 1458 på Hamar. Jeg har kun funnet en kilde som nevner dette forholdet og den samme kilden nevner at Gunnar var sønn av Gunnar Narvesson Hof, som ble født omkring år 1350 på Hof i Toten og som døde omkring år 1430. Denne Gunnar var sønn av Narve Gunnarsson, som ble født på Humrost i Toten og som døde omkring år 1376 på Hof i Toten, og av Sigrid Hallvardsdatter, som ble født på Skeid, Hundvåg i Stavanger. Narve var sønn av Gunnar Brynjulfsson Samsahl, som ble født omkring år 1340 på Brøttum i Hedmarken og som døde omkring år 1399 på Humrost i Toten, og av Ragndid Amundsdatter Humrost, som ble født omkring år 1340 på Humrost og som døde omkring år 1413 på Kumrost i Toten. Sigrid Hallvardsdatter var datter av Hallvard Gunnarsson Torve på Skeid, Hundvåg i Stavanger. Sigrid hadde tideligere vært gift med Asbjørn Torve og hadde datteren Ingebjørg med han. Gunnar Brynjulfsson var sønn av Brynjulf Haraldsson Samsahl, som ble født omkring år 1280 på Samsahl i Ringsaker og som døde omkring år 1348 i Avigon i Frankrike, og av Eline Engebrechtsdatter Lyning, som døde omkring år 1348 i Avigon i Frankrike. Brynjulf var sønn av Harald Klerk Narvesson Samsahl, som ble født omkring år 1260 og som døde omkring år 1348 på Samsahl i Ringsaker, og av N.N. Knivesdatter, som døde på Samsahl i Ringsaker. Eline Engebrechtsdatter Lyning var datter av Engelbrekt Lyning, som døde omkring år 1326 på Orkenøyene. Harald Klerk Narvesson Samsahl var sønn av Narve Tordsson Torleifsrud, som døde på Torleifsrud, på Fåberg i Lillehammer. N.N. Knivesdatter var datter av Knive Kusse-Hamar. Ragndid Amundsdatter Humrost giftet seg på nytt med Tore Brynjulfsson etter at hennes første ektemann Gunnar Brynjulfsson døde omkring år 1399. Ragndid og Tore fikk sønnen Narve, da de bodde på Bjørnstad i Toten. Ragndid Amundsdatter var datter av Amund Skrep Humrost, som døde omkring år 1360 på Humrost i Toten. Hallvard Gunnarsson Torve var sønn av Gunnar Torve. Alt over her er hentet fra en enkel kilde på internett, som Knut Handeland har lagt ut på nettsiden Gencircles.

 

Men det kan også hende at Engelbrekt Gunnarson ble født enten i Odalen eller på Hamar, siden hans far hadde bodd på begge plassene. Engelbrekt hadde et rykte på seg som fredløs futedrepar. Han sto bak drapet på den hensynsløse futen Lasse Skiold, som ble drept omkring år 1497 i Odalen på Østlandet. Engelbrekt, som bodde på Senja omkring år 1497, var på østlandet en periode omkring år 1497 der han deltok i et opprør blant bøndene i Nes Sokn, i Odalen og i Eidsvold Sokn. Bøndene hatet Lasse Skiold og derfor gikk de til opprør mot han. De fikk Engelbrekt til å ta livet av Lasse. Over 200 bønder ble straffet for dette mordet, men Engelbrekt slapp unna uten å bli straffet. Bøndene bestemte seg for å beskytte han og noen av dem var følgende:

 

