KONGER OG DRONNINGER

Vær obs på at teksten under her er hentet fra den gamle nettsiden og vil fra omkring år 2014 bli delt opp og lagt inn på forskjellige plasser på de andre undersidene, når nettsiden blir blir oppgradert/fornyet. I teksten er det flere linker til andre undersider og disse skal fungerer normalt. Men ikke slik det er beskrevet på infosiden, da det beskriver nettsiden etter at den er blitt oppgradert/fornyet. Linkene åpner en ny underside og man vil komme til toppen av den når man trykker på linken. Bildene, som hørte til denne teksten da det låg på den gamle nettsiden, er ikke blitt flyttet over til denne nettsiden, og hvis man ønsker å se disse bildene må man besøke den gamle nettsiden. Se link (skilt) på startsiden. Trykk på "HOVEDMENY" og deretter på "KILDER", for å se hvilke kilder som er brukt angående denne teksten.

DANMARK

Kong Christoffer av Bayern døde omkring år 1448 og da han ikke hadde barn, valgte det danske riksrådet og hertug Adolf av Sønderjylland den unge 22 årige grev Christian av Oldenborg til dansk konge omkring år 1448. Christian 1, som ble født omkring år 1426 og som døde omkring år 1481, var sønn av greve Didrik av Oldenburg. For å få tronen måtte Christian godta to krav: han skulle aldri forene Danmark og Sønderjylland under en herre og han måtte gifte seg med enken etter Christoffer, den 18 årige Dorothea av Brandenburg. Det unge ekteparet ble kronet omkring år 1449 i Frue Kirke i København. Omkring år 1450 ble Christian også kronet til konge i Norge og omkring år 1451 ble han også kronet til konge i Sverige. Men omkring år 1457 gav han den svenske kronen i fra seg til Karl VIII, som også hadde vært konge i Sverige fram til omkring år 1451. Men da Karl døde omkring år 1470 uten arvinger, ble Christian på nytt kronet til konge i Sverige omkring år 1470. Omkring år 1459 døde hertug Adolf og kong Christian overtok da også makten i Sønderjylland. Men han måtte love adelen der, at han ikke kom til å forene Danmark og Sønderjylland. Christian hadde ganske dårlig økonomi og derfor prøvde han hele tiden å finne på ting som kunne øke hans økonomi. Men han fikk ganske mye motstand mot sine forslag hos adelen. Den mektige Thott adelsslekten mistet alle sine gods, da Gotlandske og Skåneske delen av slekten allierte seg med svenskene, til den danske kongen. Som følge av dette sammenkalte Christian til det første stendermøte i Danmark omkring år 1468. I et forsøk for å overta mer av adelens makt, reiste Christian til Rom omkring år 1474, hvor han inngikk en avtale med Paven, som gav han rett til å overta de høye kirkestillingene i Danmark og Sverige. Senere fikk Christian også satt foten ned på den holstenske adelen og senere fikk han ettergitt en stor del av gjelden sin. Før han døde hadde han opparbeidet seg stor makt i Danmark. Christian døde omkring år 1481 og ble begravet i Roskilde Domkirke. Christian var gift med Dorothea av Brandenburg og de to hadde sønnene Fredrik, som ble hertug i Slesvig og Holsten, Hans, som overtok tronen etter sin far, og datteren Margaret, som ble født omkring år 1489 på Westminster Palace i London. Hun giftet seg med kong James IV av Skottland omkring år 1469.

 

Hans, som overtok tronen i Danmark etter sin far Christian 1, ble født omkring år 1455 og han døde omkring år 1513. Han ble kronet på et Stendermøte i Danmark omkring år 1482. Det norske og svenske riksrådet kronet han som konge omkring år 1483. Moren til Hans, enkedronning Dorothea, ville at hennes yndlingssønn Fredrik skulle bli utnevnt til hertug over Slesvig-Holsten. Kong Hans godtok dette omkring år 1490 mot at at alle hertugene og deres områder skulle ligge under den danske kronen. Fredrik ble også hertug over gottorpske del. Men kong Hans godtok ikke forslaget til Dorothea og Fredrik omkring år 1492/94 om at også Norge og Sverige burde deles opp og bli styrt av hertuger. Ved stendermøte omkring år 1494 ble det bestemt at kongeriket ikke skulle deles opp mer. Pågrunn av en krig mot Lubeck omkring år 1510 valgte Hans å bygge opp en stor dansk/norsk orlogsflåte. Med denne flåten slo han Lubeck omkring år 1512. Omkring år 1513 døde kong Hans i Aalborg i Danmark etter en skade, fra en ridetur på hest, og han ble gravlagt i Skt. Knuds kirke i Odenese. Omkring år 1478 giftet Hans seg med Christine av Sachsen og de to fikk sønnen Christian.

 

Christian 2, som var sønn av kong Hans og Christine av Sachsen, ble født omkring år 1481 og han døde omkring år 1559. Han overtok tronen etter sin far omkring år 1513 og da var han 32 år gammel. Samme året ble han kronet til konge for både Danmark og Norge i Vor Frue kirke. Christian var visekonge i Norge omkring år 1502, og fra omkring år 1506 til omkring år 1512. Christian opplevde mye i sammen med sin far og dette gjorde han til en hardere konge, som ikke godtok så mye fra sitt rike. De danske stormennene ville gjerne overta en del av makten i Danmark da kong Hans døde, men Christian holdt dem på avstand. Men han måtte alikevel godta en avtale med stormennene om at kongehuset skulle redusere sin makt på diverse områder. Christian ble hyllet som medregent i Hertugdømmerene og deretter reiste han på hyllingsfest i København og Oslo. Christian tok også makten i Sverige, da han ble kronet der omkring år 1520. Da Christian var visekonge i Norge møtte han to hollandske kvinner i Bergen mellom år 1506 og 1510. Disse kvinnene var den unge Dyveke og hennes mor Sigbrit Willoms. Christian bodde for det meste på Akershus festning mens han var visekonge i Norge. Han fikk også overtalt Dyveke til å bo her sammen med han. Fra dansen med Dyveke ved rådhusfesten i Bergen, inntil han 17 år senere måtte rømme fra København i sammen med Sigbrit Willoms, som var mor til Dyveke. Disse to damene spilte en stor rolle i Christian sitt liv. Omkring år 1515 giftet Christian seg med Elisabeth ( Isabella ) av Habsburg, som bare var 13 år gammel da hun giftet seg. Elisabeth var en yngre søster av Karl, som senere ble keiser Karl 5. Hun var barnebarn av den tysk-romerske keiseren Maximilian. Dyveke, som han hadde møtt i Norge forble hans elskerinne og store kjærlighet, selv om han hadde giftet seg med Elisabeth. Grunnen til dette ekteskapet var at Elisabeth kunne tilføre kronen mer penger. Dyveke bodde i nærheten av slottet til Christian. Christian sin onkel, Fredrik den vise av Sachsen, sa dette om ekteskapet: "ændre det stødende og forargelige liv, vor broder og svoger, kongen av Danmark, fører med sin elskerinde". Dyveke døde pluselig omkring år 1517 og hennes død ble aldri oppklart. Christian anklaget lensmannen på slottet, Torben Oxe, for å ha drept Dyveke. Det danske riksrådet, hoffet på slottet og Dronning Elisabeth prøvde å be om nåde for å spare Torben. Men Christian var rasende og han sørget for at Torben mistet sitt hode i Sct. Gertruds Kloster. Sigbrit Willoms, som var mor til Dyveke, var med på å presse frem henrettelsen av Torben. Etter denne henrettelsen begynte Christian å gi blaffen i de danske stormennene. I Sverige fikk Christian kallenavnet "Kristian Tyrann".

 

Nå som Dyveke var død begynte Christian å intressere seg for sin dronning Elisabeth. Forholdet deres ble mye sterkere og Elisabeth støttet sin mann fullt ut i hans kamp mot stormennene og det danske riksrådet. Christian og Elisabeth fikk tre barn. Det var Dorothea, Kristina og en man ikke kjenner navnet på. Omkring år 1523 måtte Christian forlate Danmark etter et stort opprør, som begynte på jylland, og han reiste til Nederland i sammen med sin kone Elisabeth og deres tre barn, som alle var jenter. De reiste med skipet Løven til Nederland. Sigbrit Willoms ble også med på denne reisen. Hertug Fredrik av Gottorp, som var onkelen til Christian, overtok nå tronen i Danmark og Norge. Omkring år 1523 konverterte Elisabeth til protestantiismen og dermed mistet hun barna sine. Det ble bestemt at hennes barn skulle bo hos hennes familie slik at de vokste opp i den riktig tro, som var den katolske troen. Omkring år 1523 fikk Elisabeth et tilbud fra kong Frederik, som hadde tatt tronen etter Christian, om at hun skulle få enkedronningpensjon og gratis sted å bo hvis hun flyttet tilbake til Danmark for godt. Men dette tilbudet gjaldt ikke hennes mann Christian. Frederik gav dette tilbudet for å prøve å bli venn med keiser Karl 5, som var broren til Elisabeth. Men Elisabeth takket nei. Hun ville heller være hos sin mann. Christian døde omkring år 1559 på Kalundborg slott, hvor han satt i fengsel, etter at prøvde å ta makten i Norge omkring år 1531. Han ble gravlagt i Skt. Knuds Kirke i Odenes. Kong Frederik den 2, som ble dansk konge omkring år 1559, sørget for en kongelig begravelse av Christian, som ble begravet vedsiden av sine foreldre. Elisabeth døde før sin mann og hun ble begravet i Nederland. Men hun ble senere flyttet til Odenes i Danmark, der hun ble lagt i jorden igjen vedsiden av sin mann.

 

Frederik 1, som var sønn av kong Christian og Dronning Dorothea av Brandenburg, overtok tronen i Danmark omkring år 1523 etter sin nevø Christian 2, som rømte til Nederland omkring år 1523 etter et stort opprør i Danmark. Frederik ble født omkring år 1471 og han døde omkring år 1533. Omkring år 1482 ble han og hans bror Hans hyllet til hertuger for hertugdømmerene Slesvig og Holsten. Omkring år 1490 var Frederik hertug på Gottorp og han fikk innført stor velstand i Gottorp over flere år og det var også fred der under Frederik. Men omkring år 1523 ble han dansk konge. Han ble kronet omkring år 1523 i Viborg i Danmark. Omkring år 1524 ble han også valgt til konge i Norge, men han ble aldri kronet i Norge pågrunn av stor motstand fra den norske erkebiskopen Olav Engelbrektsson. For det meste så oppholdt Frederik seg på Gottorp slott. Han reiste kun rundt i Danmark hvis det var absolutt nøvendigt og han var aldri i Norge. Kong Frederik hadde ikke så stor makt i Danmark. Det var det danske riksrådet og den danske adelen som styrte det meste. Men hvis han ikke fikk viljen sin i ting som han ville innføre eller ha, truet han med å gå av og gi tronen tilbake til sin nevø Christian den andre. Derfor fikk Frederik normalt viljen sin oppfylt, for det var ingen som ville ha Christian tilbake. Frederik var gift to ganger. Omkring år 1502 giftet han seg med den 15 årige hertuginen Anna, som var datter av kurfyrsten av Brandenburg. Anna døde omkring år 1514. De to hadde tre barn. Den ene var sønnen Hans, den andre sønnen var Adolf og den tredje var sønnen Christian, som overtok tronen etter sin far. Man vet at Frederik var gift engang til, men kildene vet ikke navnet på den andre konen. Frederik døde omkring år 1533 på Gottorp slott og han ble begravet i Slesvig Domkirke.

 

Christian 3, som var sønn av kong Frederik og Anna av Brandenburg, overtok tronen etter en bitter strid i Danmark omkring år 1536. Denne striden ble kalt for grevestriden. Christian var hertug i Gottorp fram til omkring år 1536 før han ble konge. Christian ble født omkring år 1503 på Gottorp slott og han døde omkring år 1559 på Koldinghus. Omkring år 1520 møtte han Martin Luther og dette møte gjorde et sterkt inntrykk på Christian, som straks ble en glødende lutheranere. Den katolske delen av adelen i Danmark likte ikke dette valget og de ønsket derfor å hindre Christian i å bli konge. En av årsakene til grevestriden var nettopp på grunn av det valget som Christian valgte innen reglion. Christian giftet seg omkring år 1525 med den 14 årige Dorothea av Sachsen - Lauenburg og de to bosatte seg på Haderslevhus, der de fikk sønnen Frederik og datteren Anna, som ble kurfyrstinde i Sachsen. Christian døde omkring år 1559 og han ble begravet i Roskilde Domkirke.

 

Frederik 2, som var sønn av kong Christian og Dorothea av Sachsen, overtok tronen i Danmark og Norge omkring år 1559. Frederik ble født omkring år 1534 på Haderslevhus og han døde omkring år 1588. Omkring år 1536 ble han valgt til kronprins og tronefølger i Danmark. Frederik fikk omkring år 1554 sitt eget hoff på Malmøhus og han fikk der møte hoffmesteren sin kusine, Anne Hardenberg, som han innledet et forhold til. Men de ble ikke gift med hverandre. Omkring år 1572 giftet Frederik seg med den 15 årige Sophie Amalie av Braunschweig - Luneburg, som var hans søskenbarn. De to fikk sønnen Christian. Frederik gikk til krig mot Ditmarsken og vant omkring år 1559. Hans onkel hertug Adolf av Gottorp var med på denne krigen. Den Nordiske krigen, fra omkring år 1563 til omkring år 1570, kostet Danmark meget dyrt og Frederik måtte ha hjelp av Peder Oxe, for å rette på økonomien i Danmark. Den danske adelen var også med på å få økonomien i Danmark opp igjen, mot at de fikk litt mer makt i landet. Etter den Nordiske krigen begynte Frederik å bygge flere slott i Danmark. Et av slottene var renesanceslottet Kronborg, som ble bygget i omkring årene 1574-1584. Han likte også å gå på jakt og feste i sammen med andre mennesker. Frederik døde omkring år 1588 i en alder av 54 år. Han ble begravet i Roskilde domkirke.

