ERIK ORMSSON

Vær obs på at teksten under her er hentet fra den gamle nettsiden og vil fra omkring år 2014 bli oppgradert eller endret, da jeg har funnet mer eller/og nyere stoff. I teksten er det flere linker til andre undersider og disse skal fungerer normalt. Men ikke slik det er beskrevet på infosiden, da det beskriver nettsiden etter at den er blitt oppgradert/fornyet. Linkene åpner en ny underside og man vil komme til toppen av den når man trykker på linken. Bildene, som hørte til denne teksten da det låg på den gamle nettsiden, er ikke blitt flyttet over til denne nettsiden, og hvis man ønsker å se disse bildene må man besøke den gamle nettsiden. Se link (skilt) på startsiden. Trykk på "HOVEDMENY" og deretter på "KILDER", for å se hvilke kilder som er brukt angående denne teksten.

Omkring år 1526 bodde Erik Ormson hos den katolske biskopen Hoskild Hoskuldsen i Stavanger. Han var der for å få beskyttelse mot Vincent Lunge, som var på jakt etter han. Vincent ville ha Erik inn for retten, fordi befolkningen i Vik, Ladvik og Årdal i Sogn hadde klaget på han. De mente at Erik, som var fut omkring år 1526 i disse områdene, behandlet dem meget dårlig og krevde høye skatter. Da Erik fikk vite at høvedsmannen Vincent ville ha tak i han, søkte han tilflukt i Stavanger hos sin slektning Hoskild, som var biskop i Stavanger. ( DN IX nr. 572 ) Vincent sendte et brev til erkebiskopen Olav Engelbrektsson der han klaget på Erik, som befant seg i Stavanger. Men Olav valgte sammen med Johan Kruckow, som også var fut og hadde store områder under seg i Sogn, å støtte Erik og dermed ble det ingen rettsak. Biskop Hoskild var omkring år 1515 i konflikt med abbeden på Utstein kloster. Les også mer om Hoskild Hoskuldsen lenger nede på denne undersiden. Erik Ormsson var sønn av Orm Eriksson, som ble hengt omkring år 1521 i Bergen pågrunn av et skatteopprør på Bjelkerørtinget i Bergensleden omkring år 1518. Det var bønder fra Ryfylke og Hordaland som gjorde opprør pågrunn av de tunge skattene og de ble ledet av Orm, som ble angitt av Jon Eilivsson, som ble tatt til fange da han reiste til kongen for å klage på skattene. Orm Eriksson begynte sin karriere som lagrettsmann omkring år 1490 i Ryfylke og omkring år 1497 ble han borger i Stavanger. Senere ble han også borgermester i denne byen. Men omkring år 1521 var det slutt. Jørgen Hansson, som var skriver i Bergenhus, sendte en ekspedisjon til Stavanger for å pågripe Orm omkring år 1521. Eiendelene og løsøret etter Orm ble fordelt mellom kongenmakten og Astrid, som var enken etter Orm. Orm etterlot seg sølvtøy, som veide 496,5 lodd, og gullsaker, som veide 8,5 lodd. Det var Christian den andre som var konge på denne tiden.

 

