VINCENT VINCENTSON LUNGE

Vær obs på at teksten under her er hentet fra den gamle nettsiden og vil fra omkring år 2014 bli oppgradert eller endret, da jeg har funnet mer eller/og nyere stoff. I teksten er det flere linker til andre undersider og disse skal fungerer normalt. Men ikke slik det er beskrevet på infosiden, da det beskriver nettsiden etter at den er blitt oppgradert/fornyet. Linkene åpner en ny underside og man vil komme til toppen av den når man trykker på linken. Bildene, som hørte til denne teksten da det låg på den gamle nettsiden, er ikke blitt flyttet over til denne nettsiden, og hvis man ønsker å se disse bildene må man besøke den gamle nettsiden. Se link (skilt) på startsiden. Trykk på "HOVEDMENY" og deretter på "KILDER", for å se hvilke kilder som er brukt angående denne teksten.

Vincent Vincentsson Lunge, som ble født omkring mellom år 1483 og år 1490 og som døde omkring år 1535/36, var sønn av Vincents Iversson Dyre, som hadde to horn i sitt våpen, og av Kirsten Tygesdatter Lunge, som hadde tre franske liljer i sitt våpen. Kirsten stammet fra en slekt som kaltes de gamle Lunger, som utdøde i mannslinjen omkring år 1473. Sønnen Vincent og hans søsken tok til seg navnet Lunge og etterslekten deres ble kalt de nye Lunge. Vincents var ridder og lensmann på Ravnsborg. Han og Kirsten, som ble gift før omkring år 1479, bodde på Tirsbæk i Danmark og de hadde også barna Ove Vincentsson Lunge, som ble født omkring år 1470/74 og som døde omkring år 1540, Iver Vincentsson Lunge, som døde omkring år 1519, Tyge Vincentsson Lunge, som ble født omkring år 1480, og Niels Vincentsson Lunge, som ble født omkring år 1485 og som døde omkring år 1552. Niels var riksrådmedlem. Broren Ove var riksråd i Engum. Han var også ridder og friherre. Han giftet seg med Karen Rosenkrants, som stammet fra den samme slekten som baron Ludvig Holgersen Rosenkrants og Erik Rosenkrantsstammet fra. Vincents Iversen Dyre, som ble født omkring år 1450 og som døde omkring år 1497, var sønn av Iver Jensson Dyre, som ble født omkring mellom år 1400 og år 1425 i Tirsbæk, og av Christine Pedersdatter Oxe, som ble født omkring mellom år 1415 og år 1430 og som fremdeles levde omkring år 1503. Iver og Christine bodde i Tirsbæk. Kirsten Tygesdatter Lunge, som ble født omkring år 1455, var datter av Tyge Ovesson Lunge, som ble født omkring mellom år 1405 og år 1415 på Nielstrup på Maribo i Danmark og som døde omkring år 1460, og av Anna Nielsdatter Kabel, som ble født omkring mellom år 1415 og år 1420 på Tostrup på Maribo i Danmark og som døde omkring mellom år 1469 og år 1480. Tyge og Anna bodde på Basnæs i Danmark der de også hadde barna Lisbeth Tygesdatter Lunge, som ble født omkring år 1450 og som døde omkring år 1450, Lisbeth Tygesdatter Lunge, som ble født omkring år 1450/51 og som døde omkring år 1512, Maren Tygesdatter Lunge, som ble født omkring år 1445 og som døde omkring år 1520, og Karen Tygesdatter Lunge, som ble født omkring år 1450 og som døde omkring år 1450. Tyge ble nevnt i et dokument i Danmark omkring år 1446. Etter hans død flyttet hans kone Anna til Tosterup i Danmark, der hun døde omkring år 1469.