Jeg har brukt diplom DN XIII 162 her og jeg har skrevet rett av diplomet, uten å ha omskrevet teksten eller å ha prøvd å tolke den. Derfor kan noe av teksten være vanskelig å forstå. Siden det var så mange navn i diplomet, så har jeg valgt å kun ta med en del av navnene og hva de måtte betale, på denne undersiden. Noen av disse ble også halshogget, da de ikke godtok bøtene de fikk. Nessogen [yh: 3]: Torger Jonsson i Vllenshoff iiij lod sylff, Gudman Jensson ibidem vjj marc i kobber oc tyn, Peder Nielsson i Folberg loffwitzman betaleth x lod sylff, Oluff Biørnsson i Nordby loffwitzman klede for ix marc, Frode Lawrisson i Hendnen vj marc i kobber, Tyødstell Biørnsson i Nordby iij marc peninge, Jon Toresson i Opagger loffwitzman (01) bleff aff hwggeth i Aaslo vj lod sylff for hans fæ (02), Jower Biørnsson i Blegstad loffwitzman (01) bleff aff hwggeth i Aaslo (02), Torckell Toresson i Grawe v ib. marc i kobber, Erick i Findestad j quinttin oc iij lod sylff, Askyll Geweligsson i Strom iiij marc i kobber, Tord Jensson i Biercke loffwitzman for then s..ff bleff hwggeth i Aaslo (01) og Halward skrwb ij marc i kopper. Summa lateris kobber xxiii#j sylff xxiij lod oc j quintin penninge xi#j. Odall [yh:15]: Asgwd bleff hwggeth i Aaslo (01) i tawgl j punds kedell (02), Gwnner i Vlderne vij marc i kobber oc iij lod skee, Ewind Jonsson i Gardwig x v #s i kobber oc iij quintin sylffwer (02), Arn Nielsson i Sander Ey (01), Aslag Arnsson i Spiggeseder j quinttin mynne sex lod sylff, Find Arnsson ibidem ij marc i kobber oc ii#j lod sylff, Aslag Olufson i Heden ii#j marc i tyn, Toelloff Torgwlsson i Nordsedder i#j lod sylff (02), Jacob Powellsson i Lekom, Anders Tordsson i Swndby i Nessogen iiij marc i kobber, Habard Sywordsson i Slosstad ij marc oc v #s i tyn og Jower Hogensson i Mo. Summa lateris xiiil lod. Odall [yh:16]: Gwnner Olufsson i Skarer i#j marc i kobber, Lawris Hogensson i Eckornholl v marc oc iiij #s i kobber, Jon Amwndsson i Awlenne #j qwintin mynne end sex lod sylff, Jon Bjørnsson i Krattebøll, Erick Hogensson i Eckornholl, Loden Sywordsson i Holt, Halword Elofsson i Nordsedder, Biørn Tordsson i Olstad v#j marc i kobber, Gisle Gelosson i Semme #j quinttin oc sex lod, Halword Gwllesson i Owle #j quinttin mynne iij lod sylff, Arn Borgersson i Skiølstad i#j pwnd koperkedel (02) facit iij marc og Asle Tordsson i Skiartsede i#j lod sylff (02). Summa lateris xvj lod oc i#j quintin xv marc og iiij #s i kobber. Odall [yh:17]: Peder Helsing i Østegard j marc i kopper (02), Gwenner Ericksson i Medelgard iiij lod oc #j quintin syllf, Torger Klemetsson i Ellingsrød iij marc i kobber, Jon Tordsson i Hwg iij lod sylff, Haskold Jensson ibidem ij lib. marc i penninge, Bent i Nywster i#j i kobber, Seebiorn i Skodom iij marc otte hwide mynne i kobber, Eloff i Dysene iij lod sylff mynnus et #j qwintin, Oluff Botolsson y Litlesedder, Harald Powellsson i Sanness v marc i kopper (02), Swend Alfson i Genufszleen v quinttin sylff (02), Kolbiørn Jonsson i Westegard iij lib. marc i kobber, Tolleff Ennersson i Dysen iij marc og ij #s i kobber og Harald Aslagsson i Kølstad iij marc. Summa lateris xj lod sylff.Odall [yh:18]: Oluff Ylesson i Skywlestad i #s oc iij marc i kobber, Jon Ewindsson fra Byrgen j quinttin mynne iij lod sylff, Tolleff Botolsson i Wesby iij marc i kobber (02), Oluff Odensson i Swndby ij marc oc otte alb. i tyn, Anders Jensson i Rudj sex marc i kobber, Nielss Andersson i Ostemwnd iiij marc i kobber og Etter Ywersson i Aarnstad vij lod et quintin mynne.(01): Ble fjernet senere. (02) Ble tilskrevet senere med et annet blekk.