Bøndene, som hadde deltatt i opprøret, slapp heller ikke unna sin straff. Jørgen Hansson reiste rundt med soldater fra gård til gård i Ryfylke og i Hordaland og tvang bøndene til å betale høye skatter. Orm Eriksson, som var født omkring år 1450, var gift med Astrid Ormsdatter, som var født omkring år 1455. Hun var datter av Orm Ivarsson og Gyrid Bårdsdatter. Orm Ivarsson er nevnt omkring år 1455 - 1472 på Lydvo i Voss og omkring år 1466 - 1472 er han også nevnt som lagrettsmann på Voss. Ivar Ormsen og Ingerid Ormsdatter på Voss var søskene til Astrid. Brev fra omkring år 1538, fra omkring år 1571 og fra omkring år 1572 nevner at alle tre barna ble født på Voss. Ingerid Ormsdatter bodde omkring år 1537 på Lydvo og hun eigte også mange andre gårder i Voss. Hun og hennes datter Gyrid er i gamle kalvskinnbrev blitt beskrevet som odelskvinner og adelskvinner. Omkring år 1521 var Ingerid den største skatteyteren i Voss. Gjert Miltzow skrev følgende i sin prestehistorie: Ivar Ormsen var sokneprest på Voss og domherre i Bergen omkring år 1484 og omkring år 1496. Det ser ut som om han var av adelig ætt. Gyrid Bårdsdatter hadde også vært gift med Asbjørn Gran på Meløen i Helgeland. Gyrid og hennes søster Herborg holdt skifte mellom seg omkring år 1497. Der ble det delt en mengde gårder og gårdsparter i Hardanger og noen i Ryfylke, samt gården Bratte på Shetland. Orm Eriksson og Astrid Ormsdatter bodde i Stavanger og de hadde sønnen Erik, som ble født omkring år 1475. Erik Ormsson ble boende i Stavanger og omkring år 1529 søkte han om å bli lagmann i Stavanger. Men lensherren Eske Bille ( Esge Bilde ) ville ikke godta denne søknaden, da han var redd for at det ville bli mer uro blant folk vist lagmannen var norsk. Derfor var det en danske som fikk denne jobben. Eske nevner også i et brev at Erik er i slekt med biskop Hoskild Hoskuldsen i Stavanger. Les mer om Hoskild på denne undersiden. Erik flytter senere til Stord og der gifter han seg med Kristina Torsteinsdatter, som var født omkring år 1480 på Stord. Hun døde før år 1550. Hun stammet fra smør ætta. Hennes foreldre var Torstein Asjellsson og Kristine Andersdatter. Gjenom sin kone arvet Erik en mengde jordgods etter jomfru Magdalena Olavsdatter Bagge fra Hatteberg. Med sin hustru fikk Erik også gårdene Vatne og Valvatne på Stord. Erik hadde omkring år 1523 vært på herredagen i Roskilde og der fikk han et oppreisningsbrev ( vernebrev ) av kong Frederik den første. Via dette brevet ble han forenet med kornens gård på Tjore i Jæren på livstid og helt avgiftsfritt. Erik hadde også gårde Hana. Erik døde omkring år 1564 og Kristina døde omkring år 1545/50. Erik ble gravlagt i domkirken i Bergen. Erik og Kristina bosatte seg på gården Vatne på Stord, der de fikk tre barn.

 

1. Elin Eriksdatter Orm, som ble født omkring år 1541 og som døde omkring år 1609, giftet seg med Jon Gautesson, som døde omkring år 1578. Han var sønn av Gaute Ivarsson, som er nevnt omkring år 1512 og omkring år 1550 på Valen i Kvinnherrad. Elin stevnet Otto Tomasson Oring Otto Tomasson Oringomkring år 1589. Elin og Jon bodde på gården Sveen i Sveio, der de fikk åtte barn.

 

A. Erik Jonsson Orm, som ble født omkring 1559 og som døde omkring år 1646/48, var gift med Susanna Pedersdatter, som vistnok var datter av en prest. Erik, som stammet fra en adelsfamilie, mistet sin adel da han giftet seg med ei prestedatter. Da Erik hadde adelstittel hadde han lånt 50 riksdaler av sin svoger Laurits Holst. Disse pengene ble brukt til utrustning av hans soldater, som var blitt sendt til Svinesund for å forsvare Norge mot svenskene. Erik arvet gården Brandvik på Huglo etter sine foreldre og han bodde der fra omkring år 1590 til omkring år 1610. Omkring år 1610 flytter Erik til gården Aadland på Stord, som han har byttet til seg fra sitt søskenbarn Samson Lauritsen, som overtok gården Brandvik. Erik bodde på Aadland med sin kone frem til sin død omkring år 1646/48. Erik og Susanna hadde sju barn.

 

A1. Jon Eriksson.

