ENNO KRISTOFFERSON TRONDSEN

Vær obs på at teksten under her er hentet fra den gamle nettsiden og vil fra omkring år 2014 bli oppgradert eller endret, da jeg har funnet mer eller/og nyere stoff. I teksten er det flere linker til andre undersider og disse skal fungerer normalt. Men ikke slik det er beskrevet på infosiden, da det beskriver nettsiden etter at den er blitt oppgradert/fornyet. Linkene åpner en ny underside og man vil komme til toppen av den når man trykker på linken. Bildene, som hørte til denne teksten da det låg på den gamle nettsiden, er ikke blitt flyttet over til denne nettsiden, og hvis man ønsker å se disse bildene må man besøke den gamle nettsiden. Se link (skilt) på startsiden. Trykk på "HOVEDMENY" og deretter på "KILDER", for å se hvilke kilder som er brukt angående denne teksten.

Enno Brandrøk Kristofferson Trondsen ble født i år 1538 i Emden, som låg i det såkalte Østfriesland. Han ble oppkalt etter Grev Enno (Henno), som var Kristoffer Trondson sin arbeidsgiver fra år 1538 til år 1542. Kanskje det var for å vise sin takknemlighet for å ha fått jobb hos Greven, at Kristoffer oppkalte sin sønn etter sin arbeidsgiver. Grev Enno var i tillegg fadder for Enno. Enno fikk senere tilnavnet Brandrøk. Man vet ikke hvorfor han fikk dette navnet. Men han kan ha fått det fordi han levde et vilt og ustyrlig liv fram til sin død. Enno var nok den eneste sønnen, som Kristoffer Trondson og Karen ( Karine ) Knutsdatter fikk. Siden faren var mye ute og reiste, så måtte nok døtrene Kristine Kristoffersdatter Tronds, Magdalena Kristoffersdatter Tronds og Anna Kristoffersdatter Tronds hjelpe sin mor med å passe på lillebroren Enno. Enno hadde som 4 åring fulgt sine foreldre og sine søstre til Danmark i år 1542 og vokste opp på Æbelholt kloster, som låg på Nordsjælland. I år 1550 var Enno 12 år gammel og han var da blitt plassert hos Kurfyrst Morits av Sachsen for å få opplæring i å være en adelsmann. I år 1553 deltok Enno i slaget på Luneburger Hede ved Sievershausen og han var bare 15 år gammel da. Enno ble tatt til fange og satt i fengsel i et år. Han reiste til Ungarn da han ble en fri mann igjen. I Ungarn deltok han i krigen mot tyrkene som rytter. Enno sitt opprinlige etternavn var nok Kristofferson. Men da familien ble adlet i Danmark engang etter år 1557 og søstrene til Enno fikk etternavnet Tronds, så tok Enno til seg etternavnet Trondsen. Etter at familien var blitt adlet, drog den unge Enno ut og tjente som soldat og landsknekt i kriger i Spania, England og Skottland. Det var skikk og bruk hos adelige familier at sønnene tok tjeneste som soldat. Han deltok i krigen mellom Philip den andre og Henrik den andre og tjente som landsknekt i den spanske arme. Han deltok i slaget ved st. Quentin den 10. August i år 1557. Senere var han med i Ditmarskerkrigen, der også hans far var med. I år 1559 var Enno og hans far i København i Danmark for å følge med da Kong Frederik den andre overtok tronen etter sin far Christian den tredje.

 

Men Enno ble ikke så lenge hjemme i Danmark hos sin familie. Han reiste til England og Skottland og tok tjeneste som landsknekt. En tid senere kom han tilbake til Danmark og deltok her i syvårskrigen som leiet tysk landsknekt. Hans far var nå riksadmiral i Danmark og han deltok også i denne krigen. Enno var en stor eventyrer som faren, men løgnaktig og upålitelig. Han slektet meget på faren sin når det gjaldt mot, dristighet og eventyrlyst. Men han hadde ikke faren sin sitt kaldblodighet og trofasthet. Da syvårskrigen i Danmark var over, reiste Enno til København. Han var nå misfornøyd med sin stilling og han syntes at han ikke ble tilstrekkelig påskjønnet i Danmark. Han ba Kong Fredrik den andre om bli forfremmet, siden hans far var blitt det. Men Kongen ville ikke gi han dette. Grunnen til at Enno ikke ble forfremmet var fordi at Kongen ikke fattet tillit til Enno. Kong Fredrik viste nok at Enno var en upålitelig og lettsindig person, som kun tjente for lønn og eventyr og derfor var det heller ikke noen i Danmark som ville gi han en betrodd stilling. Etter å ha fått avslaget beskylder Enno Kong Fredrik den andre for å ha utnyttet hans far Kristoffer, hans slekt og barn uten å gi dem noe fortjeneste og imot all lov og rett hindret dem i å ha et verdig liv og velferd, og med vold og makt tatt fra dem deres gods i Norge og så videre. Men disse påstandene holdt ikke mål. Kristoffer Trondson sin hjemgård, Seim i Kvinnherrad i Norge, ble riktignok beslaglagt av Kong Christian den tredje, da Kristoffer var sjørøver. Men Kristoffer fikk hjemgården sin tilbake og en del andre gårder på vestlandet i Norge, da han ble Riksadmiral i Danmark. Desuten hadde Kong Fredrik den andre adlet familien og hjelpt dem økonomisk. Derfor hadde Enno ingen bakgrunn for å komme med disse påstandene. Enno valgte å bli igjen i Danmark da hans mor og hans søstre reiste til Norge i år 1565, etter at hans far var død. Han såg på Danmark som sitt hjemland og derfor brydde han seg ikke om å reise til Norge.