 

Christian 4, som var sønn av Frederik den andre og Sophie Amalie av Braunschweig - Luneburg, overtok tronen i Danmark og Norge omkring år 1588 og hadde den frem til sin død omkring år 1648. Men siden han kun var 11 år gammel da hans far døde, måtte han ha en formynder til å styre for seg frem til han ble gammel nok til å overta makten i Danmark og i Norge. Christian, som ble født omkring år 1577, ble kronet til konge omkring år 1596, da han var 19 år gammel. Christian likte ikke teori og derfor brydde han seg ikke om å lære så mye. Han var mer opptatt av praktise ting, som mekanikk, skipsbygging og arkeitekur. Selv om Christian etterhvert ble en stor og kraftig mann, så holdt han seg alikevel i god form ved å gå på jakt og delta i ridning, der han var en mester. Omkring år 1619 i juli red han på hest fra Bredsted i Danmark og fram til København. Denne turen tok cirka 36 timer. Christian var også kjent for å like alkehol og selv om han drakk mye en kveld og måtte bæres til seng, så var han alikevel tidligt oppe neste dag og klar for nye oppgaver. Omkring år 1597 giftet Christian seg med Anna Kathrine, som ble dronning i Danmark og Norge, og de to fikk 6 barn. Den elsdte sønnen bar navnet Christian og den neste bar navnet Frederik. En av døtrene til Christian og Anna bar navnet Leonora og hun ble yndlingsdatteren til Christian. Før Anna døde omkring år 1612, hadde Christian allerede et forhold til Kirsten Madsdatter, som fikk 1 barn med Christian. Senere hadde Christian et forhold til Karen Andersdatter og de to fikk 3 barn. Utenom dette hadde Christian 12 barn sammen med Kirsten Munk, som bodde sammen med Christian på hans slott. Christian lovte moren til Kirsten med en underskreven erklæring at de to skulle gifte seg, ellers så fikk ikke den 15 årige Kirsten lov til å flytte inn på slottet. Men de ble aldri gift, kun samboere. Men Christian betraktet Kirsten som sin kone, da han alltid underskrev brevene sine til henne med: " Din kære og tro husbond. Men etter mange år som samboere, endte forholdet opp i en tragisk avsluttning. Kirsten ble beskyldt for å være utro og at hun hadde planlagt å forgifte han. Fra omkring år 1629 bodde Christian i sammen med Vibeke Kruse og de to fikk 2 barn sammen. Totalt hadde Christian 23 barn. 9 gutter og 14 jenter. 8 av barna døde da de var små. Christian sto bak flere prosjekter i Danmark. Han fikk oppført blant annet Børsen, Regensen, Holmens kirke, Rosenborg slott, Trinitatis med Rundetårn, deler av Nyboder, Proviantgården og Tøyhuset. Han fikk også ommbygget Frederiksborg slott og sto bak planleggingen av Christianshavn, Christiania, Christianstad og Christiansand. Mellom omkring år 1643 og år 1645 var Christian med en krig, der han mistet det ene øyet sitt, og han kom seg aldri etter det. Han ble etterhvert ganske syk og han pådro seg en avorlig magesykdom. Christian døde omkring år 1648 på Rosenborg slott og han ble begravet i Roskilde domkirke.

 

Frederik 3, som var sønn av Christian den fjerde og Anna Kathrine, overtok tronen etter sin far omkring år 1648. Frederik hadde en eldre bror, som bar navnet Christian. Men da Christian døde før sin far omkring år 1647, så ble det Frederik som overtok tronen. Frederik måtte skrive under på en erklæring om at det var det danske riksrådet som skulle ha makten i Danmark. Frederik ble født omkring år 1609 og omkring år 1643 giftet han seg med den 15 årige Sophie Amalie av Braunschweig - Luneburg. De to fikk 3 sønner og 5 døtre. En av sønnene fikk navnet Christian og en av døtrene fikk navnet Ulrika Eleonora, som giftet seg med kong Karl XI av Sverige. Frederik holdt seg mer i bakgrunnen og nøt livet de første årene etter at han ble kronet. Han lot riksrådene i Danmark og Norge ta seg alt det som skjedde i de to landene. Frederik ville heller studere teologien og vitenskap. Etter et noen år med Frederik på tronen oppstår det en stor krangel i Danmark med rikshoffmester Corfitz Ulfeldt og Hannibal Sehested på den ene siden og det danske riksrådet på den andre siden. Frederik velger å støtte riksrådet og var dermed med på å styrte to av høyadelen dyktigste menn. Frederik brydde seg ikke noe mer om dette, selv om Ulfeldt var hans svoger. Frederik hadde etter denne saken uttalt at hans kone Sophie og Ulfeldt`s hustru Leonora Christine, som var søsteren til Frederik, ikke var de beste venner. Ulfeldt ble senere dømt til døden for landsforræderi, da han hadde planer om et statskupp. Men han klarte å stikke av før dommen skulle fullbyrdes. Leonora satt i fengsel i Blåtårn i omkring 22 år, for å ha deltatt i planleggingen. Under krigen mellom Danmark og Sverige fra omkring år 1657 til år 1658, klarte Ulfeldt å rømme til Sverige og under fredsforhandlingene var han en av forhandlerene på den svenske siden. Frederik fikk lungebetennelse da han var 60 år gammel og han døde av dette omkring år 1670. Han ble begravet i Roskilde domkirke.

 

Christian 5, som var den elsdte sønnen til Frederik den tredje og Sophie Amalie av Braunschweig - Luneburg, overtok tronen etter sin far omkring år 1670. Da Frederik døde omkring år 1670 begynte den nye kongeloven fra omkring år 1665 å gjelde og dermed kunne den 24 årige Christian krone seg selv og bli en herskende konge. Christian, som ble født omkring år 1646, giftet seg omkring år 1667 med Charlotte Amalie av Hessen - Kassel og omkring år 1671 sørget han for at hans elskerinne, den 16 årige Sophie Amalie Moth, bosatte seg i nærheten av slottet. Sophie Amalie Moth ble senere utnevnt til grevinne av Samsø. Med sin hustru fikk Christian 7 barn og med sin elskerinne fikk han 5 barn. En av sønnene til Christian og Charlotte var Frederik. Christian innførte en ny adelsklasse i Danmark omkring år 1671, som kunne støtte hans makt i landet. Christian var et friluftsmenneske og han likte å reise rundt i Danmark. På slutten av sitt liv var han en del plaget av sykdommer og det ble ikke bedre da han ble såret av en skaddeskudd hjort, som angrep han under en jakt. Christian døde omkring år 1699 og han ble gravlagd i Roskilde domkirke.

 

Frederik 4, som var sønn av Christian den femte og Charlotte Amalie av Hessen - Kassel, overtok tronen etter sin far omkring år 1699. Frederik ble født omkring år 1671 og han døde omkring år 1730. Omkring år 1695 inngikk Frederik pliktekteskap med Louise av Mecklenburg, som ble dronning, og omkring år 1703 giftet han seg med Elisabeth Helene von Vieregg, som ble hans kone på venstre hånd. Dermed hadde Frederik to kvinner hos seg. Elisabeth døde i barselseng omkring år 1704. Omkring år 1711 var Frederik og hans hoff på Koldinghus, for å prøve å slippe unna pesten. Her møtte han den 18 årige Anna Sofie Reventlow og de to ble forelsket i hverandre. Moren til Anna prøvde å forhindre dette forholdet, men hun klarte det ikke. Omkring år 1712 giftet Frederik seg med Anna, som ble hans hustru på venstre hånd. Dronning Louise var hans kone på høyre hånd. Da Louise døde omkring år 1721 og var blitt begravet, ble Anna utnevnt til ny dronning. Frederik og Louise hadde sønnen Christian. Frederik fikk gjenomført en god del reformer i Danmark og han deltok ivrigt i misjon og folkeopplysning. Han fikk oppført 240 almueskoler, det konglige Vajsenhus i København og Fredensborg slott. Han støttet også misjoneringen av hedninger og under Hans Egede ble Grønland kristnet og lagt inn under Danmark. Frederik døde omkring år 1730 på Odenese slott og ble begravet i Roskilde domkirke. Anna måtte etter sin mann`s død flytte Clausholm i Jylland og hun mistet sin tittel og en stor del av arven etter sin mann, da sønnen Christian fikk omgjort store deler av faren sitt testament.

 

Christian 6, som var sønn av Frederik den fjerde og Louise av Mecklenburg, overtok tronen etter sin far omkring år 1730. Christian ble født omkring år 1699 og omkring år 1721 giftet han seg med Sophie Magdalene av Brandenburg - Kulmbach, som ble dronning i Danmark. De to fikk sønnen Frederik. Utenom et par turer til Norge og i sine hertugområder, holdt Christian seg for det meste hjemme i Danmark. Han var meget sky og likte å holde seg hjemme i sitt eget slott, der han ofte satt ved arbeidsbordet. Christian var meget religiøs og derfor godtok han ikke dans på slottet og han deltok meget sjelden i jakt. Han likte ikke faren sitt ville liv og da faren døde omkring år 1730, sørget han for å forvise sin stemor Anna til Jylland, samtidig som hun mistet mesteparten av arven etter sin mann. Christian var ikke noe særlig populær konge blant danskene. Siden kongen var ganske religiøs, begynte han å forby diverse populære ting i Danmark og i Norge. En av tingene var at det ble forbudt mot enhver forlystelse på søndagene. Omkring år 1735 ble det innført tvungen kirkegang hver søndag og omkring år 1736 innførte han obligatorisk konfirmasjon. For å ha litt verdighet hadde Christian et stort og dyrt hoff og han bygget dyre slott, som blant annet Christianborg, Hirchholm slott og Eremitagen. I Christian sin regjeringstid ble økonomien dårligere og dårligere i Danmark og Norge. Omkring år 1730 begynte flere av husmennene på gårdene å flytte inn til byene for å slippe unna de strenge godseierene, som hadde plaget dem opp igjenom årene. Pågrunn av opphevelsen av en lov, så kunne husmennene gjøre dette. Flere store gårder begynte nå å miste meget stor arbeidskraft og gårdene ble rammet meget hardt av dette. Godseierene trengte arbeidskraft og derfor ble det omkring år 1733 innført en lov som tvang alle menn mellom 14 år og 36 år å jobbe på gårdene. Denne forhatte loven ble oppløst og forkastet omkring år 1788. Omkring år 1736 ble den jurdiske embedeksamen innført i Danmark og samme året ble kurantbanken åpnet i Køpenhavn. Denne banken var forløperen til den nasjonale banken i Danmark. Christian fikk desuten opprettet det asiatiske kompani omkring år 1732 og handelsdepartementet omkring år 1735. Christian døde omkring år 1746, da han var 46 år gammel. Han ble begravet i Roskilde domkirke.

 

Frederik 5, som var sønn av Christian den sjette og Sophie Magdalene av Brandenburg - Kulmbach, overtok tronen etter sin far omkring år 1746. Frederik ble født omkring år 1723 og omkring år 1743 giftet han seg med Lousie av Storbritannien. De to fikk 5 barn, hvor den elsdte døde som 2 åring. En av de andre barna bar navnet Christian. Frederik var også gift med Juliane Marie av Braunschweig. Kildene nevner ingenting om han var gift med både Louise og Juliane samtidig, eller om han var gift med Louise først og deretter Julianne. Men kildene skriver at Julianne var enkedronning etter Frederik sin død, og at de to hadde sønnen Frederik, som ble faren til kong Christian 8. Kong Frederik fikk også på samme tiden 5 barn med sin favoritt elskerinne, som bar navnet madam Hansen. Frederik likte også å besøke vertshuser og bordeller, noe som fikk faren hans Christian til å se rødt. Christian, som var avholdsmenneske og ganske regliøs, truet sin sønn med at han ville bli umyndiggjort, hvis han ikke skjerpet seg. Frederik roet seg ned da faren kom med disse advarselene mot han. Men da faren døde og Frederik ble kronet, begynte det ville livet igjen og han innførte et mer løssluppent liv på slottet. Tilslutt var forbruket av alkehol så stort, at Adam Gottlob Moltke måtte gripe inn og overta styringen av Danmark. Folk trodde at det var Frederik som styrte landet, mens det i virkeligheten nå var Adam som styrte landet. Adam var opprinnlig overhoffmarskal og hadde hatt den jobben siden Frederik ble kronet. På sitt verste kunne Frederik begynne å slå Adam og slenge mye dritt mot han, men Frederik ba alltid om unskylding etterpå når han ble edru. I et av brevene til Adam fra kong Frederik ble følgende skrevet:" Min hjertenskære Moltke! Jeg beder ham af sjælens grund om tilgivelse - mit hidsige hovede har igen været på spil. Gud velsigne og bevare ham... Dette ønsker i oprigtighed hans altid trofaste ven og søn. Frederik R. Gud velsigne og bevare dig, min hjertenskære ven. - Aldrig gøre det mere. Jeg har feilet, det erkender jeg. Vær ikke bedrøvet og tilgiv mig det." Under Frederik og Adam sitt styre av Danmark var det fremgang i landet for både handelen og industrien. Fredrikstaden ble oppført med både slottet Amalienborg, det konglige Opfostringshus, Fredriks hospital og kunstakademiet ble oppført i København. De eneste som ikke merket noe til den stigende økonomien var bøndene, som gjerne ville ha en landbruksreform. Men dette ble avvist av Adam. Selv om kong Frederik var alkeholiker, så var han alikevle meget populær blant folket. Frederik var kun 42 år gammel, da han døde omkring år 1766. Han ble begravet i Roskilde domkirke.