 

Adelsmannen Vincent Vincentsson Lunge kom til Norge omkring år 1523 som sendemann for Kong Frederik den første og han overtok som høvedsmann på Bergenhus og overtok dermed den viktigste administrative stillingen på vestlandet. Det norske riksrådet, erkebiskopen og Johan Kruckow gir Vincent gode vitnemål om hans framferd i Norge. Men omkring år 1525 begynner Vincent beklage seg over Johan og hans styring av flere områder på vestlandet. Vincent ville gjerne ha kontroll over hele vestlandet og derfor ville han fjerne Johan, som ikke vile gi seg så lett. Forholdet mellom Johan og Vincent ble bare dårligere og dårligere. Husmannsønnen Nils Sture kom til Norge omkring år 1527 og ble vel mottatt av Vincent Lunge og fru Ingerd Ottesdatter, som var mor til Margrete Nilsdatter, som var gift med Vincent. Det hele endte med at husmannsønnen giftet seg med en av døtrene til fru ingerd Ottesdatter og dermed kom han i familie med Vincent. Les mer om familien til Vincent lenger nede på denne undersiden. Men det viste seg at Nils var en storsvindler, som lurte Vincent trill i rundt. Nils overbeviste Vincent om at kong Gustav Vasa av Sverige var død og at det var han som skulle bli utnevnt til ny konge i Sverige og at han derfor måtte reise tilbake til Sverige. Vincent og hans bror Ove Vincentsson Lunge såg fram til at deres gode venn skulle bli konge i Sverige og Vincent sin svigersøster skulle bli dronning. Nils reiste tilbake til sitt hjemland på slutten av det samme året som han kom til Norge. Men Gustav var selvsagt ikke død. Nils hadde planer om å starte opp et opprør i Sverige og avsette Gustav. Men dette opprøret var mislykket og Nils flyktet tilbake til Norge det samme året som han forlot det. Men Gustav ville ha tak i Nils og dermed ble Nils tilslutt henrettet kort tid etter at han kom til Norge.

 

Omkring år 1527 mottok erkebiskopen Olav Engelbrektsson et brev fra fru ingerd Ottesdatter, som skriver om det dårlige forholdet mellom Vincent og Johan Kruckow. ( DN IX nr.607 ) ingerd mente at hennes svigersønn Vincent og Johan hadde inngått et forlik om at Vincent skulle overta områdene som Johan hadde styrt til nå etter kongens befaling, mot at Johan fikk reise fritt hjem til sin gård Sørheim, som også skulle legges under Vincent sitt styre. Rett etterpå mottok Olav et brev fra Vincent som skulle bekrefte dette forliket. ( DN VII nr.652 ) Men Johan hadde ikke godtatt dette forliket og han reiste til kong Frederik omkring år 1528 og la fram sin forklaring om det som hadde skjedd. Johan fortalte om Vincent og hans menn som hadde overfalt ham i hans gård og hus og jaget vekk både han, hans familie og hans tjenere fra gården. Deretter hadde Vincent tatt hans eiendommer. Kongen sendte et brev til erkebiskopen Olav og ber han om å hjelpe Johan med å ta tilbake det som rettmessig tilhører Johan. Vincent fikk fort vite nå at kong Frederik ikke hadde så stor tillit til han mer. Vincent fikk også etterhvert et dårlig forhold til futen Erik Ormsson i Sogn. Etter krav fra kong Gustav Vasa av Sverige og klagen fra Johan valgte kong Frederik den første av Danmark å gi Vincent sparken. Dette skjedde omkring år 1528. Samtidig mistet Vincent Bergenhus festning og eiendom. Som en slags form for erstartning fikk Vincent noen mindre eiendommer og Nonneseter kloster. Grunnen til det dårlige forholdet mellom Gustav og Vincent skyldtes Nils Sture, som var svigersønnen til Vincent. Les mer om det lenger oppe på denne undersiden. Vincent Lunge begynte nå å nære hat mot erkebiskopen fordi han følte seg sviktet av Olav, som ikke ville hjelpe han, da kongen tok tilbake Bergenhus og gav han sparken. Kong Frederik likte at Vincent og Olav ble uvenner, og derfor tok Frederik kontakt med Vincent igjen og fikk han over på sin side ved å gi tilbake en del av eiendommene som Vincent hadde mistet. Forholdet mellom Olav og Frederik hadde alltid vært dårlig.