 

Det var Hans som var konge på denne tiden i både Danmark og Norge. Etter opprøret reiste nok Engelbrekt opp igjen til gården sin på Senja, der han døde etter år 1500. Grunnen til at Engelbrekt deltok i dette opprøret var nok fordi at han kom opprinnelig fra dette området og derfor hadde en del slekt i Nes Sokn på Romerrike, som han gjerne ville hjelpe. Engelbrekt hadde nok også stått bak drapene på andre futere i Norge før omkring år 1497, da han allerede omkring år 1450/60 hadde reist fra østlandet til vestlandet. Dette var en ganske lang reise for en ung mann og det var nok ikke uten grunn at han reiste så langt. Men jeg har til nå ikke funnet noen kilder som bekrefte at han drepte noen futer før omkring år 1497. Men han hadde et rykte på seg som futedrepar, og derfor kan man gå utfra at han hadde drept flere futer enn bare Lasse Skiold. En enkel kilde nevner at Engelbrekt ble adlet i sin tid av kong Christian den første, som var konge av Danmark og Norge fra år omkring 1448 til omkring år 1481. Fire av kildene mine, som omhandler Engelbrekt, beskriver tre forskjellige bosteder, der Engelbrekt skal ha bodd. Den ene plassen er gården Valstad på Nes Sokn i Romerrike, som ligger på østlandet, den andre plassen er på gården Seim i Kvinnherrad, som ligger på vestlandet, og den siste plassen er Trondenes i Senja, som ligger i Nord-Norge. Det kan hende at han også bodde på andre gårder i Norge i perioder av sitt liv, men jeg har ikke noen kilder som kan bekrefte det. En mulig forklaring på at Engelbrekt ofte reiste langt når han flyttet, var nok fordi at myndighetene var på jakt etter han. Engelbrekt ble jo beskrevet som en fredløs futedrepar. Gunnar Gunnarsson, som er beskrevet lenger oppe, hadde også sønnene Saxe Gunnarsson, som var dekanus ved domkapitlet i Nidaros ( Trondheim ), og Aslak Gunnarsson, som var kannik ved domkapitlet i Nidaros.

 

Jeg har bare funnet en kilde som omhandler forholdet mellom Gunnar, Saxe og Aslak. Men flere andre kilder bekrefter at Saxe, Aslak og Engelbrekt var brødre. En kilde skriver at omkring år 1500 reiste brødrene Engelbrekt, Saxe og Aslak på pilgrimsferd i sammen med sine ektefeller. Saxe var også med på å hjelpe Olav Engelbrektsson, som var sønn av Engelbrekt, med å starte på utdanningen sin. Kildene mine skriver ikke så mye om brødrene Saxe og Aslak. Det eneste jeg har funnet er at Saxe ble på født på gården Ullern i Odalen og døde omkring år 1500/05 i Trondheim, mens broren Aslak hadde sønnen Trond Aslaksson Køln. Engelbrekt Gunnarson bodde først på gården Valstad i Nes ifølge to av kildene mine. Det kan også hende at det var her han ble født. Men stedene Hamar og Odalen blir også nevnt som fødested for Engelbrekt. Les mer om dette lenger oppe. Kildene mine nevner ingenting om at han var gift og hadde barn på gården Valstad. De skriver kun at han bodde der, uten å nevne noen årstall på dette. Omkring år 1450/60 blir Engelbrekt nevnt i to forskjellige kilder at han bodde på gården Seim i Kvinnherrad og at han her fikk sønnen Trond omkring år 1450/60. De to kildene nevner ikke hvem det var som var moren til Trond. En teori, framsatt av Rolf Scheen omkring år 1943, går ut på at Cecilia Mortensdatter Randa var mor til Trond og derfor har jeg valgt å bruke henne videre på denne undersiden. Engelbrekt og Cecilia var nok kun truforlova med hverandre, da Cecilia fødte sønnen Trond. En kort tid etter fødselen reiste Engelbrekt bort fra Seim og han bosatte seg på Trondenes i Senja, der han giftet seg omkring år 1475/80 med Jorunn fra Trondenes. Siden Cecilia senere giftet seg med Sigurd Matsson fra Ænes i Kvam, så kan mye tyde at Engelbrekt ikke var gift med Ceilia, men at de to kun var truforlova med hverandre, siden de begge to omtrent på samme tiden giftet seg med andre på hver sin kant av Norge.