 

Christian 7, som var sønn av Frederik den femte og Lousie av Storbritannien, overtok tronen etter sin far omkring år 1766. Christian ble født omkring år 1749 og rett etter kroningen omkring år 1766 giftet han seg med den 15 årige Caroline Mathilde av Storbritannien. Dette var et arrangert ekteskap. De to fikk kun sønnen Frederik. Christian led av sinnsykdom og hadde derfor delvis problemer med å styre landet. Desuten var han glad i alkehol, slik som hans far var det. Christian tok ikke sin kongetittel så høytideligt. Han begynte allerede rett etter kroningen som 17 åring å vandre rundt på vertshus og på bordeller sammen med sin veninne Støvlet-Cathrine og sine kumpaner. De drakk seg fulle og banket opp uskyldige folk, som de møtte. Det hendte også at de gikk løs på hverandre. Christian hadde også et løssluppent liv på slottet med rene orgier. Vaktene klaget tilslutt til hoffet angående livsoppførselen til kongen og det ble bestemt at Støvlet-Cathrine skulle utvises fra byen. Etter en utenlandsreise omkring år 1768 klarte den 31 årige legen Johan Friederich Struensee å bli en god venn av Christian og han fikk jobb på hoffet. Christian, som ble mer og mer tynget av sløvsin og tidvis sinnsykdom, stolte på på Johan og gav han mer og mer makt i Danmark og Norge. Samtidig innledet Johan et forhold til dronningen Caroline og ble hennes faste elsker. Via Caroline klarte Johan å få mer kontroll over Danmark. Tilslutt, ved hjelp av sin venn Enevold Brandt, klarte Johan å overtale Christian til å oppløse riksrådet i Danmark omkring år 1770 og innføre et kabinetsstyre, der Johan var den eneste ministeren under kongen. Dette betydde at Johan fikk all makten i Danmark. Tilslutt, da Christian begynte å bli sengeliggende pågrunn av sin sykdom omkring år 1771, begynte Johan å styre Danmark og Norge uten å spør kongen på forhånd. Johan begynte nå å innføre forskjellige reformer i Danmark og Norge i et raskt tempo, som gjorde at han begynte å møte motstand blant befolkningen og han fikk også flere fiender pågrunn av disse reformene.

 

Omkring år 1772 ble det utført et palasskupp mot vennene Johan og Enevold. Kuppet ble ledet av enkedronning Juliane Marie av Braunschweig og arveprinsen Frederik, som var sønnen til Juliane. Både Johan og Enevold ble fengslet og senere dømt til døden for landsforræderi. Kong Cristian underskrev dødsdommen. De som ville kunne komme til Øster Fælled for å se henrettelsene og det kom over 1000 mennesker for se på dette omkring år 1772. Først ble den høyre neven hogget av på både Johan og Enevold og deretter ble de halshugget. Kroppene ble partert og lagt på hjul og stejle, mens hodene og de avhuggete nevene ble satt på en stake. Dronning Caroline tilstod at hun hadde hatt et forhold til Johan og derfor ble ekteskapet med kong Christian opphevet. Caroline ble fraktet til Celle i Hannover, hvor hun døde omkring år 1775 under en epidemi, som ble kalt skarlagensfeberen. Hun fikk aldri se sine barn igjen. Hun hadde sønnen Frederik med Christian og datteren Louisa Augusta med Johan. Enkedronning Juliane Marie og arveprinsen Frederik tok nå over makten i Danmark og Norge, siden Christian var ute av stand til styre pågrunn av sin sykdom. Det danske riksrådet ble innført igjen og de viste å sette stor pris på det arbeidet som Julianne og Frederik hadde gjort. Ove Høegh - Guldberg, som også hadde deltatt i kuppet, ble utnevnt til leder for riksrådet. Ove fjernet alle reformene som Johan hadde innført og han klarte å sette Danmark tilbake i tid, noe som skapte stor motstand blant befolkningen. Det endte med at kronprinsen Frederik, som var sønn av Christian, gikk til statskupp omkring år 1784 og kastet Ove på dør. Deretter tok han over makten i Danmark og Norge, og fikk landene på fote igjen. Enkedronning Juliane Marie av Braunschweig og arveprinsen Frederik, som var sønnen til Juliane og søskenbarnet til kronprins Frederik, trakk seg roligt tilbake og fikk sin belønning for det de hadde gjort for landet. Christian, som var blitt verre og verre pågrunn av sykdommen, reiste omkring år 1808 til Rendsburg, der han fikk se spanske styrker som invaderte landet. Dette synet gjorde at Christian fikk slag og han døde rett etterpå. Han ble begravet i Roskilde domkirke omkring år 1808.

 

Frederik 6, som var sønn av Christian den syvende og Caroline Mathilde av Storbritannien, overtok tronen i Danmark og Norge omkring år 1784 som regent, fordi hans far led av en kraftig sinnsykdom og desuten var glad i alkehol. Christian mistet allerede omkring år 1770 all kontroll med Danmark og Norge. Fra omkring år 1770 til 1772 ble de to landene styrt av Johan Friederich Struensee, som ble styrtet omkring år 1772 av en gruppe opprørere med enkedronning Juliane Marie av Braunschweig og arveprinsen Frederik, som var sønnen til Juliane, som ledere. Julianne og sønnen tok over makten i de to landene i sammen med det danske riksrådet, som ble samlet igjen omkring år 1772. Frederik den sjette overtok makten ved et kupp omkring år 1784 mot det danske riksrådet, som ble ledet av Ove Høegh -Guldberg, som gjorde en slett jobb i Danmark og Norge. Frederik innførte omkring år 1788 den nye landbruksreformen, som gjorde at bøndene ble likestilt med andre og fikk de samme rettighetene. Frederik ble født omkring år 1768 og han ble kronet til konge omkring år 1808 både i Danmark og Norge, da hans far døde omkring år 1808. Han giftet seg med Marie av Hessen - Kassel omkring år 1790 og de to fikk 2 døtre. En av døtrene bar navnet Vilhelmine og hun ble gift med Frederik den syvende. Da Danmark måtte gi fra seg Norge til Sverige omkring år 1814 etter å ha støttet Napoleon i hans krig, sa kong Frederik følgende:" Gid jeg aldrig havde oplevet denne sørgelige dag, da jeg måtte afgive den tilståelse, at Norge, mit kære Norge, måtte være det offer, som måtte gives for ikke aldeles at opgive alt. "Frederikke Dannemand, som hadde vært elskerinnen til Frederik siden omkring år 1810, fikk omkring år 1839 rang som oberstinde, fordi hun likte å jobbe i det militære i Danmark. Frederikke og Frederik fikk 4 barn sammen og dronningen Marie godtok at Frederikke var elskerinnen til Frederik. Under begravelsen av kong Frederik utalte Marie følgende: " Vi har begge mistet en god mand ". Frederik var en populær konge og det møtte fram mange mennesker til hans begravelse. Frederik døde omkring år 1839 og han ble begravet i Roskilde domkirke. Frederik hadde ingen sønner og derfor ble hans søskenbarn Christian Frederik som arvet tronen.

 

Christian Frederik 8, som var sønn av arveprins Frederik, overtok tronen i Danmark omkring år 1839 etter sitt søskenbarn kong Frederik den sjette, som døde omkring år 1839 uten å ha egne arvinger til tronen. Arveprins Frederik, som var far til Christian, var sønn av kong Frederik den femte og enkedronning Juliane Marie av Braunschweig. Danmark måtte gi fra seg Norge til Sverige omkring år 1814 etter den store Napoleonskrigen i Europa. Norge godtok ikke dette og utnevnte seg selv til en selvstendig stat. Christian støttet dette og ble utnevnt til norsk konge omkring år 1814. Men Sverige godtok ikke dette og gikk til angrep på Norge, som tapte denne krigen. Derfor ble Norge en del av Sverige og Christian måtte gå av. Les mer om dette på undersiden om Jemtland. Christian valgte derfor å reise hjem til Danmark igjen. Omkring år 1831 ble Christian medlem av statsrådet i Danmark og samme året ble han utnevnt til tronfølger i Danmark. I år 1839 ble Christian konge i Danmark. Christian, som ble født omkring år 1786 og som døde omkring år 1848, giftet seg omkring år 1806 med sin kusine Charlotte Frederikke. Men de to gikk ikke så godt i sammen og omkring år 1809 ble Charlotte tatt i å være utro med sin sanglærer Edouard du Puy, som også var kompinist. Ekteskapet ble opphevet og Charlotte ble sendt til Horsens og hun fikk forbud mot å se sin sønn for all fremtid. Sønnen Frederik ble født omkring år 1808. Christian giftet seg på nytt omkring år 1815 med Caroline Amalie og samme året ble han utnevnt til guvenør over Fyn og Langeland. Kong Frederik den sjette var ikke noe særlig begeistret for Christian, men han måtte godta at det var Christian som kom til å overta tronen, da han selv ikke hadde sønner. Omkring år 1839 satte Christian kongetronen på sitt eget hode og han var den siste kongen i Danmark som fikk lov til det. Christian Frederik endret navnet sitt til Christian den åttende. Han bestemte seg for å ha full kontroll med landet, noe som det danske riksrådet ikke var enig i. Men de kunne ikke gjøre så mye med det. Den liberale oppositionen mot enevelde begynte nå å vokse, mens bøndene opprettet bondevennenes Selskap omkring år 1846. Flere av hertugdømmene prøvde å løsrive seg fra Danmark, men ble stoppet av Christian. Christian døde omkring år 1848 av blodforgiftning etter å ha hatt en årelatning, som hans livlege hadde anbefalt. Christian ble begravet i Roskilde domkirke.

 

Frederik 7, som var sønn av Christian den åttende og Charlotte Frederikke, overtok tronen i Danmark omkring år 1848 etter sin far, som døde omkring år 1848. Frederik sine foreldre ble skilt da han var omkring 1 år gammel og han fikk aldri se sin mor, som var blitt forvist til Horsens etter å ha vært utro mot Christian. Frederik, som ble født omkring år 1808, giftet seg omkring år 1828 med Vilhelmine, som var datter av Frederik den sjette. Frederik var glad i alkehol og han gav total blaffen i hustruen sin. En kveld omkring år 1834 da han hadde drukket på soverommet til Vilhelmine og truet henne, fikk Frederik 6 nok. Han forlangte at Frederik 7 flyttet til Jægerpris slott og at han skilte seg straks fra Vilhelmine, slik at hun kunne få fred. Frederik flyttet og fikk innviglet skilsmisse. Men etter en kort stund møtte han Lousie Rasmussen, som var danser og senere motehandler. Omkring år 1848 overtok den uerfarne Frederik tronen i Danmark, selv om han ikke brydde seg så mye om politkk. Frederik oppløste det gamle ministeriumet i Danmark omkring år 1848 etter store demostrasjoner. Etter et par dager var det dannet et nytt dansk ministeriumet, som besto av både liberale og konservative politikere. Frederik avgjorde at han nå ikke skulle styre landet mer og at han kun kom på besøk når han ble bedt om det. Det ble også bestemt at Slesvig skulle forbli dansk, mens Holsten kunne slutte seg til det tyske forbund hvis de ønsket det. Men Slesvig ville løsrive seg fra Danmark og derfor gikk den danske hæren inn i Slesvig omkring år 1848 for å stoppe opprørene, som ønsket en løsrivelse. Preussen grep inn i krigen og etter et dansk nederlag ved Slesvig by, ble Jylland invadert opp til omkring Århus. I slutten av omkring år 1848 laget stormaktene i Europa en fredsavtale for Danmark og Slesvig. Denne avtalen gikk ut på å dele Slesvig. En del til Danmark og resten til det tyske forbund. Men Danmark godtok ikke dette og krigen forsatte. Preussen trakk seg ut av krigen og underskrev en fredsavtale med danskene etter en stor dansk seier ved Fredericia. De Slesvige opprørene forsatte krigen på egen hånd. Men omkring år 1850 gikk de på et stort nederlag mot danskene og dermed så overgav de seg til de danske soldatene. Under fredsavtalen ble det avtalt at den danske regjeringen skulle oppgi det eierdanske program og heller innføre helstatsforfatning, som skulle gjelde for Danmark, Slesvig og Holsten.

 

Men omkring 1853 erklærte Holsten helstatsforfatning for ugyldig og dermed var kranglingen i gang igjen. Preussen begynte å støtte tanken om å innlemme både Slesvig og Holsten inn i det tyske forbund, mens den danske regjeringen ville ha Slesvig inn i Danmark. Frederik støttet det eierdanske programmet, men han fikk aldri skrevet under på det, da han døde to dager senere etter at alle var blitt enig om dette omkring år 1863. Under krigen fra omkring år 1848 til omkring år 1850 ble det valgt en grunnlovgivende forsamling i Danmark, som skulle utarbeide en ny grunnlov i Danmark. Frederik var ikke enig i alle de nye lovene, men måtte godta dem. Det var flertallet som bestemte. Frederik underskrev den nye grunnloven omkring år 1849. Omkring år 1851 giftet Frederik seg med Louise Rasmussen, som han var blitt kjent med rett etter sin skilsmisse fra Vilhelmine omkring år 1834. Rett etter bryllupet ble Louise utnevnt til lensgrevinne og fikk adelsnavnet Danner. Det ekteskapet skapte stor forargelse i Danmark. Deres konge hadde giftet seg med ei som var langt under hans stand og hun hadde en sønn. Det hele endte med at Frederik og Louise flyttet bort fra København. De kjøpte Jægerpris slott av staten omkring år 1854 og bosatte seg der. Frederik døde omkring år 1863, da han var 55 år gammel, uten å ha sønner som kunne overta tronen. Dermed døde den oldenborgske linjen ut. Frederik ble begravet i Roskilde domkirke.