 

Vincent fikk omkring år 1528 oppdraget med å legge under seg alle kloster og tømme alle kirkene og geistligheten i Norge for deres gods. For nå skulle den lutherske forskynelse innføres i Norge og alt norsk kirkegods skulle føres til den danske tronen. Et av disse klosterene var Utstein kloster i Ryfylke. Vincent gikk nå hard til verks for å ødelegge makten til erkebiskopen i Norge. Omkring år 1529 klaget bøndene i Sogn til erkebiskopen over voldsferdene til futene og tjenestemennene til Vincent og fru ingerd, og de sendte lagrettsmenn til Trondheim for å stadfeste at klagene var riktige. Bøndene klaget på Vincent sin urettvise fremferd, og ba samtidig om å få ha erkebiskopen til lensherre. Olav lyttet på bøndene og slo hardt tilbake mot Vincent. Dette var starten på flere store konflikter og privatkriger mellom erkebiskopen og Vincent. Under en av privatkrigene ble hovedgården til Vincent plyndret for alt av verdi. Denne gården bar navnet Østraat og låg ved Bergen (Trøndelag?). Trond Benkestok, som var i slekt med Johan Kruckow, deltok også i dette angrepet på gården. Vincent sin svigermor, fru ingerd ( Inger ) Ottesdatter, befant seg på gården med sine døtre da den ble angrepet. Hun søkte tilflukt i Bergen sammen med barnas sine etter angrepet på gården. Omkring år 1529 reiste ingerd med Vincent om sommeren til Oslo for å klage til herredagen. Rådmennene ville prøve å lage et forlik mellom Vincent og Olav under herredagen, men Olav møtte ikke opp på dette møte. Men omkring år 1530 ble det inngått et tvunget forlik mellom de to etter press fra kong Frederik og med god hjelp fra Nils Lykke, som var svigerbroren til Vincent. På slutten av omkring år 1533 døde Kong Frederik den første og da oppsto det en blodig strid mellom adelen og borgerstanden i Danmark . Adelen ville ha hertug Christian som ny konge, mens borgerstanden ville ha den gamle kongen Christian den andre tilbake på tronen. Under denne striden var Norge uten konge og Olav benyttet seg av dette til å sikre seg makten i Norge. Olav støttet åpenlyst borgerstanden i Danmark. Vincent, som selv var av adelsslekt, støttet selvsagt adelen i Danmark. Men Vincent turde ikke å vise dette åpenlyst. Vincent hadde ikke noe særlig makt i Norge nå, mens striden i Danmark pågikk. Han hadde jo ingen Konge, som kunne hjelpe han med å holde på makten i Norge, og dette benyttet Olav seg av.

 

I slutten av Juli omkring år 1535 ble Nils Lykke stevnet for en rett bestående av 24 menn på gården Østraat, som var hjemgården til Vincent. Denne saken gjaldt Nils og hans forbindelse med sin døde hustru søster, Lucie Nilsdatter Gyldenløve. Saken gikk ut på at Nils først var ulykkelig gift med Elina, som døde omkring år 1532. Mens han var gift med Elina var han også forelsket i Lucie, som var søsteren til Elina. Både Elina og Luice var søstre av Margrete, som var hustruen til Vincent. Nils ville gifte seg med Luice og viste dette åpenlyst, da Elina døde. Men de strenge katolske reglene forbød ekteskap mellom svoger og svigerinne. I tillegg hadde Nils fått et barn med Luice, som døde kort tid etter fødselen. Dette ble ifølge kirken regnet som blodskam. Nils klarte å lure kirken til å gi barnet en kristen begravelse ved å innbile kirken at barnet var dødfødt. Barnet hadde frem til sin død bodd hos sin mormor fru ingerd ( Inger ) Ottesdatter. Les mer om Luice lenger nede på denne undersiden. Nils var blitt god venn med erkebiskopen og derfor gjorde Vincent alt for bli kvitt Nils. Derfor gikk Vincent hardt inn for å dømme sin svigerbror Nils til døden. Erkebiskopen Olav Engelbrektsson sendte sin nevø Kristoffer til denne rettsaken, hvor han skulle opptre som erkebiskopens representant. Vincent håpet på at Nils ville bli dømt til døden på bålet. På grunn av den makt som Kristoffer hadde via sin onkel, så slapp Nils bålet og han ble midertidlig satt fri. Dette irriterte Vincent, men han turde ikke å vise det overfor Kristoffer. Selv om det hadde vært en del opptøyer mellom Vincent og Kristoffer de siste årene via privatkrigene til Vincent og erkebiskopen, så ville ikke Vincent lage noe nytt bråk nå med Kristoffer. Vincent ville gjerne være med å styre Norge, selv om det Christian den andre som kom til å overta tronen. Derfor mente Vincent at han ikke burde lage noen opptøyer nå og heller holde seg helt i ro, slik at han kunne komme i et godt lys hos Christian den andre. Derfor prøvde han å vise Kristoffer at han likte han og gjerne ville at de to skulle være gode venner. Men det var kun en stor bløff, for å roe ned opptøyene. I virkeligheten hatet Vincent Kristoffer og kunne godt ønskt seg å se Kristoffer langt under jorden. Men han var nødt til å bære hatet inni seg. Men Nils Lykke var forsatt ikke frikjent. Han var bare satt fri midertidlig helt til at Norges riksråd hadde dømt i hans sak. Beskjed om dette ble straks sendt til den sønnafjelske riksrådavdelingen. De har etter alt å dømme igjen dømt Nils Lykke. Hva som skulle gjøres ble overlatt til erkebiskopens skjønn og situasjonsvurdering.