 

A2. Peder Eriksson, som var født omkring år 1603 og som døde omkring år 1683, var gift med Anna Olsdatter fra Hagland. De hadde fem barn. Bernt Orning stevnet Peder omkring år 1648 angående bygselen av halvparten av gården Lunde, som Peder hadde arvet etter sin far Erik. Bernt mente at Erik ikke hadde krav på gården Lunde etter at han mistet adeltittelen og dermed hadde heller ikke Peder rett på gården. Men Bernt tapte denne saken og han måtte også omkring år 1649 betale for saksomkostningene på denne saken. Samme året ble Bernt stevnet for å ha tatt cirka 120 vinterlass med ved fra gården til Peder. Bernt ble dømt til å betale for denne veden.

 

A3. Karen Eriksdatter døde omkring år 1646.

 

A4. Elin Eriksdatter giftet seg med Lauritz Vuiesson på Totland.

 

A5. Margrete Eriksdatter, som var født omkring 1602, hadde barnet Anders Akselsson med Aksel Andersson Mowat, som var født omkring 1592 og som døde omkring 1661 på Hovland. Sønnen Aksel ble født omkring år 1620/21 og han døde omkring år 1705/06. Margrete giftet seg senere med Jeronymus Jørgensson Agdesten og de to fikk to barn.

 

A6. Sara Eriksdatter giftet seg med Hans Hatleseter.

 

A7. Magdalena Eriksdatter giftet seg med Jacob Hystad.

 

B. Mats Jonsson, som døde omkring år 1608/09, var gift med Alis Torsteinsdatter fra Børøy på Bømlo. Hun var datter av Torstein Olsson, som døde omkring år 1606, og av N.N. Lauritsdatter. Mats og Alis bodde på gården Sveen i Sveio der de fikk fem barn.

 

B1. Herborg Matsdatter giftet seg med Johannes Knutsson, som var født omkring år 1590 og som døde omkring år 1656. De to bodde på gården Øvre Haugo på Karmøy. Dette var nok hjemgården til Johannes. De hadde tre barn.

 

B2. Erik Matsson.

 

B3. Magdalena Matsdatter.

 

B4. Anna Matsdatter.

 

B5. Nils Matsson, som ble født omkring år 1595 og som døde omkring år 1670, var gift med N.N. De to bodde på Sæbø på Karmøy, der de fikk fire barn.

 

C. Gaute Jonsson.

 

D. Sverke Jonsson.

 

E. Kirsten Jonsdatter.

 

F. Gro Jonsdatter.

 

G. Margrethe Jonsdatter.

 

H. Berete Jonsdatter, som døde omkring år 1600, var gift med Oluf Germundsson. En kilde nevner at de skal ha bodd på gården Håland i Vikedal, men at de ikke hadde barn.

 

2. Erik Eriksson Orm, som var født omkring 1530 og som døde omkring år 1564, giftet seg med Magdalena Kristoffersdatter Tronds, som var født omkring år 1535/36 og som fremdeles levde omkring år 1614.

 

3. Anna Eriksdatter Orm giftet seg med Jon Guttormsson, som døde omkring år 1567. Han var den første lutherske biskopen i Stavanger fra omkring år 1541 til omkring år 1557. Men han syntes at det var meget vanskelig å innføre den nye læren blant folk og derfor gikk han av omkring år 1557. Samme året ble han utnevnt til kannik og sogneprest ved domkirken i Stavanger. Den gamle katolske læren ble fjernet ved reformasjonen av Norge omkring år 1536 og samtidig ble de fleste norske kirkene plyndret for sitt gods. Folk likte ikke dette og såg ned på den lutherske læren. Derfor sluttet folk med å gå i kirken og betale sin skatt til kirken. Den siste katolske biskopen i Stavanger, som bar navnet Hoskuld, var over 70 år gammel da han ble avsatt. Han ble ført opp til fangenskap i Bergenhus i Bergen omkring år 1537/38 av Tore Røed.