 

I følge noen nyere kilder som jeg har funnet skal en person ved navn Cecilia Torgilsdatter, født omkring år 1485 på Aga i Ullensvang, ha vært gift med Sigurd Matsson på Seim. Sigurd ble født omkring år 1430 og han døde omkring år 1500. Cecilia ble senere gift med Tore Sæbjørnsson på Talgje på Sjernarøy. Tore ble født omkring år 1470 og han døde omkring år 1563. Han er nevnt omkring år 1519 og omkring år 1563. Cecilia er nevnt omkring år 1519 og omkring år 1536. Foreldrene hennes var Torgil Vikingson, som var født omkring år 1430 på Aga og som døde omkring år 1496, og Gudrun Ormsdatter, som var født omkring år 1445 på Lydvo. En kilde mener at Cecilia Torgilsdatter ble født omkring år 1497. Men dette er nok feil. Hennes far døde omkring år 1496 og da var han 66 år gammel. Cecilia og Tore fikk barnet Sæbjørn omkring år 1510. Etter å ha lest det nye kildestoffet mener jeg at Cecilia Torgilsdatter fra Aga og Cecilia Mortensdatter fra Randa var to forskjellige personer på bakgrunn av årstallene på de forskjellige personene. Cecilia Torgilsdatter ( omkring år 1485 - omkring år 1536 ) var gift med Tore Sæbjørnsson ( omkring år 1470 - omkring år 1563 ) og Cecilia Mortensdatter ( nevnt omkring år 1450/60 ) var gift med Sigurd Matsson ( omkring år 1430 - omkring år 1500 ). I tillegg kan jeg nevne at Engelbrekt Gunnarson ble født omkring år 1430/40 og døde omkring år 1500/05. Les mer om Sigurd og Cecilia lenger nede på denne undersiden.

 

En annen ting som kan være med på å bekrefte at Engelbrekt Gunnarson var faren til Trond, er at flere kilder nevner at erkebiskopen Olav Engelbrektsson var i slekt med Kristoffer Trondson, som var sønnen til Trond. Et diplom fra denne tiden (diplom. Norw.7.789 og diplom. Norw.8.589-97 ) skriver at Olav var onkelen til Kristoffer. Dermed er det mye som tyder på at Olav Engelbrektsson og Trond var halvbrødre. Olav ble født på gården Trondenes i Senja omkring år 1480 og Engelbrekt, som var faren til Trond, bodde også på gården Trondenes i Senja omkring år 1480. Se også lenger nede på denne undersiden. Men det også hende at kildene har misforstått diplomene. I følge noen kilder så var Olav gift med Maren Pedersdatter Schanke fra Jemtland, som låg i Norge på denne tiden. I dag ligger Jemtland i Sverige. Maren var søskenbarnet til domprovst ( Dekanus ) Knut Pedersson, som var far til Karen ( Karine ) Knutsdatter, som var gift med Kristoffer. På den måten ble Olav i slekt med Kristoffer via sin hustru og Kristoffer sin hustru. Det kan jo være dette diplomene mente. Men det mest sansynlige er nok at Olav var onkelen til Kristoffer, som nevnt i avsnittet over her. Hvis Olav var gift med Maren, så var Olav i slekt med både Kristoffer og hans hustru Karen.