 

Omkring år 1535 var det et møte i Oslo for rettens medlemmer, som hadde deltatt i rettsaken på Østraat. Vincent og Kristoffer deltok også på dette møte. Begge to drakk ganske mye på dette møte. De ble begge to ganske fulle. Man vet ikke hvem det var som startet kranglingen, men under denne kranglingen så sprakk det for Vincents og da kom alt ut av han. Han hadde også sagt en god del ting som kunne få ganske farlige følger. Vincent hadde også gitt Kristoffer en ørefik. Utvilsomt ville en kraftig batalje ha oppstått, om ikke de tilstedeværende høytstående kirkens og verdslighetens menn hadde lagt seg imellom og fått i stand en i hvert fall tilsynelatende forsoning. Neste dag angret Vincent på det han hadde sagt. Han regnet med at Kristoffer ville fortelle sin onkel, erkebiskopen Olav Engebretsen, alt det han hadde hørt. Vincent sendte et brev til Olav og fortalte at alt kun var fylleprat. Han fikk aldri svar på dette brevet. Omkring år 1535 var det mye som tydet på at adelen ville vinne striden i Danmark og både Olav og Vincent viste at det nok var hertug Christian som kom til å overta tronen. Samme året skrev Olav til de sønnafjelske rådene og til de fremtredene danske rådene, og erklærte at han ville være "hans nåde huld og tro, som vi ville forsvare for Gud og være bekjent for Kongelige majestet". Men brevene nådde aldri fram. Vincent Lunge, som var fylt av hat til erkebiskopen, klarte å få hånd om brevene. Med dette hadde han satt i gang en plan for å diskreditere erkebiskopen. I tillegg hadde Vincent sendt en av sine tjenere til hertug Christian med instrukser om å mistenkeliggjøre erkebiskopen. Planen gikk i korthet ut på at erkebiskopen "både av hjerte, hug og sinn" var imot at hertug Christian skulle bli Konge i Norge, og at han i stedet ønsket seg Christian den andre i denne stillingen. Bakvaskelsen slo til. På slutten av året kom det brev fra hertug Christian den der han takket for opplysningene om erkebiskopen, og påpekte samtidig at han nettopp manglet de nordafjelske herrenes valg og hylling. Med henblikk på dette hadde Christian sendt Claus Bille til Norge, og anmodet Hans Rev og Vincent Lunge om å følge ham til erkebiskopen.