 

Les mer om kongene og dronningene på undersidene om Jemtland og Kalmar.

SVERIGE

Kong Karl IX Vasa av Sverige, som ble født omkring år 1550, var sønn av kong Gustav Vasa og hans andre kone Margaretha Lejonhufvud. Gustav, som var født omkring år 1496 og som døde omkring år 1560, ble utnevnt til svensk konge omkring år 1523 da Sverige gikk ut av unionen med Danmark. Les mer om dette på undersiden om Kalmar. Gustav var først gift med Katarina av Sachsen-Lauenburg, som var født omkring år 1513 og som døde omkring år 1535. Med henne hadde han sønnen Erik XIV. Deretter giftet Gustav seg med Margaretha Lejonhufvud, som ble født omkring år 1516 og som døde omkring år 1551, og med henne fikk han barna Johan III, Katrina, Cecilia, Magnus, Anna, Sofia, Elisabet og Karl IX. Tilslutt giftet Gustav seg med Katarina Stenbock, som ble født omkring 1535 og som døde omkring år 1621. Dette ekteskapet ble barnløst. Da Gustav døde ble han gravlagt i Uppsala domkirke. Da Gustav døde var det hans sønn Erik XIV, som ble født omkring år 1533 og som døde omkring år 1577, som overtok tronen i Sverige omkring år 1560. Erik var sønn av Gustav Vasa og hans første kone Katarina. Erik var gift med Karin Månsdatter, som var født omkring år 1550 og som døde omkring år 1612, og de fikk barna Sigrid, Gustav og Henrik. Omkring år 1568/69 ble Erik erklært gal og dermed ble han avsatt av sine halvbrødre Karl IX og Johan III. De to sistnevnte var brødre og de tvang Erik til å gå av. Les mer om det på undersiden om Jemtland. Kong Johan III av Sverige, som var født omkring år 1537 og som døde omkring år 1592, var sønn av kong Gustav Vasa og hans andre kone Margaretha. Johan ble kronet til konge i år 1568 og han var først gift med Katarina Jagellonica fra Polen, som var født omkring år 1526 og som døde omkring år 1583. Hun var datter av kong Sigismund I Stary av Polen og av hertuginnen av Milan Bona Sforza. Johan og Katarina satt i fangenskap på Gripsholms slott fra omkring år 1563 til omkring år 1567. Katarina hadde barna Isabella, Sigismund og Anna med Johan. Sønnen Sigismund ble født mens foreldrene hans satt i fangenskap. Da Katarina døde giftet Johan seg på nytt med Gunilla Bielke, som ble født omkring år 1568 og som døde omkring år 1597, og med henne fikk han sønnen Johan. Sønnen kong Sigismund III av Sverige, som ble født omkring år 1566 og som døde omkring 1632, overtok tronen i Sverige omkring år 1592 etter sin far Johan. Omkring år 1587 hadde Sigismund også blitt kronet til konge i Polen. Han arvet tronen i Polen etter sin onkel kong Stefan Batory, som døde omkring år 1586. Det var hans tante dronning Anna Jagiellonka, som var søsteren til Katarina Jagellonica, som avgjorde at Sigismund skulle overta tronen i Polen.

 

Men Sigismund klarte ikke å styre to land på engang og derfor utnevnte han sin onkel Karl IX Vasa til hertug i Sverige, slik at han kunne styre Sverige for Sigismund. Karl, som var født omkring år 1550 og som døde omkring år 1611, var sønn av kong Gustav Vasa og hans andre kone Margaretha Lejonhufvud. Sigismund hadde bestemt at Sverige skulle være et katolsk land og kjempet derfor hardt mot reformasjonen. Hans onkel Karl var meget imot den katolske vranglære, men han ungikk å vise det for mye mot sin konge. Men Polen og Sverige ble senere fiender og derfor ble Sigismund avsatt som konge i Sverige omkring år 1599. Les mer om det på undersiden om Jemtland. Det svenske riksrådet sendte et brev til Sigismund og tilbød hans sønn Wladislaw tronen i Sverige mot at han vokste opp i Sverige og gikk bort fra den katolske læren. Men Sigismund avslo dette og dermed var det Johan, som var halvbroren til Sigismund, som overtok den svenske tronen omkring år 1599. Johan var sønn av kong Johan III og Gunilla Bielke. Min kilde her nevner ikke fødselsår og dødsår. Sigismund var konge i Polen frem til sin død i år 1632, da Wladislaw overtok tronen. Hertug Karl IX Vasa begynte omkring år 1597/98 å få med seg deler av det svenske riksrådet på å kjempe imot den katolske troen. Resten av riksrådet støttet sin konge Sigismund og dermed oppsto det tilslutt en blodig konflikt på Stångebro i Sverige omkring år 1598. Karl og hans menn vant dette slaget. Det hele endte med Sigismund sin avgang omkring år 1599 og at mesteparten av hans menn fra riksrådet ble henrettet omkring år 1600 i Linkøping i Sverige. Karl ble utnevnt til riksforstander og fikk dermed makten i Sverige. Han sørget for at hans nevø Johan ble utnevnt til konge av Sverige uten makt omkring år 1599.

 

På et kirkemøte i Uppsala domkirke fikk Karl erklært at all katolsk og kalvinistisk vranglære var forbudt. Han fikk også riksrådet med seg mot høyadelen i Sverige. Kong Johan møtte stor motstand i det svenske riksrådet og omkring år 1604 valgte han å trekke seg etter press fra riksrådet i Sverige. Hertug Karl IX Vasa lot seg krone til konge av Sverige omkring år 1607. Karl ble opptatt med krigene mot Polen, Russland og Danmark-Norge. Hans store drøm var å vinne til seg en del av den norske ishavkysten slik at han kunne ta hånd om handelen med Russland og på den måten få en isfri transport fra Arkhangelsk til Sverige. Les mer om det på undersiden om Jemtland. Karl var først gift med Maria av Pfalz, som ble født omkring år 1561 og som døde omkring år 1589. Med henne hadde Karl barnet Katarina. Etter Maria sin død giftet Karl seg på nytt med Kristina, som ble født omkring år 1573 og som døde omkring år 1625. Karl og Kristina fikk barna Gustav II Adolf, Karl Filip og Maria Elisabet. Sønnen Karl Filip ble påtenkt som konge i Russland. Karl IX hadde sønnen Carl Carlsson utenom sine to ekteskap. Karl døde omkring år 1610/11. Hans sønn Gustav II overtok tronen i år 1610/11.

 

Kong Gustav II Adolf av Sverige, som ble født omkring år 1594 og som døde omkring år 1632, var sønn av Kong Karl IX Vasa og hans andre kone Kristina. Gustav arvet tronen som 16 åring omkring år 1611 etter sin far Karl. Gustav overtok et land som var i krig. Les mer om det på undersiden om Jemtland. Under Gustav var Sverige innblandet i flere kriger og ble tilslutt et av de ledende maktene i Europa. Gustav erobret i tur og orden Kexholms len ( Finland strakk seg helt til Ladoga ), Ingermannland, Livland, Kurland, Litauen og Pommeren. Les mer om dette på undersiden om Jemtland på denne nettsiden. Gustav fikk gjennomført en god del reformer i Sverige under sin periode og hans nærmeste rådgiver Alex Oxenstierna hjalp han med dette arbeidet. Noe av dette var at riksdagen ble oppdelt i fire stender omkring år 1617 og at organisering av adelen ved riddarhusordningen kom omkring år 1626. Omkring år 1614 opprettet han Svea hovrett og bergverksdriften i Sverige gjorde stor framskritt. Handelspolitikken i Sverige ble også mye bedre under Gustav. Noen av reformene hadde til hensikt å spare staten for penger, slik at Gustav kunne få mer penger til krigene sine. En del av den svenske befolkningen var lei av de stadige utskrivingene til krigene og de høye skattene. Kong Gustav brukte prestene og bonderiksmennene til å roe ned befolkningen og holde dem på plass. Gustav giftet seg omkring år 1620 med Maria Elenora, som var født omkring år 1599 og som døde omkring 1655. De to fikk datteren Kristina, som ble født omkring år 1626. Omkring år 1630 gikk Sverige til angrep på Tyskland og Gustav ble drept under et avgjørende slag mot Wallenstein i Tyskland i år 1632. Kong Wladislaw av Polen var en stor berunder av kong Gustav, selv om Polen og Sverige var bitre fiender.

 

Dronning Kristina, som ble født omkring år 1626 og som døde omkring år 1689, var datter av Kong Gustav II Adolf av Sverige og Maria Elenora. Da hennes far døde omkring år 1632 var Kristina bare 6 år gammel og derfor måtte hun ha en formynder, som kunne styre landet til hun selv ble myndig. Det var hennes far nærmeste rådgiver Alex Oxenstierna som ble formynder for Kristina. Men selv om hun ikke hadde så mye makt i starten pågrunn av hennes alder, så fikk hun alikevel delta på forskjellige tilstelinger som svensk dronning. Da hun var omtrent 14 år gammel omkring år 1640 fikk hun åpne det første universitetet i Finland. Hun hadde selv et stort biblotek hjemme i sitt slott og fikk det utvidet litt etter litt mens hun var dronning i Sverige. Hun var meget interessert i få seg utdanning og lære seg mest mulig. Filosofen Descartes var hennes private lærer gjennom oppveksten. Omkring år 1644 ble Kristina myndig og hun overtok makten i Sverige. Desuten ble hun også utnevnt til storfyrstinne i Finland. Straks etter at Kristina kom til makten begynte hun med å samle til seg makt i Sverige, som det svenske riksrådet hadde hatt til nå. I år 1648 blir det fred i Europa og tredveårskrigen er over. Les mer om det på undersiden om Jemtland. Det svenske riksrådet ble mer og mer misfornøyd med Kristina og de fikk den svenske adelen med seg på sin side. Derfor prøvde Kristina samle enda mer makt under seg for å stoppe både adelen og riksrådet. Det svenske riksrådet hadde fått mye mer makt under formynderen Axel og denne ville de gjerne beholde. I tillegg hadde Sverige meget dårlig økonomi pågrunn av trevdeårskrigen og det gjorde det ikke lettere for dronning Kristina. De lavere stendene i det svenske samfunnet støttet opp om sin dronning. Dronning Kristina ble ikke gift og takket være de store motsetningene i det svenske riksrådet mot henne, klarte hun å overtale riksrådet omkring år 1649/50 til å støtte hennes forslag om at det var hennes nevø Karl X Gustav som skulle overta tronen etter henne. På riksdagen omkring år 1649/50 ble det vedtatt at tronefølgeren skulle være Karl X Gustav. Men selv etter dette møte forsatte riksrådet med å motarbeide sin egen dronning og tilslutt ble Kristina lei av denne kranglingen. Hun gikk av omkring år 1654 og gikk over til katolisismen og flyttet deretter til utlandet.

 

Kong Karl X Gustav av Sverige, som ble født omkring år 1622 og som døde omkring år 1660, var sønn av pfalzgrev Johan Kasimir og Katarina, som ble født omkring år 1584 og som døde omkring år 1638. Hun var datter av kong Karl IX Vasa av Sverige og hans første kone Maria av Pfalz. Johan Kasimir, som var født omkring år 1589 og som døde omkring år 1652, var sønn av Johan I av Pfalz og av Magdalena av Julich. Karl X skal ha vært meget følsom som barn og han lekte helst med sine to søstre, Maria Eufrosyne og Christine Magdalena, som ble født omkring år 1616. Karl hadde også brødrene Adolf Johan, som ble riksmarskalk, og Johan Kasimir, som ble greve. Senere skal han ha vært mye plaget med deprasjoner. Karl var meget glad i god mat og la derfor fort på seg. Etter at han deltok i det svenske militæret for første gang endret han personlighet og ble mer en ledertype. Karl X ble utnevnt til tronefølger på riksdagen omkring år 1649/50 takket være hans tante dronning Kristina Augusta, som trakk seg fra tronen omkring år 1654 og overlot tronen til sin nevø Karl, som vistnok skal ha vært forlovet med sin tante Kristina i noen år da han var en ung mann. Karl utmerket seg i tredveårskrigen, gikk til krig mot Polen og Russland omkring år 1655 og inntok Warszawa omkring år 1656. Det samme året valgte Polen å overgi seg. Kong Jan ( Johan ) av Polen valgte å forlate Polen. Karl erklærte Danmark og Norge krig omkring år 1657 og tvang tilslutt disse to landene til å avstå Trondheim, Båhuslen, Skåne, Halland, Blekinge og Bornholm til Sverige omkring år 1658. Men Karl ble litt for grisk og gikk til ny krig mot Danmark. Han ville legge hele Danmark under seg. Men dette ble mislykket og det hele endte med at han måtte gi tilbake både Tronheim og Bornholm. Les mer om det på undersiden om Jemtland. Karl X var gift med Hedvig Elenora, som var født omkring år 1636 og som døde omkring år 1715. Hun var datter av Fredrik III av Holstein-Gottorp og Marie Elisabeth av Sachsen. Karl og Hedvig fikk barnet Karl XI, som overtok tronen i Sverige etter sin far, som døde omkring år 1660 i et enkelt hus i Gøteborg.