 

Ceilia levde nok alene i noen år med sønnen sin på gården Seim i Kvinnherrad, før hun giftet seg med Sigurd Matsson fra Ænes i Kvam. På denne tiden var en skam å ha barn uten å være gift og derfor valgte nok Ceilia å være for seg selv på gården Seim, som hun nok hadde arvet. Men tilslutt så møte hun Sigurd og giftet seg med han. Sigurd hadde vært gift tideligere, før han møtte Ceilia. Et skifte etter Cecilia nevner Sigurd og at hun var hans andre kone. Sigurd Matsson ble født omkring år 1430 på gården Ænes i Kvam og han døde på gården Seim i Kvinnherrad omkring år 1500. Noen kilder skriver at det var Sigurd som var faren til Trond. Men dette er nok feil. Sigurd var nok bare stefaren til Trond. Jeg vet ikke om Sigurd og Cecilia fikk barn, da kildene mine ikke nevner noe om dette. Derfor tyder det meste på at Ceilia kun hadde et barn og at det var Engelbrekt som var faren til barnet. Les mer om Engelbrekt og hans liv på Trondenes i Senja lenger nede på denne undersiden.

 

1. Trond Engelbrektsson ble født engang mellom år 1450 og år 1460 på gården Seim i Kvinnherrad. Han døde engang mellom år 1510 og år 1514 på gården Seim, der han bodde i hele sitt liv. Omkring år 1500 ble Trond nevnt i et skifte, som var etter hans stefar Sigurd Matsson, som døde omkring år 1500. Trond ble gift med Karen Toresdatter Kold omkring år 1489/90. Karen ble født omkring år 1460 på gården Nessa i Nedstrand i Ryfylke og hun levde fremdeles omkring år 1540 på Ænes i Kvinnherrad. Karen giftet seg på nytt med Fartegn Matsen, etter at Trond døde. Karen og Fartegn bosatte seg på gården Ænes i Kvinnherrad. Karen og Trond bodde på gården Seim der de fikk fire barn.

 

A. Kristoffer Trondson ble født omkring år 1500/01 på gården Seim i Kvinnherrad og han døde omkring år 1565 i Danmark. Han arvet gården Seim etter sin far.

 

B. Eline Trondsdatter ble født på gården Seim i Kvinnherrad. Hun flyttet til Stange i Hedmark og giftet seg med Guttorm Dalesson Frang, som ble født mellom år 1510 og år 1515. Han er nevnt omkring år 1540. Guttorm hadde søsteren Sigrid, som også bodde på Frang. Eline og Guttorm bosatte seg på gården Frang i Stange i Hedmark, som Guttorm hadde arvet etter sin far Dale Sjaundsson, som var væpner. Paret fikk to kjente barn.

 

B1. Trond Guttormsen.

 

B2. Karen Guttormsdatter ble født omkring år 1535.

 

C. N.N. Trondsdatter ble født omkring år 1489/90. Hun giftet seg med Gunnar Gjurdson, som ble født omkring år 1473 på Haddeland i Mandal og som døde omring år 1520. Gjurd Olavsson, som ble født omkring år 1439, og Allaug Gundersdatter var foreldrene til Gunnar. N.N og Gunnar bodde på Sodeland i Mandal, der de fikk tre barn.

 

C1. Ingerid Gunnarsdatter, som ble født omkring år 1500, giftet seg med Gunnbjørn Bjørnson og de fikk et barn.

 

C2. Gjurd Gunnarson, som ble født omkring år 1506, giftet seg med N.N. og de fikk fire barn. Barnet Siri Gjurdsdatter ble født omkring år 1550.

 

C3. Nils Gunnarson, som ble født omkring år 1500, giftet seg med Gudrun Nilsdatter.

 

D. Magdalena Trondsdatter ble født omkring år 1500/01 og hun døde før år 1540. Hun giftet seg omkring år 1533/34 med Laurits Johannesen, som var født omkring år 1500 på gården Valen i Kvinnherrad. Laurits giftet seg på nytt med Anna Fartegnsdatter, etter at Magdalena døde. Anna var halvsøsteren til Magdalena. Laurits døde omkring år 1563. Magdalena og Laurits bodde på gården Valen i Kvinnherrad, der de fikk to barn.

 

D1. Magdalena ble født omkring år 1534 og hun døde omkring år 1564/65.

 

D2. Karen ble født omkring år 1535/36.