 

Men Olav ville ikke gi opp og han prøvde med hjelp av keiseren å få greve Frederik av Pfalz til å bli konge i Norge. Frederik var gift med den ene datteren til den gamle danske kongen Christian den andre. Det keiserlige hoff regnet Christian den andre sine døtre som arvtakere til de nordiske rikene og keiseren lovet å hjelpe Olav. Olav sørget for å få henrettet Nils Lykke i håp om at diverse rådsmenn og tilhengerene av erkebiskopen i Norge ville støtte innsettelse av greve Frederik på tronen. Nils ble nok henrettet på Steinviksholmen festning. Men dette var ikke nok for tilhengerene av erkebiskopen, som ble ledet av Gaute Taraldson, som var en annen nevø av erkebiskopen. De krevde i tillegg død over Vincent. Etter at møte var avsluttet, tok Olav Engelbrektsson kontakt med sin nevø Christoffer og fikk han til å drepe Vincent Lunge. Vincent ble hugget i hjel i sitt herberge i Trondheim omkring år 1535/36. Søsteren til Nils Lykke, Karine Lykke, hadde etter sin brors død reist opp til gården Fosen i sør Trøndelag for å rydde opp i boet etter Nils Lykke. Nils hadde den siste tiden bodd på gården Fosen hos Christoffer, som var nevøen til erkebiskopen. Før Karine Lykke kom til Trondheim, hadde hun bodd hos Eske Bille i Bergen fra omkring år 1529 til omkring år 1535. Eske Bille var i slekt med Claus Bille. Det kan hende at Karine reiste i sammen med Claus opp til Trondheim. Omkring år 1536 var det slutt på striden i Danmark og hertug Christian ble innsatt som konge for Norge og Danmark.

 

Vincent ble gift omkring år 1523/24 med Margrete Nilsdatter Gyldenløve, som ble født omkring år 1495 og som forsatt levde omkring år 1565, da hun bodde på Lungegården i Bergen. Hun var datter av Nils Henriksson Gyldenløve, som ble født omkring 1458 og som døde omkring år 1523, og av Ingerd Ottesdatter Rømer, som ble født omkring år 1475 og som døde omkring år 1555. Otte Matsson Rømer var faren til Ingerd. Nils, som ble født på Østraat, og Ingerd, som ble født i Bergen, bodde på gården Østraat, som låg Trøndelag (Bergen?). Ingerd ble senere kjent som fru ingerd på Østraat. Ingerd døde da hun druknet i Søvdefjorden omkring år 1555 på en sjøreise på vei til Bergen. Hennes datter Luice og Gunhild, som var datteren til Luice, omkom også under denne sjøreisen. Les mer om det lenger nede på denne undersiden. Nils hadde flere tittler og yrker i løpet av sitt voksne liv. Han var ridder, riksrådmedlem og hovmester. Han var også den siste norske rikshovmester. Nils og Ingerd hadde også barna Eline Nilsdatter Gyldenløve, som ble født omkring år 1500 og som døde omkring år 1532, Anna Nilsdatter Gyldenløve, som ble født omkring år 1505 og som døde omkring år 1557, Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve, som ble født omkring 1507, Luice Nilsdatter Gyldenløve, som ble født omkring år 1510 og som døde omkring år 1555, og N.N. Nilsdatter Gyldenløve, som ble født omkring år 1495 - 1515 og som ble gift med svensken Nils Sture, som kom til Norge omkring år 1527. Les mer om det lenger oppe på denne undersiden. Datteren Elina giftet seg omkring år 1528 med Nils Lykke, som kom fra Nyborg i Danmark. De to fikk ikke barn. Da Elina døde omkring år 1532 ville Nils gifte seg med Luice, som var søsteren til Elina. Men dette var ikke lovlig i følge de katolske reglene. Nils ble stevnet omkring år 1535. Les mer om denne rettsaken lenger oppe på denne undersiden. Senere samme året ble Nils henrettet. Luice og Nils fikk sammen et barn, som døde kort tid etter fødselen hos sin mormor Ingerd Ottesdatter Rømer. Luice giftet seg omkring år 1540 med Jens Tillufsson Bjelke, som ble født omkring år 1510 og som døde omkring år 1559. De to fikk barna Luice Jensdatter Bjelke, som ble født omkring år 1540 og som døde omkring år 1566, Maren Jensdatter Bjelke, som ble født omkring år 1540, Karen Jensdatter Bjelke, som ble født omkring år 1550 og som døde omkring år 1618, Vivike Jensdatter Bjelke, som ble født omkring år 1550, Gunhild Jensdatter Bjelke, som ble født omkring år 1550 og som døde omkring år 1555, Ove Jensson Bjelke, som ble født omkring år 1552 og som døde omkring år 1600, og Otte Jensson Bjelke, som ble født omkring år 1555. Datteren Gunhild og hennes mor Lucie druknet i Søvdefjorden omkring år 1555 på en sjøreise på vei til Bergen. Ingerd Ottesdatter Rømer, som var mor til Luice, omkom også under denne sjøreisen.