 

Kong Karl XI av Sverige, som ble født omkring år 1655 og som døde omkring år 1697, var sønn av kong Karl X Gustav og Hedvig Elenora. Karl XI arvet tronen etter sin far omkring år 1660, da hans far døde. Karl IX var bare 5 år gammel da han arvet tronen og derfor ble det utnevnt en formynder som kunne ta seg av tronen fram til Karl ble myndig. Da Karl overtok tronen begynte han å undersøke hva folk syntes om styringen av landet og hva de evenuelt ønsket av endringer. Han ville også at folk skulle se opp til han og like han. Derfor reiste han mye rundt i Sverige for å hilse på folk. Men i Skåne ble han den mest forhatte person. Karl gjenreiste finansene i Sverige med en omfattende reduksjon og riksdagen vedtok omkring år 1680 at formynderstyret fra omkring år 1660 skulle stilles til ansvar for sin forvalting av tronen. Dette var en reaksjon på den subsidiepolitikk som hadde ført Sverige inn i krigen på Frankrikes side. Kong Karl utnyttet også den dårlige stemningen mot høyadelen og fikk riksrådet gjort om til " det kongelige råd " og riksdagen la lovgivingen i kongens hender. Dermed var kongen blitt eneveldig. Karl var kjent for å være militærgalen. Han reiste ofte rundt i Sverige for å besøke militærleirene. Når inspeksjonene var over sørget han for å starte opp store manøvrer, slik at både offiserene og de menige ble drillet ganske grundig. Selv om Sverige hadde dårlig råd, så klarte Karl alikevel å starte opp flere kriger mot sine naboland. Les mer om det på undersiden om Jemtland. Omkring år 1679 ble det fred med mellom Danmark og Sverige i Lund domkirke og grensene mellom disse to landene ble som før, før Karl begynte å gå til krig mot Danmark. Dermed kunne man si at disse krigene var bortkastet for svenskene. Under Karl sin regjeringstid begynte svenskene å tro på at det eksisterte hekser blant dem, takket være presteskapet i Sverige. Hundrevis av svenske kvinner ble torturert og brent på bål av sine landsmenn. Etter det man kjenner til så gjorde ikke Karl så mye for å stoppe heksejakten. Det kan hende at han ikke ville legge seg ut med presteskapet i Sverige. Omkring år 1696 ble mye av avlingene i Sverige og Finland ødelagt. En tredjedel av den finske befolkningen døde på denne tiden pågrunn av sult og i Sverige begynte soldatenker med sine barn å streife rundt på jakt etter mat. Noen av disse kvinnene ble beskyldt for å være hekser og ble senere henrettet. Man mente at det var dem som streifet rundt og sørget for dårlig avling hos bøndene, som en slags hevn for at hadde mistet mennene sine i krigene. Karl giftet seg med Ulrika Elenora, som ble født omkring år 1656. Hun var datter av kong Frederik den tredje av Danmark og Sophie Amalie av Braunschweig - Luneburg. Karl og Ulrika fikk barna Hedvig Sophia, som ble født omkring år 1681, Ulrika Eleonora, som ble født omkring år 1688 og Karl XII, som ble født omkring år 1682. Det var sønnen Karl som arvet tronen etter sin far omkring år 1697.

 

Kong Karl XII av Sverige, som ble født omkring år 1682 og som døde omkring år 1718, var sønn av kong Karl XI og Ulrika Elenora. Karl XII arvet tronen etter sin far omkring år 1697, da hans far døde. Som sin far var også Karl XII glad i det militære livet og i kriger. Dermed var han rakst ute med å ta komandoen over den svenske hæren da den nordiske krigen brøt ut omkring år 1700. Men svenskene gikk på flere nederlag i denne krigen og tilslutt måtte Karl reise til Tyrkia for å be om hjelp. Men han fikk ikke hjelp der og omkring år 1715 reiste han hjem til Sverige igjen. Da Karl kom tilbake til Sverige, samlet han en stor hær og gikk til angrep på Fredriksten og Akershus festning i Norge omkring år 1716. Men svenskene klarte ikke å ta disse to festningene, som hadde et stort forsvar. Tilslutt måtte svenskene gi opp. Rett etterpå gikk Tordenskjold til angrep med beleiringsskyts på en svensk flåte ved Strømstad. Etter dette nederlaget valgte svenskene å forlate Norge. Men Karl av Sverige ville ikke gi seg. Omkring år 1718 gikk Karl på nytt inn i Norge med en større hær, samtidig som en av hærsjefene hans, Armfeldt, gikk inn i Trøndelag med en svensk hær. Fredriksten festning holdt på falle, da Karl falt etter å ha bli skutt ved festningen omkring i år 1718. Les mer om dette og om den nordiske krigen på undersiden om Jemtland. Karl var ikke gift og hadde derfor heller ingen barn. Derfor ble til at det svenske riksrådet overtok makten og tronen i Sverige omkring år 1718. Dermed ble det slutt på eneveldet i Sverige.

 

Da kong Karl XII døde omkring år 1718 ved Fredriksten festning ble Sverige uten konge. Karl hadde ikke barn og dermed ble all makt i Sverige overført til riksdagen og til riksrådet i Sverige. Men svenskene ville gjerne ha en kongelige på tronen og derfor ble det omkring år 1718/19 arrangert et møte mellom det svenske riksrådet og Ulrika Eleonora, som var søsteren til Karl. Ulrika, som ble født omkring år 1688 og som døde omkring år 1741, var datter av kong Karl XI av Sverige og av Ulrika Elenora den eldre. Ulrika ønsket å overta tronen etter sin bror og riksrådet gikk tilslutt med på det mot at Ulrika godtok og undertegnet en avtale om at eneveldet i Sverige skulle avskaffes for godt. Ulrika godtok dette og dermed overtok hun tronen etter sin bror omkring år 1719. Lantgreve Fredrik I av Hessen-Kassel, som var født omkring år 1676 og som døde omkring år 1751, var sønn av grev Karl av Hessen-Kassel. Fredrik giftet seg med Ulrika omkring år 1720 og han overtalte henne til å gi den svenske tronen til ham, slik at han ble konge i Sverige mens hun var dronning. Det svenske riksrådet var imot dette troneskifte og at hun hadde giftet seg med Fredrik. De mente at han ikke passet til å være konge og desuten hadde han vært gift før med Louise Dorothea av Preussen. Men Ulrika trosset riksrådet og omkring år 1720 gikk hun av og overlot tronen til sin mann. Men Fredrik ble ikke noen god konge for Sverige. Han levde et lettsindig og utsvevende liv og derfor gled makten etterhvert over på det svenske riksrådet. Ulrika og Fredrik hadde ingen barn som kunne overta tronen og da Fredrik døde omkring år 1751, overtok det svenske riksrådet tronen igjen i Sverige. Fredrik ble begravet i Riddarholmkirken i Stockholm.

 

Det svenske riksrådet ville gjerne ha en ny konge i Sverige og de hadde allerede omkring år 1743 valgt Adolf Fredrik til tronfølger, da de såg hvordan Fredrik I oppførte seg som konge. Da Fredrik døde omkring år 1751, ble Adolf innsatt som konge. Kong Adolf Fredrik av Sverige, som ble født omkring år 1710 og som døde omkring år 1771, var sønn av Christian August av Holsten-Gottorp. Adolf hadde vært biskop i Lubeck fra omkring år 1727 og fram til omkring år 1751, da han ble konge i Sverige. Adolf hadde ikke så mye å si i Sverige, da det var riksrådet som satt med makten. Adolf ble beregnet som en snill og grei konge, som prøvde å sette seg inn i svenskene sin tenkemåte og handle deretter. Omkring år 1751 ble grensen mellom Norge og Sverige endelig fastsatt. Omkring år 1753 ble den gregorianska kalenderen innført i Sverige. Adolf giftet seg med Lovisa Ulrika av Preussen, som var datter av Fredrik Wilkelm I. Adolf og Lovisa hadde barna Karl XIII, som ble født omkring 1748, Fredrik Adolf, Sofia Albertina og Gustav III, som ble født omkring år 1746. Lovisa ville gjerne at kongen hadde mer makt i Sverige og derfor prøvde hun å forsterke kongemakten i Sverige omkring år 1756. Men det svenske riksrådet stoppet dette forsøket. Riksrådet hadde allerede på forhånd sikret seg retten til å bruke det konglige seglet og kongen sitt navn på brevark. Under en partikrangling i det svenske riksrådet klarte Adolf å legge ned regjeringen, men kun for 6 dager. Denne partistriden foregikk mellom "hattene" og "luene" i riksrådet og under denne striden ble Adolf redusert til en skyggekonge. Uheldige kriger med Preussen og Russland førte til at Sverige måtte gi fra seg land i Finland og at det ble hungersnød i Sverige. Økonomien ble også dårlig. Les mer om dette på undersiden om Jemtland. Omkring år 1771 fikk Adolf slag og han døde pågrunn av det. Adolf var meget glad i fet mat og det var nok derfor han tilslutt fikk slag. Hans sønn Gustav overtok tronen i Sverige etter sin far omkring år 1771.

 

Kong Gustav III av Sverige, som ble født omkring år 1746 og som døde omkring år 1792, var sønn av Kong Adolf Fredrik og Lovisa Ulrika. Gustav overtok tronen etter sin far omkring år 1771, da hans far døde. Gustav var i Frankrike da hans far døde. Mosspartiet, som satt i riksrådet, viste at Gustav kunne bli en farlig konge som kunne finne på å avsette hele riksrådet. De ønsket at det var Karl XIII som skulle bli den nye kongen i Sverige og dette forslaget la de fram for riksrådet, som avviste forslaget. Karl var broren til Gustav. Gustav var tideligt ute med å gi støtte til det kulturelle livet i Sverige. Han grunnla svenska akademien og operaen, støttet kunst og dikterene, som levde på denne tiden. Gustav overtok en svak trone etter sin far Adolf og derfor gjenomførte han et statskupp i Sverige omkring år 1772, slik at han skulle få full kontroll over Sverige. Det svenske riksrådet ble satt til sides og måtte bare godta det som Gustav gjorde. Den svenske adelen likte ikke dette, men de godtok det til slutt. Gustav gjennomførte en stor del gode reformer i Sverige og han hadde en rolig utenrikspolitikk. Men omkring år 1788 var det slutt på dette og dette året gikk Gustav og hæren hans til krig mot Russland. Samtidig begynte han å bruke en god del av pengene i den svenske kassen. Les mer om krigene som Gustav var innblandet i på undersiden om Jemtland på denne nettsiden. Men nå hadde adelen i Sverige fått nok og de gikk til mytteri mot kong Gustav omkring år 1788/89, som gjorde et nytt statskupp og tok all makt i Sverige til seg. Adelen og det svenske riksrådet mistet alt det de hadde av makt. Dermed var eneveldet innført i Sverige igjen. Krigen mot Russland var over omkring år 1789 etter en svensk sjøseier ved Svensksund uten at noen måtte gi land fra seg. Gustav var gift med Sofie Magdalena av Danmark og de to hadde barna Gustav IV Adolf og Karl Gustav, som døde som ung. Gustav, som hadde grunnlagt operaen i Sverige, ble skutt omkring år 1792 under en maskerade i operaen av kaptein Anckarstrøm. Gustav IV overtok tronen etter sin far.

 

Kong Gustav IV Adolf, som var født omkring år 1778 og som døde omkring år 1837, var sønn av kong Gustav III og Sofie Magdalena av Danmark. Gustav IV var bare 14 år gammel da faren hans døde omkring år 1792. Derfor ble hans onkel hertug formynder for Gustav, som måtte vente med tronen til han ble myndig. Karl var sønn av den avdøde kong Adolf Fredrik, som døde omkring år 1771. Det ble utnevnt en slags regjering som skulle hjelpe Karl med styringen av Sverige frem til Gustav ble myndig. Men Karl avsatte denne regjeringen og fikk sin venn kammerherren Gustav Adolf Reuterholm til å ta seg av styringen i Sverige. Gustav ble kronet til konge for Sverige i år 1796 og det første han gjorde var å avsette Gustav Adolf Reuterholm, som var blitt en meget forhat politiker i Sverige. Gustav var godt likt av det svenske folket for sin sparsomlige og ordentlige livsførsel, men han var også stivsinnet, sneversynt og fanatisk. Sverige sluttet seg til koalisjonen mot Napoleon i år 1805. Men dette fikk fatale følger for Sverige. Les mer om det på undersiden om Jemtland. Gustav fikk ganske mye kritikk etterhvert fra det svenske riksrådet, men han ville ikke endre på noe av sin styreform og derfor inngikk han en ny avtale med England angående koalisjonen. Men da fikk det svenske militæret nok og de styrtet kong Gustav, under ledelse av general Adlersparre. Gustav tilbød seg å gå frivillig av tronen mot at hans sønn Carl Gustav fikk overta tronen. Men dette ble avvist av den militære ledelsen og dermed ble Kong Gustav ble avsatt og jaget ut av landet i år 1809. Han døde i St. Gallen under fattige kår omkring år 1837. Gustav var gift med Fredrika Dorotea Wilhelmina av Baden og de to fikk barna Gustav, Sofia Wilhelmina, Amalia Maria Charlotta, Cecilia og Carl Gustav. Gustav IV hadde også noen barn utenom ekteskapet.