 

Engelbrekt Gunnarson ble nevnt på Trondenes i Senja mellom år 1480 og 1500 av to forskjellige kilder, som jeg har brukt i mitt arbeid. Se også lenger oppe på denne undersiden. Engelbrekt bodde på gården Trondenes frem til sin død omkring år 1500/05. Men de to kildene er ikke enig om hvem det var, som giftet seg med Engelbrekt på Trondenes. Den ene kilden skriver at hans kone var Margrethe Oeden, datter av N.N. Biercheland. Men kilden nevner ikke hvor hun kom fra. Den andre kilden skriver at det var Jorunn fra Trondenes, som var konen til Engelbrekt. Jeg selv vil satse på at det var Jorunn som var hans kone, siden hun er nevnt på Trondenes. En av sønnene til Engelbrekt fikk navnet Gunnar og han var nok oppkalt etter sin farfar. På denne tiden var det normalt at de to første sønnene i et ekteskap ble oppkalt etter sine bestefedre. I følge mine kilder så hadde Engelbrekt og Jorunn fem barn og alle var gutter. Dermed kan en av de fire andre sønnene være oppkalt etter sin morfar. Men dette er selvsagt en ren gjettning fra min side bassert på opplysningene i mine kilder. Engelbrekt og hans kone bodde på gården Trondenes, der de fikk sju kjente barn.

 

2. Gunnar Engelbrektsson var kannike ved Oslo domkapittel fra omkring år 1516 til år omkring 1529. Gården Ljodgata i Hovin sogn i Jessheim i Romerike lå omkring år 1516 til hans stilling. Gunnar var en av biskop Hans Rev sine medarbeidere. Les mer om Hans på undersiden om erkebiskopen på denne nettsiden. I et brev til erkebiskopen Olav Engelbrektsson blir Olav beskrevet som "kjære bror" av Gunnar, som er med å bekrefte slektsforholdet mellom de to. Gunnar fikk et ordensbrev omkring år 1517 av Hans Pedersson, prior for Oslo domonikanerkloster, og ble dermed delaktig i ordens velgjerninger og så videre. ( DN XXI nr. 724 ). Gunnar, som nok ble oppkalt etter sin farfar, kan ha vært det elstde barnet til Engelbrekt og Jorun pågrunn av sitt fornavn. Men jeg har ingen kilder som kan bekrefte det og det er heller ingen kilder som nevner at Gunnar var gift og hadde barn.

 

3. Aslak Engelbrektsson overtok gården Trondenes i Senja etter sin far, som døde omkring år 1500/05. Noen kilder skriver at Aslak bodde på gården Trondenes i Kvinnherrad. Men dette er nok feil. Faren hans hadde gården Trondenes i Senja og det var nok denne gården Aslak overtok. Aslak var setesvein, som betydde at han hadde ansvaret for kirken sin økonomi på det stedet der han bodde. Aslak hadde også bodd på Elgsnes. Omkring år 1533 bodde Aslak i Trondheim, der han var rådmann. Han deltok på det store riksmøte i Trondheim omkring år 1533, som ble holdt av hans bror erkebiskopen Olav Engelbrektsson, som også var leder på møte. Andre deltakere var biskopen Haskold i Stavanger, biskopen Mogens i Hamer, biskopen Hans Rev i Oslo, Vincent Lunge, Nils Lykke, lensherren Eske Bille på Bergenshus, Claus Bille fra Båhus, væpneren Johan Kruckow, lagmannen Olav Vigfastsson i Trondheim frostating, lagmannen Guttorm Nielsson i Bergen gulating, lagmannen Hans Bagge i Steigen Hålogaland, lagmannen Niels Clausson Grønn i Stavanger, Finn Hansson og Håkon på Egga. Det kan ha vært flere som deltok på dette riksmøtet, men de er ikke nevnt i den kilden som jeg har brukt her. Aslak var også handelsmann og han må ha gjort det godt. Med 78 lodd sølv i tiendepenger var han den neststørste skatteyter nord for Bergen. I kilden ( DN XVI nr. 557 ) blir han nevnt i Trondheim omkring år 1535 sammen med 2 lagmenn og 2 væpnere. Kildene mine nevner ingenting om han var gift.