 

Jens Tillufsson Bjelke hadde søsteren Marit Tillufsdatter Bjelke, som var gift med dansken Mogens Vernesson Svale, som overtok gården Hatteberget i Rosendal i Kvinnherrad omkring år 1562 etter Anna Vincentsdatter Lunge. Et par kilder mener at Marit var datter av Jens, men dette blir igjen avist av andre kilder, som støtter opplysningene om at Marit og Jens var søsken. Det mest sansynlige er at de var søsken og derfor bruker jeg også det. Omkring år 1572/73 ble gården Hatteberg overført til Karen Jensdatter Bjelke, som datteren til Jens og Luice. Karen hadde ingen barn med sin ektemann Bertel Lauritsson Hørby og derfor var det hennes nevø Jens Ovesson Bjelke, sønn av Ove Jensson Bjelke og av Margrethe Clausdatter Thott, som overtok gården Hatteberg omkring år 1641.

 

Som nevnt over her så giftet Vincent seg omkring år 1523/24 med Margrete Nilsdatter Gyldenløve. Med ekteskapet fikk Vincent flere store gårder på vestlandet. Vincent og Margrete fikk 7 barn sammen. Etter at Vincent døde omkring år 1535/36 giftet Margrete seg på nytt omkring år 1540 med Jens Splid Fasti. Men Margrete fikk ingen barn i det siste ekteskapet.

 

1. Ove Vincentsson Lunge ble født omkring år 1525 og han bosatte seg Bergen.

 

2. Abelone Vincentsdatter Lunge ble født omkring år 1525 og hun giftet seg med Tønne Gautesson Galle.

 

A. Gaute? Tønnesson Galle. Nevnt som ridder Gaute Galle omkring år 1548. Han bodde på Nygaard og hadde et kjent barn.

 

A1. Tønne Galle ble født omkring år 1570 og bodde på Nygaard.

 

B. Mads Tønnesson Galle hadde et kjent barn.

 

B1. Abelone Madsdatter Galle.

 

3. Anna Vincentsdatter Lunge, som ble født omkring år 1525 og som døde omkring år 1562 i barselseng, ble gift omkring år 1560 med Christopher Vernesson Svale, som ble født omkring år 1520 og som også døde omkring år 1562. Da Anna døde i barselseng var hun allerede blitt enke. Christopher, som kom fra Danmark, hadde tideligere vært gift i Danmark med Ingrid Eriksdatter, som døde omkring år 1558. Anna og Christopher bodde på gården Hatteberg, som Anna hadde fått i gave omkring år 1535 av sin slektning Magdalena Olavsdatter Bagge. Gården låg i Rosendal i Kvinnherrad. Ifølge de fleste kildene så var Anna og Christopher barnløse. Jeg har kun en kilde som nevner at Anna og Christopher hadde et barn. Selv om dette er meget usikker så har jeg alikevel valgt å ta barnet med her.

 

A. N.N. Christophersdatter ble født omkring år 1560/62 og hun døde omkring år 1560/62.

 

4. Blanzsfor Vincentsdatter Lunge, som ble født omkring 1530 og som døde omkring år 1571, giftet seg Daniel Knutsson Bildt omkring år 1558/60. De hadde 4 barn.

 

A. Vincent Danielsson Bildt, som ble født omkring år 1560.

 

B. Knut Danielsson Bildt, som ble født omkring år 1560 og som døde omkring år 1604, giftet seg med Sidsel Romelsdatter Brun omkring år 1588/90. Hun ble født omkring år 1570 og døde omkring år 1653. Knut og Sidsel bodde på Orust på Bohus, som var en del av Norge på denne tiden. Senere flyttet de til Lungegården i Bergen. De hadde 4 barn.

