KIRKER

Vær obs på at teksten under her er hentet fra den gamle nettsiden og vil fra omkring år 2014 bli oppgradert eller endret, da jeg har funnet mer eller/og nyere stoff. I teksten er det flere linker til andre undersider og disse skal fungerer normalt. Men ikke slik det er beskrevet på infosiden, da det beskriver nettsiden etter at den er blitt oppgradert/fornyet. Linkene åpner en ny underside og man vil komme til toppen av den når man trykker på linken. Bildene, som hørte til denne teksten da det låg på den gamle nettsiden, er ikke blitt flyttet over til denne nettsiden, og hvis man ønsker å se disse bildene må man besøke den gamle nettsiden. Se link (skilt) på startsiden. Trykk på "HOVEDMENY" og deretter på "KILDER", for å se hvilke kilder som er brukt angående denne teksten.

KVINNHERAD KIRKE

Kirkene i Kvinnherrad gikk over til baroniet med kallsretten omkring år 1678. Dette gjaldt også Kvinnherrad kirke i Rosendal. Denne kirken ble bygget av stein omkring år 1250 og er fremdeles i bruk i dag omkring år 2004. Kirken ble nevnt omkring år 1306 og ble senere pusset opp flere ganger. De seneste gangene kirken ble pusset opp var omkring år 1913/14 og omkring år 1955. Altertavlen er fra cirka omkring år 1705 og består av 3 malerier. Det øverste er av oppstandelsen, storfeltet er Jesus på korset og det siste er av nattverden. Orgelet er fra omkring år 1955 og de tre kirkeklokkene er fra forskjellige årstall. Den nyeste er støpt i Bergen omkring år 1827 og de to andre er fra middelalderen. Den ene er fra omkring år 1456. Kirken har plass til 400 mennesker. Ludvig Holgersen Rosenkrants fikk bygget et gravkammer til seg og sine omkring år 1670 på den østre veggen av kirken. I dag ligger det 9 voksne og 5 barn balsamerte i kister i dette gravkammeret. Kirken har inventar som stammer fra omkring år 1630. Alterkalken stammer fra omkring 1683, epitfium fra omkring år 1710 - 1720, kristusfigurer fra slutten av 1600 tallet, disk fra omkring år 1683, messehagel fra omkring år 1832, 2 alterstaker fra tidelig 1700 tallet, lysekrone fra omkring år 1766 og døpefont fra omkring år 1875. Kommunen overtok kirken igjen omkring år 1910 fra baroniet.

ÆNES KIRKE

Kirkene i Kvinnherrad gikk over til baroniet med kallsretten omkring år 1678. Dette gjaldt også Ænes kirke i Kvinnherrad. Denne kirken ble bygget av stein omkring år 1190 og er fremdeles i bruk i dag omkring år 2004. Denne kirken har et nyere tårn i tre, som i sin tid ble brukt som soknebiblotek. Ifølge et sagn så var Æneskirken opprinlig en trekirke, som Olav den helige skal ha tatt initiativet til å få bygget. Denne kirken har sitteplasser til cirka 250 mennesker og har også et lite reisealter av marmor fra katolsk tid. Døren i kirken ble opprinnelig åpnet innover. Men etter en brann i Grue kirke i Solør omkring år 1822, der mange mennesker omkom fordi døren gikk innover og at de derfor ikke kom seg ut, ble døren i Ænes kirke bygget om slik at den åpnet seg utover. Da baroniet overtok kirkene omkring år 1678 fikk Ludvig også domsrett over sine bønder og han hadde en birkedommer til å passe på dette. Kommunen overtok kirken igjen omkring år 1910 fra baroniet.

ØLVE KIRKE

Kirkene i Kvinnherrad gikk over til baroniet med kallsretten omkring år 1678. Dette gjaldt også Ølve kirke i Kvinnherrad, som var bygget av tømmer engang på 1600 tallet. Denne kirken hørte til baroniet frem til omkring år 1855, da bygden Ølve overtok kirken. Denne tømmerkirken ble revet omkring år 1861, da den nye skulle bygges. Den nye kirken ble vigslet omkring år 1861 og var bygget av tre. Kirken er fremdeles i bruk i dag omkring år 2004 og har sitteplasser til 350 mennesker. Altertavlen har et maleri som viser oppstandelsen og er malt av fra en annen altertavle, som står i Antwerper og som er fra omkring år 1646. Kirken har 3 klokker, der en er fra middelalderen, den andre er støpt i Bergen omkring år 1824 og den siste er støpt i Tønsberg omkring år 1954. Orgelet ble bygget i Haugesund omkring år 1914 av A. Landrog orgelfabrikk. Det sto opprinlig i Kvinnherrad kirke, men ble omkring år 1955 flyttet til Ølve kirke. Kirken har også en bibel fra omkring år 1738, salmebok fra omkring år 1699, huspostill fra omkring år 1760 og lysekrone fra mellom år 1640 - 1650. Tideligere sto det en kirke på Ølve som nok var en stavkirke fra middelalderen. Den ble første gang nevnt omkring år 1432.