NIDAROSDOMEN

Vær obs på at teksten under her er hentet fra den gamle nettsiden og vil fra omkring år 2014 bli oppgradert eller endret, da jeg har funnet mer eller/og nyere stoff. I teksten er det flere linker til andre undersider og disse skal fungerer normalt. Men ikke slik det er beskrevet på infosiden, da det beskriver nettsiden etter at den er blitt oppgradert/fornyet. Linkene åpner en ny underside og man vil komme til toppen av den når man trykker på linken. Bildene, som hørte til denne teksten da det låg på den gamle nettsiden, er ikke blitt flyttet over til denne nettsiden, og hvis man ønsker å se disse bildene må man besøke den gamle nettsiden. Se link (skilt) på startsiden. Trykk på "HOVEDMENY" og deretter på "KILDER", for å se hvilke kilder som er brukt angående denne teksten.

Omkring år 1035 satte man opp et trekapell omtrent over der man mente at Olav den Hellige låg begravet. Kong Olav II ble drept i slaget ved Stiklestad omkring år 1030 og han ble begravet i Trondheim omkring år 1031. Han fikk også tittelen Olav den Heillige. Han var konge i Norge fra omkring år 1015 til omkring år 1028. I dag er det domkirken sitt høyalter som står omtrent over graven til Olav der kapellet sto. Mellom år 1070 og år 1090 ble det lille trekapellet revet og erstattet av den første domkirken av stein, som ble bygget engelske håndverkere på oppdrag av Olav III Kyrre Haraldsson, som var konge i Norge fra omkring år 1067 til omkring år 1093. Olav fikk også bygget opp en kristkirke av tre i Bergen og han begynte også på byggingen av en stor kristkirkeav stein i Bergen. Det var også Olav som grunnla Bergen omkring år 1070. Da han døde omkring år 1093 ble han gravlagt i den lille kristkirken av tre. Den nye domkirken i Trondheim ble også omtalt som en kristkirke og var den største kirken i Norge på denne tiden.

 

Omkring år 1152/53 ble Norge skilt ut fra resten av Norden og fikk dermed sin egen kirkeprovins med Nidaros som hovedsete. På denne tiden var Olavdyrkelsen ganske stor og det var nok derfor man valgte Nidaros til hovedsete for de norske kirkene. De to første erkebiskopene i Norge, Jon og Øystein, fant fort ut at kirken i Trondheim var alt for liten. Det var ganske stor tilstrømming av pilgrimmer hvert år som ville inn i kirken og se olavsskrinet, som sto over høyalteret i kirken. Dermed gikk man i gang med å gjøre kirken mye større. Man fikk opp engelske håndverkere, som begynte på det store arbeidet. Tverrskipet, kapittelhuset og litt av skipet var ferdig da man måtte innstille arbeidet etter at erkebiskop Øystein måtte dra i eksil i England omkring år 1180. Omkring år 1183 fikk erkebiskop Øystein lov til å vende hjem til Trondheim og med seg hadde han noen ider på hvordan kirken burde se ut. Man fikk tak i håndverkere fra Vest-Frankrike, som på denne tiden tilhørte det engelske kongeriket, og dermed var arbeidet i gang igjen. Over helgengraven ble det bygget et åttekantet høykor, en oktogon med hevet middtrom. Stilen var tidelig-gotisk, som var populært i Frankrike. Oktogon sto ferdig omkring år 1210/1220 og deretter begynte man på å reise opp et nytt langkor, som erstattet den siste delen av Olav Kyrre sin kristkirke. Se lenger oppe på denne undersiden. Koret var ferdig omkring år 1240. Koret ble bygget opp i engelsk tidelig-gotisk stil. Over lengre tid hadde man planlagt å utvide skipet på domkirken og arbeidet med dette var delvis påbegynt. Da koret var ferdig omkring år 1240 begynte man på igjen med å bygge ut skipet. Erkebiskop Sigurd la ned grunnsteinen til vestfronten omkring år 1248 og fasaden mot vest ble flankert med to tårn. Denne fasaden dannet en sammenhengende skjermvegg med tre rekker med skulpturer. Selve skipet ble også bygget etter engelske forbilder. Byggingen av skipet var ferdig omtrent år 1300.

 

Omkring år 1328 ble domkirken hardt rammet av en brann der alt treverk brant opp. Dette gjaldt både taket og inventar. Dermed ble det satt i gang store restaureringsarbeider på kirken og spesielt på oktogonen. Men omkring år 1432 var det en ny storbrann i kirken og man prøvde også denne gangen å få restaurert kirken. Men da kirken brant på nytt omkring år 1451 hadde man så lite penger at man kun restaurerte det som var viktig, slik at kirken kunne brukes på en normal måte. Omkring år 1531 brant nesten hele Trondheim by ned til grunnen og også domkirken ble et offer for denne brannen. Erkebiskopen Olav Engelbrektsson brukte opp det som han hadde av midler til å få gjenoppreist kirken så godt som han kunne. Denne gangen var skadene på kirken så omfattende at man måtte gjøre noe drastiske inngrep i kirken for å få den opp igjen. Men Olav prøvde også å priotere de fattige i Trondheim, som hadde mistet alt etter brannen. Derfor ble det ikke så mye penger til kirken. Derfor valgte man kun å bygge tak over koret. Det store skipet ble liggende som en stor ruin. Omkring år 1537 kom den store reformasjonen til Norge og dermed mistet kirkene i Norge alt det de eigte av verdi. Dermed kunne man se langt etter penger til å få bygget opp domkirken i Trondheim igjen.

 

Omkring år 1708 var det en ny storbrann i domkirken og nå var det kun murene som sto igjen. Dermed ble det bestemt at kirken måtte bygges opp igjen på de gamle murene. Men da gejnoppbyggingen nesten var ferdig ble kirken rammet av et lynnedslag omkring år 1719 og alt brant ned igjen. Dermed ble kirken gjenoppreist på den enkleste måten. Man bygget et pyramidetak over det gamle tårnet. Oktogonen fikk en løkkuppel i barokk stil og de gamle kapellene fra middelalderen ble bygget om til et gravkapell for de velstående i Trondheim. Med en økende nasjonal bevissthet utover på 1800-tallet, kom ønsket om å gjenoppbygge domkirken i Trondheim til middelalderen storhet. Ideen vant gehør og omkring år 1869 startet man den omfattende restaureringen av domkirken. Mange undersøkelser og lang tid med rekonstruksjon av kirkens tapte middelalderdeler ble lagt til grunn for arbeidene. Et dyktig håndverkermiljø og kunstermiljø begynte å vokse fram og dermed begynte også domkirken å reise seg på nytt. Omkring år 1969 var vestfronten ferdig gjenoppbygget og dermed var domkirken ferdig oppreist. Den siste statuen kom på plass omkring år 1983 og dermed var også alt på plass.