 

B1. Karen Knutsdatter Bildt, som ble født omkring år 1590 og som døde omkring år 1662, bosatte seg på Hovland i Tysnes, der hun giftet seg med Aksel Andersson Mowat. Karen hadde tideligere bodd på Lungegården i Bergen. Karen hadde også barnet Sidsel Andersdatter fra et tideligere forhold. Sidsel ble født omkring år 1610. Kildene nevner ikke noe om faren hennes.

 

B2. Daniel Knutsson Bildt, som ble født omkring år 1609 og som døde som offiser på Båhusfestning omkring år 1641, giftet seg med Birgitte Bjelke, som ble født omkring år 1615 og som døde omkring år 1655. Hun kom fra gården Østraat, som låg Bergen (Trøndelag?), og hun var datter av Jens Ovesson Bjelke, som var født omkring år 1580 og som døde omkring år 1659, og av Sophia Henrichsdatter Brockenhuus. Hun og Jens giftet seg omkring år 1610. Jens arvet gården Hatteberg i Rosendal av sin tante Karen Jensdatter Bjelke omkring år 1641. Les mer om Karen lenger oppe på denne undersiden. Jens solgte gården Hatteberg til Aksel Andersson Mowat omkring år 1644. Jens Ovesson Bjelke var sønn av Ove Jensson Bjelke, som ble født omkring år 1552 og som døde omkring år 1600, og av Margrethe Clausdatter Thott, som ble født omkring år 1560 på Nes, Fosn. Daniel og Birgitte hadde ikke barn i følge mine kilder.

 

C. Otte Knutsson Bildt ble født omkring år 1565 og han flyttet til Næs, der han giftet seg med Inger (Anne) Jespersdatter Vognsen omkring år 1590. Hun var født omkring år 1560 og kom fra Hestrup i Danmark.

 

C1. Vincentz Ottesson Bildt, som ble født omkring år 1606 og som døde omkring år 1658 i Vestfold, giftet seg omkring år 1637 med Else Andersdatter Friis. De fikk to barn. Vincentz var både oberstløytnat og lensherre.

 

C2. Blanceflor Ottesdatter Bildt, som ble født omkring år 1615 og som døde omkring år 1661, var gift med Børge Mogensson Juel, som døde omkring år 1653. Han kom fra Danmark og hans mor var Berit Eriksdatter Rosenkrants, som stammet fra den samme slekten som baron Ludvig Holgersen Rosenkrants stammet fra. Børge var nok i slekt med Vincent Juel. Blanceflor og Børge bodde i Bergen og hadde to barn.

 

D. Anne Ottesdatter Bildt ble født omkring år 1615 og hun døde omkring år 1667.

 

5. Helvig Vincentsdatter Lunge, som ble født omkring år 1530 og som døde i barselseng omkring år 1561, bodde på Hvale gård i Bergen. Min kilde nevner ikke navnet på han som var gift med Helvig.

 

6. Kirsten Vincentsdatter Lunge.

 

7. Vincentsdatter Lunge.

 

En kilde antyder at Vincent fikk barnet Dordi Vincentsdatter utenom ekteskapet med en kvinne i Jemtland, der Vincent hadde flere gårder under seg fra omkring år 1528 til omkring år 1529. Dordi giftet seg med Knut Ragvaldsson fra Jemtland. Men denne samme kilden setter også et spørsmålstegn ved dette famileforholdet mellom Dordi og Vincent, og derfor er det ikke sikkert at Vincent var faren til Dordi. Men Dordi hadde etternavnet Vincentsdatter og hun var gift med Knut. Grunnen til denne gjettningen er fordi at den eneste nevnte personen med navnet Vincent, som var i Jemtland på denne tiden, var Vincent Lunge. Erkebiskopen Olav overtok gårdene til Lunge omkring år 1529, men måtte gi dem tilbake romkring år 1530 etter et forlik mellom han og Vincent. Men omkring år 1531 tar Olav gårdene igjen. Omkring år 1532 skal han og Vincent ha inngått et forlik igjen. Men omkring år 1535/36 sørget Olav for at Vincent ble tatt av dage.