 

Kong Karl XIII, som ble født omkring år 1748 og som døde omkring år 1818, var sønn av den avdøde kong Adolf Fredrik og Lovisa Ulrika av Preussen. Karl var først og fremst hertug, men fra omkring år 1792 til omkring år 1796 var han formynder for sin nevø kong Gustav IV Adolf, som ble konge omkring år 1796. Men Gustav ble avsatt pågrunn av misnøye omkring år 1809 og det svenske riksrådet avgjorde da at Karl skulle få overta tronen med redusert makt etter sin nevø hvis han godtok den nye grunnloven i Sverige. Karl godtok dette. Selv om Karl hadde begrenset med makt i Sverige så fikk han gjenomført avtaler med Russland omkring år 1809/10 slik at det ble fred mellom Sverige og Russland. Det ble også skrevet fredsavtaler med både Danmark og Frankrike. Les mer om dette på undersiden om Jemtland. Karl var gift med Hedwig Elisabeth Charlotte av Holstein - Gottorp og de to hadde kun sønnen Karl Adolf. Men sønnen deres døde i ung alder og derfor var det ingen som kunne arve tronen etter Karl. Derfor ble det opp til det svenske riksrådet å skaffe en ny kronprins, som kunne arve tronen etter Karl. Riksrådet hadde først planer om å spørre prins Christian August av Agustenborg, som var en populær person i Norge, om han ville bli kronprins i Sverige. På den måten kunne man evenuelt slå Norge og Sverige sammen til et land. Men Christian døde omkring år 1810, før man fikk gitt han tilbudet om å bli kronprins i Sverige. Derfor tok det svenske riksrådet kontakt med den franske marskalken Jean Bernadotte, som sa ja omkring år 1810 til å bli svensk kronprins. Kong Karl sa ja til å adoptere Jean, som dermed kunne gå rett inn i arverekken som en slag sønn av Karl. Jean skiftet også navn Karl XIV Johan og gikk over til den protestantiska læren. Karl XIII var lite lysten til å styre Sverige som konge og derfor overlot han styringen til sin nye sønn den nye kronprinsen, slik at det ble Karl XIV som styrte landet sammen med riksrådet, mens det var Karl XIII som var konge. Det eneste Karl brydde seg om var den svenske flåten. Selv når han var syk måtte han få vite hva flåten gjorde og hvor den var. Han var også med flåten til Norge omkring år 1814 for å tvinge Norge inn i union med Sverige. Karl var konge i navnet frem til sin død omkring år 1818, etter lang tids sykdom.

 

Jean Baptiste Bernadotte, som ble født omkring år 1763 og som døde omkring år 1844, var sønn av Henri Bernadotte og Jeanne de Saint-Jean. Familien bodde i Pau ved Bearn området i sørvest Frankrike. Henri, som ble født omkring år 1711 og som døde omkring 1780, var advokat ved en domstol i Pau omkring år 1763. Jeanne, som var født omkring år 1728 og som døde omkring år 1809, kom fra Boeil. Slekten Bernadotte var en kjent slekt fra 1600 tallet i Pau. Jean begynte sin karriere som advokat. Men omkring år 1780 vervet han seg til regementet Royal - la - Marine i Frankrike og omkring år 1789 fikk han den nest største æren i militæret som man kunne få, når man ikke var adelig. Omkring år 1791/92 ble han utnevnt til løytnat, omkring år 1793 ble han utnevnt til kaptein og i omkring år 1794 ble han utnevnt til brigadegeneral. Omkring år 1797/98 gikk han ut av hæren og ble ambassadør i Wien i Østerrike. Omkring år 1799 ble han utnevnt til krigsminister i Frankrike og han fikk også flere befalposter med denne stillingen. Jean ble også utnevnt til guvenør i Frankrike og sjef for den franske armen i Hannover. Han ble utnevnt til marskalk omkring år 1804 under Napoleons kronning. Omkring år 1806 ble Jean utnevnt til fyrste i Italia og omkring år 1807 ble han utnevnt til guvenør i Hamburg - Bremen - Lubeck. Men karrieren hans stoppet ikke her. Omkring år 1810 fikk Jean en forespørsel fra det svenske riksrådet om han kunne tenke seg å bli den nye kronprinsen i Sverige og overta tronen etter den eldre kongen Karl XIII ved hans bortgang. Jean Baptiste Bernadotte takket ja til å bli kronprins i Sverige og han reiste ganske raskt opp til Sverige. Kong Karl sa ja til å adoptere Jean, som dermed kunne gå rett inn i arverekken som en slag sønn av Karl. Jean skiftet også navn Karl XIV Johan og gikk over til den protestantiska læren.

 

Da kong Karl XIII av Sverige døde omkring år 1818/19 ble Karl XIV Johan kronet til ny konge av Sverige og samtidig ble han også utnevnt til sjef for den svenske hæren. Da Jean var ambassadør i Wien giftet han seg med Desideria Desiree Clary, som ble født omkring år 1777 og som døde omkring år 1860. Hun var datter av kjøpmann Francois Clary og hadde en søster som bar navnet Julie Clary. Desideria hadde hatt et forhold til general Napoleon. Men hun gjorde det slutt da hun oppdaget at han også hadde et forhold til en annen kvinne på samme tid. Kort tid etter bruddet møtte hun Jean, som hun giftet seg med omkring år 1798. Keiser Napoleon Bonaparte av Frankrike skrev i sine memoarer at Desideria Desiree Clary var hans første kjærlighet da han kun var en vanlig general. Napoleon sin mor sendte et brev til Desideria og spurte henne om denne delen om henne skulle fjernes fra tekstene etter Napoleon. Desideria skrev tilbake der hun ba om at teksten måtte forbli uendret. Hennes søster Julie giftet seg med Joseph, som var en bror av Napoleon. Desideria var forlover i dette bryllupet. En periode var Julie og Joseph i Spania der de var dronning og konge. Da Jean ble utnevnt til marskalk omkring år 1804 ble Desideria utnevnt til marskalkinna. Under kroningen av Napoleon og hans hustru Josephine omkring år 1804, gikk Desideria rett bak søsteren til Napoleon og var med på å holde kappen. Dette var nok for å vise at slekten Bernadotte var på full høyde med slekten Bonaparte. Men det kan også godt tenkes at Napoleon hadde litt dårlig samvitighet ovenfor Desideria, etter at han var utro mot henne da han var general. Les mer om det lenger oppe på denne undersiden. Desideria ble med sin mann opp til Sverige omkring år 1810 da han skulle bli utnevnt til kronprins. Jean skiftet navn til Karl XIV Johan mens Desideria beholdt sitt opprinlig navn.

 

Men Desideria følte seg ikke velkommen blandt adelskvinnene i Sverige, selv om hun nå var deres kronprinsesse. Hun følte seg ikke hjemme i Sverige og derfor flyttet hun tilbake til Frankrike omkring år 1811. Hun brydde seg heller ikke om å lære seg svensk. Jean og Desideria hadde bare sønnen Oscar, som ble født omkring år 1799 i Wien. Jean var ambassadør i Wien da Oscar ble født. Oscar ble boende hos sin far i Sverige da hans mor flyttet tilbake til Frankrike. Da Jean ( Karl XIV Johan ) ble utnevnt til konge av Sverige omkring år 1818/19 ble Oscar utnevnt til kronprins. Omkring år 1823 reiste den 22 årige Oscar ned til Frankrike for å besøke ei jente, som hans mor hadde anbefalt til å bli Oscar sin hustru. Denne jenta bar navnet Josephine Beauharnais og hun var adoptivdatteren til Napoleon. Oscar ble forelsket i Josephine og overtalte henne til å bli med han hjem til Sverige. Samtidig klarte han også å overtale sin mor til å bli med tilbake til Sverige og bli der for godt. Desideria flyttet tilbake til Sverige omkring år 1823/24 med sin sønn og svigerdatter og hun ble boende i Sverige fram til sin død omkring år 1860. Men hun brydde seg ikke om å lære det svenske språket. Hun brukte sin sønn som tolk når det var nøvendigt. Hans far Karl ble heller aldri så særlig god i svensk og også han brukte sønnen sin ganske mye som tolk. Kong Karl XIV Johan ( Jean ) gikk mot sin tideligere keiser Napoleon Bonaparte omkring år 1812 og han slo seg i lag med tsaren av Russland og omkring år 1813 sluttet han seg til et forbund med Russland, Preussen og England. Han fikk også et løfte om å få overta Norge fra Danmark, som støttet Napoleon. Omkring år 1814 tvang Karl den danske kronprinsen Christian Frederik den åttende til å overgi Norge til Sverige ved hjelp av en krig. Les mer om dette på undersiden om Jemtland på denne nettsiden. Karl fikk en sterk opposisjon mot seg for sitt enestyre og det ble krevd at han måtte ta hensyn til folkeviljen og desuten oppløse stenderinndelingen. Karl døde omkring år 1844.

 

Kong Oscar I av Sverige og Norge, som ble født omkring år 1799 og som døde omkring år 1859, var sønn av Karl XIV Johan ( Jean Baptiste Bernadotte ) og av Desideria Desiree Clary. Oscar overtok tronen i Sverige omkring år 1844, da hans far døde. Oscar fikk den svenske regjeringen til å bli mer liberal og han fikk innført flere nye reformer i Sverige. Noen av disse reformene skulle også gjelde i Norge, som nå var i union med Sverige. Noen av disse nye reformene gikk ut på mer human fengsellov og lik arverett for kvinner og menn, og for søstre og brødre. Oscar ville at det svenske folket skulle ha det godt og allerede som kronprins reiste han omkring i Sverige omkring år 1834 for å besøke kolerasmittete mennesker, som låg på sykehuser og på pleiehjem. På den samme tiden hadde han også flere anonyme innlegg i svenske aviser angående diverse debatter, som gikk ut på hvordan befolkningen i Sverige hadde det. Omkring år 1840 skrev Oscar en bok om straffer og fengselforholdene i Sverige. Norge fikk beholde den nye grunnloven sin fra omkring år 1814 og forbli en selvstendig stat med noen få begrensninger. Selv om Norge hadde sin egen regjering, måtte den norske og svenske regjeringen møtes jevnligt til sammensatt statsråd for å behandle saker som angikk begge riker. Norge hadde også egen nasjonalforsamling og egne lover. Men man hadde ikke eget utenriksdepartement og utenriksminister i Norge. Dette måtte man dele med Sverige. Andre stater sendte sine ambassadører til Stockholm. Ingen ble sendt til Kristiania ( Oslo ). En egen handelslov, mellomriksloven, ble også innført for å gjøre det lettere og rimligere å handle mellom Norge og Sverige. Men varer fra andre land ble noe dyrere pågrunn av tollavgifter ved grensene. Les mer om dette på undersiden om Jemtland. Selv om Oscar ville gjøre mye for sin befolkning, så var han alikevel ganske mistenktsom av seg. Han stolte ikke engang på sine venner. Oscar var kjent for å ikke endre noe særlig på seg. Han brukte omtrent like klær hver dag og hadde alltid den samme hårfrisøren. Oscar fikk gjort mye for landet sitt mens han var konge. Han fikk fjernet den mislikte inndragingsmakten omkring år 1844, lik arverett for alle ble innført omkring år 1845 og de fattige fikk en ny hjelpeordning omkring år 1847. En periode under Oscar dannet det seg opprør i flere svenske byer som ville avsette kongestyret og innføre republik i Sverige. Men opprørene var ikke enig med hverandre om hva de ønsket og da Oscar lovet å innføre diverse nye reformer, ble det rolig i byene igjen. Omkring år 1854 begynte man å legge planer for jernbane i Sverige. Man skulle utnytte de ressursene man hadde i Sverige. Man skulle selv hente ut stein og selv bygge jernbaneskinnene. Omkring år 1855/56 begynte man å legge ut de første skinnene i Sverige.

 

Omkring år 1823 reiste den 22 årige Oscar fra Sverige og ned til Frankrike for å besøke ei jente, som hans mor hadde anbefalt han å treffe. Desideria Desiree Clary, som var mor til Oscar, bodde i Frankrike fra omkring år 1811 til omkring år 1823/24. Denne jenta bar navnet Josephine Beauharnais og hun var adoptivdatteren til Keiser Napoleon Bonaparte av Frankrike. Josephine, som ble født omkring år 1807 og som døde omkring år 1876, var datter av Eugene de Beauharnais, som var en god venn av Napoleon. Eugene var igjen sønn av general Beauharnais og av Josephine de Beauharnais. Desideria, Josephine de Beauharnais og Josephine Bonaparte hørte til samme krets i Paris og det ble nok avtalt mellom disse damene at Oscar skulle få møte den 16 årige Josephine. Møte mellom de to unge menneskene ble vellykket og Josephine ble med Oscar hjem til Sverige omkring år 1823/24. Moren til Oscar, Desideria, reiste sammen med det unge paret til Sverige. Oscar og Josephine giftet seg kort tid senere i storkirken i Stockholm. Kort tid etter bryllupet endrer Josephine navnet sitt til Josefina. De to fikk barna Karl XV, født omkring år 1826, Gustaf, født omkring år 1827 og død omkring år 1852, Oscar II, født omkring år 1829, Eugenie, født omkring år 1830, og Aggust, født omkring år 1831. Utenom ekteskapet hadde Oscar også tre barn med andre kvinner. Oscar var kjent for å være en kvinnebedårer. Men Josefina var glad i Oscar og derfor valgte hun være hos Oscar, selv om han var utro mot henne. Josefina hadde ikke så mange venner i Sverige og derfor var hun mye sammen med foreldrene til Oscar. Desideria var hennes bestevennine og hun pleiet gamlekongen Karl XIV Johan, da han låg for døden omkring år 1843/44. Omkring år 1857 begynte Oscar å bli meget dårlig og han overlot kongemakten til sin sønn Karl. Selv om det når var Karl som overtok og styrte landet videre, så var det alikevel Oscar som var kongen. Karl ville helst ikke ha tronen. Han mente at hans bror Oscar II var mye mer sikket til å overta tronen. Men siden det var Karl som var den elsdte, så var det han som måtte overta styringen og tronen følge svensk lov. Oscar I døde omkring år 1859 og hans sønn Karl XV ble kronet til konge av Sverige. Josefina bodde hos sin sønn Karl frem til sin død omkring år 1874 og hun ble begravet i Serafimerkirken.