 

4. Olav Engelbrektsson ble født omkring år 1480 på gården Trondenes i Senja og han døde omkring år 1538 i Nederland.

 

5. Halvard Engelbrektsson ble født omkring år 1480/85 på gården Trondenes i Senja. Et par kilder skriver at han var ridder og hadde en datter. Men moren til datteren blir ikke nevnt i kilden.

 

A. N.N. Halvardsdatter ble født omkring i år 1510/20 på Trondenes i Senja. Hun ble gift med Johan Trygge, som var født omkring år 1510. Han blir beskrevet som en adelsmann fra Senja i en av mine kilder. En annen kilde som jeg har brukt skriver at N.N. Halvardsdatter var datter av Halvar Ingebrigtsen, uten å nevne noe mer om han. Men dette er nok feil. De andre kildene som jeg har brukt her skriver at hun var datter av Halvard Engelbrektsson. N.N. Halvardsdatter og Johan bodde på Senja, der de fikk et kjent barn.

 

A1. Hans Johansen Trygge ble født omkring år 1550 på Senja og han døde omkring år 1599 på Verdal i Nord-Trøndelag. I følge en enkel kilde så var han adelsmann. Hans var først prest i Stjørdal og senere ble han sogneprest på Ytterøy. Omkring år 1578 giftet han seg med N.N. Hansdatter Helsing, som ble født omkring år 1560/62 og som døde omkring 1578/79. Hun var datter av Hans Helsing. Hans Johansen og N.N Hansdatter fikk kun et barn og det var Ellen Hansdatter, som ble født omkring år 1578. Hun ble gift med Roald Andersson på Alstadhaug omkring år 1599. Roald var sønn av Anders Alstadhaug, som var kirkeskriver i Innherred, og av Gunhild. Man vet også at Roald var barnebarn av Marit Bjelke og Mogens Vernesen Svale. Men jeg vet ikke om det er Anders eller Gunhild som er barnet til Marit og Mogens. Senere ble Hans Johansen Trygge gift med Elen Christophersdatter, som ble født omkring år 1560/62. I dette ekteskapet fikk Hans 5 barn. En kilde antyder at noen av disse barna ble født i det første ekteskapet, mens andre kilder mener at Hans kun hadde 1 barn i det første ekteskapet og det var Ellen. Roald, som giftet seg med Ellen, omtaler Elen Christophersdatter i et skifte som hans hustrus stemor. Et av barna i det andre ekteskapet var datteren Anna Hansdatter, som ble født omkring år 1580. Hun giftet seg med Jens Johan Augustus Andersson på Alstadhaug. Jens var broren til Roald, som er nevnt i avsnittene over her. Jens ble innskrevet som student i Rostock omkring år 1554 og senere ble han sogneprest på Ytterøy. Han døde omkring år 1599 i Verdal.

 

6. Torstein Engelbrektsson er nevnt i år 1533 som den tredje setesvein i lenet Tromsen. Jeg har bare funnet en kilde som bekskriver Torstein og derfor er det ikke sikkert at han var et av barna til Engelbrekt Gunnarson. Men den samme kilden skriver også at Aslak Engelbrektsson var en av de andre setesveinene i lenet Tromsen på samme tiden som Torstein og derfor kan mye tyde på at de to var brødre.

 

7. N.N. Engelbrektsdatter. En nyere kilde som jeg har funnet skriver at erkebiskopen Olav Engelbrektsson hadde to søstre. Den samme kilden skriver at den ene søsteren hadde et barn med Tarald, som hun nok var gift med. Men kilden skriver ingenting om hvor de bodde.

 

A. Gaute Taraldsson ble utdannet ved det erkekatolske universitetet i Køln sammen med sitt søskenbarn Kristoffer Trondson. Gaute ble henrettet omkring år 1537 ifølge listen over forræderiske båtsmenn.

 

8. N.N. Engelbrektsdatter. En nyere kilde som jeg har funnet skriver at erkebiskopen Olav Engelbrektsson hadde to søstre.