 

Enno regnet nå med at han ville overta noen av de tittelene, som hans far hadde hatt i Danmark. Men Kong Fredrik den andre ville ikke gi han disse tittelene. Enno ble så misfornøyd at han omkring år 1566 forlot Danmark og reiste opp til Norge, for å besøke sin familie. Mens han var i Norge vurderte han å reise tilbake til Danmark og gifte seg med en adelig jomfru, som han kjente. Det var Mads Stensøns sin datter. Samtidig vurderte han også å reise enten til Tyskland eller til Frankrike eller til Sverige. Tilslutt bestemte han seg for å reise til Sverige og han drog rett ned til Kong Erik den 14. av Sverige i år 1567, og tilbød ham sine tjenester. Kong Erik mottok Enno med åpne armer og satte ham høyt hos seg. Enno innbilte Kong Erik av Sverige at nordmennene var så misfornøyd med danskestyret og at de var villige til å gi seg under Sverige. Enno sa også at han var talsmann for den norskfødte adelen, som hadde gitt Enno i oppdrag å forhandle med Kongen av Sverige. Enno nevnte en rekke navn på mektige slektninger og han hadde med seg sitt søskenbarn Johannes Lauritsson som et pant på sin troverdighet. Etter en stund i Sverige sendte Enno sitt søskenbarn hjem igjen til Norge med et brev til adelen. I brevet ble den norske adelen oppfodret til å avriste seg det danske åk og drepe "så mange juter man kan overkomme", og han avsluttet brevet med: "Dette vårt foretagende er kristelig og ærlig, og oss bør at hjelpe vårt fedreland ut av den elendighet, tyranni og betrykk som de norske haver overgått ved jutens regimente over oss, og vi kunde aldri bedre lgenhet få dertil enn nu er for hånden". Flere av de adelsmennene som mottok Enno sitt brev i Bergenhus sitt område, gikk til Erik Rosenkrantz og bedyret sin uskyld. Johannes Lauritsson, som hadde hatt brevene med seg fra Sverige, ble straks pågrepet og ble fraktet til Bergenhus festning.

 

Han ble dømt til døden ved halshugging, men fikk gå fri ved å betale 100 daler for sin hals. Johannes kunne nok takke sitt søskenbarn Anna Kristoffersdatter Tronds for at han fikk leve. Hun hørte til adelen i Bergen på denne tiden og hun kjente lensherren på Bergenhus, som var Erik Rosenkrantz. Johannes Lauritsson var sønn av Anna Fartegnsdatter på Valen, som igjen var datter av Karen Toresdatter Kold og Fartegn Matsen på Ænes i Kvinnherrad. Karen var også mor til Kristoffer Trondson, som var far til Anna Kristoffersdatter Tronds. Kong Erik i Sverige begynte snart å forstå at alt det som Enno sa bare var løgn og ren fantasi, og derfor begynte Enno å falle i unåde hos kong Erik. Under slutten av sitt opphold i Sverige begikk Enno et stort tyveri på Gripsholm slott og måtte rømme til Tyskland. Men i Tyskland gikk det verre med ham. Enno begynte som landeveisrøver og han plyndret det meste som han kom over. Rett før han ble tatt til fange hadde han drept medhjelperen sin, etter at de to hadde ranet og drept en kjøpmann fra Danzig i år 1571. Enno ble for dette henrettet ved å bli lagt på steile og hjul, og deretter halshugget. Det verste av alt oppi dette var at Enno var gift med datteren til kjøpmannen. Men de fikk nok ikke barn. For det er ikke nevnt barn etter Enno i skiftet til moren i år 1578.