 

Kong Karl XV av Sverige og Norge, som ble født omkring år 1826 og døde omkring år 1872, var sønn av Kong Oscar I og Josephine Beauharnais. Karl overtok tronen etter sin far omkring år 1859, da hans far døde. I Sverige begynte det nå å bli krav om mer selvstyre mot kongens vilje og det ble innarbeidet en ny lov angående lokalt selvstyre. Karl ønsket å innføre dynastiet Bernadotte, som skulle bestå av alle landene i Norden. Han reiste til Paris og London omkring år 1861 for å samle støtte til dette. Karl giftet seg med Louise av Nederland. De to fikk ifølge en av mine kilder en datter. Men kilden min skriver ikke navnet på denne datteren. Men hun arvet ikke tronen etter sin far. Da Karl døde omkring år 1872 var det hans bror Oscar II som arvet tronen.

 

Kong Oscar II av Sverige og Norge, som ble født omkring år 1829 og døde omkring år 1907, var sønn av Kong Oscar I og Josephine Beauharnais. Han arvet tronen etter sin bror kong Karl XV, som døde omkring år 1872. Oscar ble kronet til konge for Sverige omkring år 1872/73 og omkring år 1873 ble han kronet til konge i Norge. Oscar hadde tideligere vært hertug i Østergøtland. Oscar likte seg meget godt i Norge og han foretok flere lange reiser i Norge. Da han ble kronet til konge i Norge måtte Samtidig måtte han skrive under på en forpliktelse om at han skulle besøke Norge minst engang i året. Oscar jobbet ganske mye for å gjøre monarkiet populært igjen blant folket, etter at folk delvis hadde begynt å vise misnøye mot kongemakten. Han klarte det delvis. De neste årene gled makten delvis over til den svenske regjeringen. Men som konge ble Oscar godt likt av folket i Sverige. I Norge ble hans regjeringstid preget av kraftige politiske kamper og han valgte å støtte de konservatives partiene. Svenskene støttet ikke denne kampen og Oscar ble nødt til å støtte det parlamentariske system. Under Oscar sin tid ble filmen innført i Sverige og den første filmen med de konglige ble tatt opp ved utstillingen i Stockholm omkring år 1897. Omkring år 1880 kom telefonen og samme året kom elektristeten til Sverige. Det svenske slottet var raskt ute med å få seg en generator og innlagt lys. Men telefonen lot seg vente. Oscar giftet seg omkring år 1857 med Sophie av Nassau, som ble født omkring år 1836 og som døde omkring år 1913. Hun var datter av den tyske hertugen Wilhelm av Nassau og Pauline av Wurtemburg. Sophie voskte opp på slottet Biebirch ved Rehn i Tyskland. Sophie kom fort inn i varmen hos den svenske kongefamilien og hun fikk en god vennine i den tideligere dronningen Louise av Nederland. Sophie var mye i Norge om sommerene og fra omkring år 1892 pleide hun å bo mye på gården Skinnarbol ved Kongsvinger. Oscar og Sophie hadde barna Gustav V, som ble født omkring år 1858, Oscar, som ble født omkring år 1859, Carl, som ble født omkring år 1861, og Eugen, som ble født omkring år 1861. Pågrunn av at Oscar var mye syk på sine siste år, så måtte hans sønn kronprins Gustav overta mer og mer av pliktene til kronen i Sverige og Norge.

 

Gustav ble erklært myndig på sin 18 års dag av et sammensatt svensk - norsk statsråd. Han ble utnevnt til visekonge i Norge i år 1884. På denne tiden hadde han også overtatt en del av pliktene til sin far, som nå hadde problemer med diverse sykdommer. Fra år 1890 begynte det å vokse opp stor misnøye i Norge mot unionen med Sverige. Svenskene hadde på sin side vanskelig med å godta den gode kulturelle forbindelsen mellom Norge og England. Norge var en sjøfartsnasjon og derfor var normalt å ha god kontakt med England, noe som svenskene ikke likte og derfor var det vanskelig å få ministere i utenrikspolitikken. I år 1895 gikk regjeringen i Norge av, fordi de ikke fikk nordmenn til å bli ministre i regjeringen. Dermed måtte stortinget fortelle både kong Oscar og kronprins Gustav at de ikke kunne gjøre som de ville og at de heller ikke kunne være konger i Norge. Det hele endte opp med at det oppsto forhandlinger mellom Norge og Sverige på bakgrunn av unionen. I år 1895 begynte Norge å ruste opp på bakgrunn av unionsstriden med Sverige. Sverige ville helst ikke gi slipp på Norge. I år 1902 ble det igjen forhandlinger med Sverige, men forsatt uten relsultat. I år 1905 oppløser det norske stortinget unionsavtalen og Norge bryter dermed unionsavtalen med Sverige og blir et uavhengig rike med ny konge, som bar navnet Haakon 7. Den nye kongen kom fra Danmark. På slutten av år 1905 blir Norge og Sverige enige med hverandre i Karlstad om den fredlige oppløsningen av unionen. Dermed ble en ny krig mellom Sverige og Norge ungått, og Norge blir et fritt og selvstendig land. Les mer om dette på undersiden om Jemtland. Kong Oscar II døde omkring år 1907 etter lang tids sykdom og han ble 78 år gammel. Hans sønn kronprins Gustav arvet tronen etter sin far.

 

Les mer om kongene og dronningene på undersidene om Jemtland og Kalmar.

POLEN

Kong Sigismund III av Polen, som ble født omkring år 1566 og som døde omkring 1632, var sønn av kong Johan III av Sverige og Katarina Jagellonica fra Polen. Sigismund ble født mens foreldrene hans satt i fangenskap på Gripsholms slott i Sverige fra omkring år 1563 til omkring år 1567. Sigismund overtok tronen i Polen omkring år 1587 etter sin tante dronning Anna Jagiellonka, som var søsteren til Katarina, som var moren til Sigismund. Anna, som ble født omkring år 1523 og som døde omkring år 1596, var datter av kong Sigismund I Stary, som ble født omkring år 1467 og som døde omkring år 1548, og av hertuginnen av Milan Bona Sforza. Kong Sigismund II August av Polen, som ble født omkring år 1520 og som døde omkring år 1572, var bror av Anna og av Katarina. Han arvet tronen i Polen etter sin far omkring år 1548. Da Sigismund døde omkring år 1572 hadde han ingen arvinger som kunne overta tronen etter han. Derfor ble Henryk Walezy valgt til ny konge omkring år 1573 av adelen i Polen. Han var født omkring år 1551 og han døde omkring år 1589 i Frankrike. Hans virkelige navn ( fødenavn ) var Henrik d`Anjou. Hans foreldre var kong Henrik II av Frankrike og Katharina av Medici av Frankrike. Hans bror Frantz ble utnevnt til konge i Frankrike omkring år 1559 etter at deres far Henrik døde i en ulykke. Men da Frantz døde omkring år 1560 uten å ha arvinger etter seg, bestemte Henryk seg for å reise hjem til Frankrike og overta tronen der. I Frankrike endret han navnet sitt til Henrik III og han ble kronet til fransk konge omkring år 1575. Nå var Polen uten konge igjen og derfor ble den transylvanske fyrsten Stefan Batory valgt til ny konge omkring år 1574/75. Stefan ble født omkring år 1533 og han døde omkring år 1586. Han ble gift med Anna Jagiellonka, som er nevnt lenger oppe på denne undersiden. Anna overtok som regent i Polen etter at hennes mann døde og hun utnevnte sin nevø Sigismund III til ny tronearving da hun ikke noen barn med sin avdøde mann. Sigismund ble kronet til konge i Polen omkring år 1587. Da kong Johan III av Sverige døde omkring år 1592 arvet Sigismund tronen i Sverige etter sin far og dermed var han både konge i Polen og i Sverige. Han utnevnte sin onkel Karl IX Vasa til hertug i Sverige, slik at han kunne styre Sverige mens Sigismund selv var i Polen. Men Polen og Sverige ble senere fiender og derfor ble Sigismund avsatt som konge i Sverige omkring år 1599. Kong Johan av Sverige, som var halvbroren til Sigismund, overtok den svenske tronen. Sigismund skulle etter retten også ha arvet tronen i Litauen. Men pågrunn av en unionsavtale fra omkring år 1569 i Lublin, som vistnok ikke ble godkjent av kong Johan III, ble det avgjort at Polen og Litauen skulle ha hver sin konge, selv om de var i union med hverandre. Sigismund førte flere kriger. Blant annet mot Sverige og Moskva. Polen tapte krigen mot Sverige, som begynte omkring år 1600 og sluttet omkring år 1629. Grunnen til krigen var at Sigismund ville ha tilbake den svenske tronen. Polen måtte gi fra seg Livland til Sverige pågrunn av krigen. Men Polen vant krigen mot Moskva, som begynte omkring år 1610 og som sluttet omkring år 1618. Polen overtok Smolensk og en stor del av hviterussland etter denne krigen. Les mer om dette lenger nede.

 

Polen og Østerrike hadde også hatt et dårlig forhold, men det løste seg fredelig omkring år 1589 i Beuthen - Bendzin, da Sigismund og erkehertug Ernst av Østerrike, som var i familie med erkehertug Karl av Østerrike, forhandlet med hverandre. Kong Johan, som var far til Sigismund, deltok også på disse forhandlingene. Motstanderene av Sigismund beskyldte han for å favorisere Habsburgerene i Polen og storbøndene i Polen mente at Sigismund var en dårlig konge og at han burde overlate tronen til sønnen Wladislav. Habsburgerene var innflyttere i landet og de kom fra Østerrike. Adelen i Polen gikk til opprør mot kongen omkring år 1606. Men dette opprøret ble slått ned omkring år 1607 i Guzow i Polen ved hjelp av soldater fra Østerrike. Omkring år 1607 ble det opprettet en alianse mellom Polen og Østerrike som varte til omkring år 1613. En del av misnøyen var nok fordi at Sigismund var en utlending, som hadde overtatt tronen i deres land. Da Polen på nytt inngikk et sammarbeid med Østerrike omkring år 1620 ble dette også starten på et fiendtlig forhold mellom Polen og Tyrkia. Sigismund var først gift med Anna av Østerrike, som ble født omkring år 1573 og som døde omkring år 1598. Hun var datter av erkehertug Karl av Østerrike. Sigismund og Anna, som giftet seg omkring år 1592, fikk barna Anna Maria, som ble født omkring år 1593 og som døde omkring år 1600, Katarina, som ble født omkring år 1594 og som døde omkring år 1594/96, Katarina, som ble født omkring år 1596 og som døde omkring år 1597, Kristoffer, som ble født omkring år 1598 og som døde omkring år 1598/99, og Wladislav IV, som ble født omkring år 1595 og som døde omkring år 1648. Wladislav overtok tronen i Polen omkring år 1632 etter sin far. Etter Anna sin død giftet Sigismund seg på nytt omkring år 1605 med Konstantina av Østerrike, som var født omkring år 1588 og som døde omkring år 1631. Hun var også en datter av erkehertug Karl av Østerrike og dermed søsteren til Anna. Sigismund og Konstantina hadde barna Johan, som ble født omkring år 1607 og som døde omkring år 1608, Johan Albert, som ble født omkring år 1612 og som døde omkring år 1634, Karl Ferdinand, som ble født omkring år 1613 og som døde omkring år 1655, Alexander Karl, som ble født omkring år 1614 og som døde omkring år 1634/35, Anna Katarina Konstantia, som ble født omkring år 1616 og som døde omkring år 1616, og Jan ( Johan ) II, som ble født omkring år 1609 og som døde omkring år 1672. Jan arvet tronen i Polen etter sin halvbror Vladislav IV omkring år 1648. Barna fra det siste ekteskapet ble på halvsøsken og søskenbarn til barna i det første ekteskapet. Sigigsmund døde omkring år 1632 på Warszawas slott og han ble begravet i Krakows domkirke.

 

Kong Wladislaw IV, som ble født omkring år 1595 og som døde omkring år 1648, var sønn av kong Sigismund III av Polen og Anna av Østerrike. Wladislaw overtok tronen i Polen etter sin far omkring år 1632. Omkring år 1599 mottok Sigismund et brev der Wladislaw fikk tilbudet om å overta den svenske tronen mot at han gikk bort fra den katolske læren. Dette tilbudet ble avvist av Sigismund og dermed ble det Johan, som var onkelen til Wladislaw, som overtok tronen i Sverige omkring år 1599. I motsetning til adelen i Polen foretrakk Wladislaw å bruke våpen når han skulle løse konflikter og han prøvde også å ta den svenske tronen tilbake, uten at han klarte det. Sverige og Polen forble bitre uvenner. Men Wladislaw hadde stor sans for kong Gustav II av Sverige og han sendte helsing til Gustav, da Sverige gikk inn i Tyskland omkring år 1630. Gustav var søskenbarnet til Sigismund, som var faren til Wladislaw. Omkring år 1610 gikk Polen til krig mot Moskva, som overgav seg etter en kort krig. Wladislaw fikk tilbudet om å reise til Moskva og overta tronen i Russland omkring år 1612. Men før Wladislaw fikk sjansen til å reise kom meldingen om at de polske soldatene måtte overgi Moskva til russerene, som hadde gått til angrep på dem. Senere gikk Polen til nytt angrep på Moskva og denne krigen varte frem til omkring år 1618, da Russland overgav seg. Polen overtok Smolensk og en stor del av hviterussland etter denne krigen. Det var faren til Wladislaw som startet denne krigen. Les mer om faren over her. Karl Filip av Sverige fikk også tilbudet om å overta tronen i Russland, men også han måtte gi opp det. Karl var sønn av kong Karl IX av Sverige. Men etter at Wladislaw ble konge i Polen prøvde han også å ta den russiske tronen, men han klarte det ikke. Wladislaw bygget opp en stor flåte for å styrke sin posisjon i den baltiske regionen. Han planla også et felttog mot Tyrkia, men dette ble stoppet av adelen i Polen. Kosakkene, som var et blandet folkeslag som fungerte som en slags kriger republikk, var kjent for å bytte sider ganske ofte. Polen underskrev en troskapsavtale med dem, men denne avtalen ble brutt kort tid senere.

 

Omkring år 1648 innledet kosakkenes leder Bohdan Chmielnicki et stort og avorlig angrep mot det polske herredømme og han fikk støtte av ukrainske bønder. Men dette angrepet ble slått ned. Bohdan og flere av hans folk klarte å rømme og de slo seg ned i Ukraina, der de benyttet landet som en brikke i maktkampen mellom Polen, Russland og Tyrkia. Dette førte til flere kriger mellom disse landene. Wladislaw giftet seg omkring år 1637 med sitt søskenbarn erkehertuginnen Cecilia Renata av Østerrike. Hun ble født omkring år 1611 og hun døde omkring år 1644. Wladislaw og Cecilia fikk barna Sigismund Kasimir, som ble født omkring 1640 og som døde omkring år 1647, og Maria Anna Isabella, som ble født omkring år 1642 og som døde omkring år 1642/43. Wladislaw giftet seg på nytt omkring år 1645 med prinsessen Maria Ludwika av Gonzaga - Nevers, som ble født omkring år 1611 og som døde omkring år 1667. Wladislaw og Maria fikk ikke barn sammen. Wladislaw hadde også sønnen Vladislav Konstantin, som døde omkring år 1698, med tjenestepiken Jadwiga Luszkowska. Wladislaw døde omkring år 1648 i Merecz i Polen og siden han ikke hadde noen arvinger etter seg i kongerekken, ble det hans halvbror Jan ( Johan ) som arvet tronen i Polen. Enken etter Wladislaw, Maria Ludwika, giftet seg med Jan.

 

Kong Jan II ( Johan ), som ble født omkring år 1609 og som døde omkring år 1672, var sønn av kong Sigismund III av Polen og av Konstantina av Østerrike. Jan overtok tronen i Polen etter sin halvbror Wladislaw omkring år 1648. Også under Jan var det harde kriger mot Sverige og Russland og mot kosakkene i Ukraina. Kong Karl X Gustav av Sverige gikk inn i Polen og Litauen med sin hær omkring år 1655 og startet storkrig i Polen. Omkring år 1656 ble Warszawa tatt av svenskene og dermed valgte Polen å overgi seg til Sverige. Men samtidigt begynte det å vokse opp opprørsgrupper i både Polen og i Litauen. De ville ikke ha svenskene i landene sine og begynte derfor å gå til angrep på svenske styrker, som var utslitne etter den harde krigen. Det hele endte med at svenskene valgte å forlate de to landene som de hadde tatt. Omkring år 1656, engang ut på høsten, valgte Polen å gå inn i en forbundstrakat med Russland. De gjorde det for å få hjelp hvis svenskene valgte å invadere Polen igjen. Samme året erklærte Russland Sverige krig og dermed gikk russerene inn i både Sverige, Finland, Estland og Livland. Kong Jan prøvde å få i stand en avtale med kosakkenes nye leder Wyhowski omkring år 1658, slik at man kunne lage en allianse mellom Polen, Ukraina og Litauen. Men denne avtalen gikk i vasken da det omkring år 1659 oppsto et kosakk - opprør som var inspirert av russerene. Russland ville ikke godta Ukraina som et eget land og derfor ble Ukraina til slutt delt i to omkring år 1667 mellom Russland og Polen. Jan likte ikke denne delingen av Ukraina da dette svekket et viktig grenseområde og etterlot et misfornøyd folk som lett kunne manipuleres av fiendene til Polen. Desuten hadde han også et stort problem i sitt eget land. Jan prøvde å innføre noen nye reformer i Polen omkring år 1665 og dette endte med en borgerkrig, som tvang han til å gå av omkring år 1668. Jan valgte å flytte til Nevers der han døde omkring år 1672. Han var gift med Maria Ludwika, som var enke etter hans bror Wladislaw. Kildene mine nevner ikke noen barn i dette ekteskapet og dermed var det heller ingen arvinger til tronen. Maria døde omkring år 1667. Adelen i Polen valgte den polske Michal Korybut Wisniowiecki til ny konge omkring år 1669.

 

Les mer om kongene og dronningene på undersidene om Jemtland og Kalmar.

SKOTTLAND

Kong James V av Skottland var født omkring år 1512 og han døde omkring år 1542. Kong James IV av Skottland, som ble født omkring år 1473 i Skottland og som døde omkring år 1513 i Flodden Field, Northumberland, i Skottland, var faren til James V. Margaret Tudor, som ble født omkring år 1489 i Westminster Palace i London, England, og som døde omkring år 1541 i Methven Castle i Perthshire, Skottland, var moren til James V. Margaret var ifølge mine kilder datteren til Kong Christian den første av Danmark og hun giftet seg med James IV i år 1469. James fikk Shetlandsøyene i medgift av Kong Christian. Kong James V var gift to ganger. Først var han gift med Madeleine De France, som ble født omkring år 1520 i Frankrike og som døde omkring år 1537 i Skottland. De to ble gift omkring år 1537 i Notre Dame i Paris. Men de fikk ingen barn. Deretter giftet Kong James V seg på nytt med Mary De Guise De Lorraine, som ble født omkring år 1515 i Bar-le-Duc i Lorraine i Frankrike og som døde omkring år 1560 i Edinburgh i Skottland. Mary var datteren til Claude of Guise de Lorraine, som ble født omkring år 1496 og som døde omkring år 1550, og Antoinette de Bourbon, som ble født omkring år 1493 og som døde omkring år 1583. Kong James V og Mary ble gift omkring år 1538. Mary overtok tronen som regentinne da James døde omkring år 1442, en uke etter at datteren Maria ble født. Det var egentlig datteren Maria som skulle ha tronen, men hun måtte vente til hun ble myndig før hun fikk overta tronen. Mary og James hadde tre barn og det var James Of Rothesay, som ble født omkring år 1540 og som døde omkring år 1541, Arthur Of Rothesay, som ble født omkring år 1541 og som døde omkring år 1541 og Maria Stuart, som ble født omkring år 1542 og som døde omkring år 1587. Hun arvet tronen etter sin far. Kong James V av Skottland fikk også sju barn utenom ekteskapene sine med sju forskjellige kvinner. Med Elisabeth Shaw fikk han barnet James Of Kelso and Melrose, som ble født omkring år 1528/29 og døde omkring år 1558. Med Margaret Erskine fikk han barnet James Of Moray, som ble født omkring år 1530/31 og døde omkring år 1569. Med Eupheme Elphinstone fikk han barnet Robert Of Orkney, som ble født omkring år 1533 og døde omkring år 1591. Med Elisabeth ( Katherine ) Carmichael fikk han barnet John Of Coldinghame, som ble født omkring år 1530/31 og døde omkring år 1563. Med Elisabeth Stewart fikk han barnet Adam Of Charterhouse, som døde omkring år 1606. Med Elisabeth Bethune fikk han barnet Jean og med Christine Barclay fikk han barnet Johan William Stuart. Johan giftet seg med Dorthea Kristoffersdatter Tronds.

 

Dronning Maria Stuart av Skottland og Frankrike, som ble født omkring år 1542 og som døde omkring år 1587, var datter av Kong James V av Skottland og av dronning Mary De Guise De Lorraine. Maria sin far døde omkring år 1542 og siden Maria ikke hadde noen søsken som levde, så var det hun som arvet tronen. Maria hadde flere halvsøsken. Men de ble ikke betraktet som en del av arverekken etter James V. Maria var bare noen uker gammel da hennes far døde og derfor var det hennes mor Mary av Guise som ble regentinne av Skottland og det skulle hun være frem til Maria ble myndig. Maria ble som barn sendt til Frankrike til Katharina av Medicis sitt hoff for å oppdras der. Omkring år 1558 da Maria var 16 år gammel ble hun gift med den 15 årige Frantz den andre av Frankrike. Da kong Henrik II av Franrike døde omkring år 1559 i en ulykke, ble Frantz utnevnt til ny konge i Frankrike. Dermed ble Maria dronning i Frankrike. I år 1560 var Skottland i krig med England og Frankrike lovet å sende hjelp til Skottland. Men Frankrike var ganske trege med å sende denne hjelpen og derfor måtte adelsmannen James Hepurn reise til Frankrike for å påskynde oversendelsen av hjelpetropper. Han reiste via Norge og Danmark for å unngå at han ble tatt til fange av engelskmennene. Men omkring år 1560 dør både Mary, som var moren til Maria, og Frantz, som var mannen til Maria. Rett etter begravelsen av Frantz må Maria gi fra seg dronningtittelen til Katharina av Medici, som var enke etter kong Henrik II. Loven i Franrike sa at det var den elsdte enkedronningen som var høyest i rangstigen og dermed ble Katharina dronning igjen. Hun hadde tronen fram til omkring år 1575 da hennes andre sønn Henrik III overtok den. Henrik hadde tideligere vært konge i Polen. Etter at sørgetiden var over valgte Maria å reise hjem til et krigsherjet Skottland for å overta tronen. Hun ble kronet til dronning i Skottland omkring år 1561. Adelsmannen James Hepburn var også kommet tilbake til Skottland omkring år 1561 og han ble medlem av Maria Stuart sitt råd. Men han ble etter en stund satt i fengsel, fordi han hadde gjort seg skyldig i flere voldshandlinger. Men han klarte å flykte i fra fengselet og bestemte seg for å reise til Frankrike igjen. Men på veien dit ble han tatt til fange av engelskmennene, som slapp han fri igjen omkring år 1564. Han dro da rett til Frankrike.

 

Omkring år 1565 kom han tilbake til Skottland. Han klarte å innsmigre seg hos Dronning Maria Stuart og fikk en høy stilling under henne. Tapper og krigersk som han var, forsvarte han grensene, da Dronning Elisabeth av England i all hemlighet understøttet de stadige opprør i Skottland, som dronningens halvbror Murray fikk istand. Omkring år 1566 giftet James seg med Jane Gordon, som var en av Maria Stuart sine hoffdamer. Maria holdt bryllupet hjemme hos seg på slottet sitt. Omkring år 1565 giftet Maria seg med sitt søskenbarn Henry Darnley, som var yngre enn henne. Marias forelskelse i sitt søskenbarn gikk fort over, da han oppførte seg både hovmodig og rått mot henne, og hun viste han også sin forakt, var kald mot han og lot han høre, at han hadde henne å takke for den stillingen han nå inntok. Henry var ganske sjalu og Maria sine uvenner benyttet seg av dette til stadig å sladre til han om Maria og hennes italienske sekretær Rizzio, en flink og trofast tjener, som hadde pukkelrygg. En marsaften omkring år 1566 trengte Henry i spissen for en del sammensvorne menn inn i Dronningen sine private værelser, hvor hun hadde samlet sine venner og flere av sine hoffdamer. Rizzio var tilstede, men stod sammen med de øvrige tjenerene. De sammensvorne mennene trengte seg innpå den våpenløse Rizzio, som søkte tilflukt hos Maria. Da Maria prøvde å beskytte han, rev de han med makt løs fra hennes kjole og drepte han foran Maria. Maria sverget hevn. Og da hennes sønn Jakob var født, satte hun seg det mål å bli kvitt sin forhatte gemal gjennom skilsmisse. Men en vinternatt omkring år 1567 ble Henry sitt hus sprengt i luften og han selv ble funnet myrdet i hagen. James Hepburn fikk skylden for dette og faren til Henry prøvde å ta han. Men James samlet sine tilhengere rundt seg og anklagen ble henlagt. Et par månder etter at Henry ble myrdet utenfor sitt hus, klarte James å bortføre Maria og han tok henne med seg til Dunbar slott, der han tvang henne til å gifte seg med han. Han fikk skilsmisse fra Jane ganske fort og giftet seg med Maria i Holyroodpalasset i Edinburgh den 15. mai omkring år 1567. Et par dager før bryllupet ble han Hertug på Orknøyene og på Shetland.

 

Men dette ekteskapet vekket avsky hos flere i Skottland og det ble opprør mot Dronningen. Maria sin hær og James sin hær prøvde å stoppe opprøret, men de måtte fort gi opp. Maria ble tatt til fange, mens James klarte å flykte. Opprørene utnevnte Maria sin sønn Jakob til å være deres Konge. Maria Stuart ble henrettet omkring år 1587 ved halshugging. Det var Dronning Elisabeth av England som sørget for at Maria ble henrettet. James klarte å flykte til Shetland og Orknøyene, der han forsatt var Hertug, med noen av skipene sine og en del av sine menn. Men opprørerene var på jakt etter han. De sendte krigsskip etter James, som i stor hast måtte forlate Shetland. Han klarte å komme seg unna med et skip og en del av mennene sine. Skipet kom ut for en voldsom storm og ble drevet opp under den norske kyst. De ankret opp i Karmsundet ved Olavskirken på Avaldsnes. Her ble de oppdaget av orlogsskipet "Bjørnen", som ble ført av Kristian Ålborg. Siden James ikke kunne vise frem skipspapirer, ble han og mennene hans ført opp til Bergen. Den 2. september omkring år 1567 kom James til Bergen. James ble først behandlet som en gjest og han fikk gå fritt rundt i Bergen. Men 15 dager senere måtte han møtte opp i Bergenhus festning for å svare for seg angående sitt forhold til en tideligere hustru og hvorfor han hadde forlatt henne i et fremmende land, uten at hun hadde noe å leve for. Denne hustruen bar navnet Anna Kristoffersdatter Tronds. James ble dømt til å gi båten sin med alt tilbehør til sin tideligere hustru og han måtte betale henne 100 dalar med renter. Den 30. september omkring år 1567 ble James sendt til København, fordi man ville undersøke denne saken nærmere. Deretter satt James fengslet i flere år i Malmøhus fram til omkring år 1573, da han ble flyttet til slottet Dragsholm i Sjelland, hvor han døde omkring år 1578 etter flere års sykdom.