ELSA KRISTOFFERSDATTER TRONDS

BARONIET I ROSENDAL

Vær obs på at teksten under her er hentet fra den gamle nettsiden og vil fra omkring år 2014 bli oppgradert eller endret, da jeg har funnet mer eller/og nyere stoff. I teksten er det flere linker til andre undersider og disse skal fungerer normalt. Men ikke slik det er beskrevet på infosiden, da det beskriver nettsiden etter at den er blitt oppgradert/fornyet. Linkene åpner en ny underside og man vil komme til toppen av den når man trykker på linken. Bildene, som hørte til denne teksten da det låg på den gamle nettsiden, er ikke blitt flyttet over til denne nettsiden, og hvis man ønsker å se disse bildene må man besøke den gamle nettsiden. Se link (skilt) på startsiden. Trykk på "HOVEDMENY" og deretter på "KILDER", for å se hvilke kilder som er brukt angående denne teksten.

Elsa Kristoffersdatter Tronds ble født omkring år 1550/51 i Danmark og kom til Norge, da hennes far, Kristoffer Trondson, døde omkring år 1565 i Danmark. Karen ( Karine ) Knutsdatter, som var moren til Elsa, bosatte seg på gården Seim i Kvinnherrad da hun kom tilbake til Norge etter at Kristoffer døde. Karen arvet gården Seim og flere andre gårder etter sin avdøde mann. Elsa bosatte seg også på gården Seim, da hun kom til Norge i sammen med moren sin. Elsa arvet en god del gårder på vestlandet omkring år 1578, da hennes mor døde. Omkring år 1607 fikk hun enda flere gårder på vestlandet. Anna Kristoffersdatter Tronds, som var søsteren til Elsa, valgte omkring år 1607 å tilbringe resten av sitt liv på Utstein kloster og derfor solgte hun gårdene sine til sin lillesøster Elsa. Anna hadde nok arvet de fleste av disse gårdene etter sine foreldre. Men noen hadde hun også kjøpt på egen hånd. Anna var ganske rik i sin tid. Elsa Kristoffersdatter Tronds var først gift med en som bar navnet John Nilsson Haar og de to bosatte seg på gården Gjersvik i Tysnes. John var sønn av Nils Jonsson Haar og Adelus Johansdatter Kruckow. Men dette ekteskapet mellom Elsa og John varte ikke så lenge. Han døde omkring år 1580 og fikk kun to barn med Elsa.

 

1. Jon Johnsson Haar giftet seg med Anna Johannesdatter og de to bodde på gården Gjersvik. Anna var datter av Herborg Torbjørnsdatter, som igjen var datter av Kristine Kristoffersdatter Tronds, som var søsteren til Elsa Kristoffersdatter Tronds. Jon og Anna fikk ikke barn. Jon døde omkring år 1615 mens Anna levde fremdeles år 1665. En enkel kilde skriver at Jon ikke døde før etter år 1665, mens de fleste skriver at han døde omkring år 1615. Men i følge noen få kilder så har ikke dette ekteskapet eksistert.

 

2. Anna Jonsdatter Haar giftet seg med en dansk adelsmann, som bar navnet Palle Lauritzson Friis. Han var sønn av Lauritz Friis og av Bodil ?. Kun en kilde som nevner fornavnet til hans mor. Anna og Palle bosatte seg på gården Lundegård i Hardanger. Palle drepte Anna under en sjøreise omkring år 1614-1616 og for dette ble han halshugget i København omkring år 1616. Anna og Palle hadde to barn.

 

A. Laurits Pallesson Friis bosatte seg først på gården Gjersvik og flyttet senere til gården Lundegård. Han pantsatte gården Gjersvik omkring år 1639 til Aksel Andersson Mowat og senere solgte han gården Gjersvik og sitt øvrige jordgods til Aksel. Les mer om han lenger nede på denne undersiden.

 

B. Dorthe Pallesdatter Friis var først gift med kaptein Johan Barchstedt og så var hun gift med Mogens Nielsen Munk på Ørnhoved.

 

Elsa Kristoffersdatter Tronds giftet seg på nytt omkring år 1581/82 med en tysk adelsmann, som bar navnet Aksel Fridag. Han var lagmann i Bergen og hadde nok sitt virke på Bergenhus festning. Elsa og Aksel bosatte seg på gården Ljones i Hardanger. Men dette ekteskapet varte heller ikke så lenge. Aksel døde omkring år 1585/86. Elsa fikk et barn med Aksel.

 

3. Kristine Akselsdatter Fridag giftet seg med sitt søskenbarn Kristoffer Aamundsen, som var sønnen til Margrete Kristoffersdatter Tronds. Kristoffer døde omkring år 1605. Kristine og Kristoffer bosatte seg på gården Seim i Kvinnherrad der de fikk et barn.

 

A. Karen Kristofferdatter døde ugift omkring år 1611.

 

Elsa Christoffersdatter Tronds giftet seg på nytt med Anders Mowat ( Andrew Mowat of Hugoland ), som kom fra Skottland og som også var en adlesmann. Anders ble født omkring år 1535 på Balquholly i Banffshire, som ligger i Skottland. Hans mor bar navnet Barbara Sinclair og hun ble født omkring år 1513. Et av barnebarna til Anders fikk navnet Barbara etter hans mor. Jeg har flere kilder, både gamle og nye, som nevner forskjellige personer, som skal ha vært far til Barbara Sinclair. Ifølge Danmarks Adels årbok brukte Barbara tittelen "lady Raffenshall" ( "lady Raffueenshøg" ). Raffueenshøg er en forvansking av Ravensheug, som er et område rundt slottet Ravenscraig i Fife, som var hovedsete til Lord Sinclair, som hørte til hovedgrenen i Sinclairætta. Ifølge en gammel anetavle, som nok er kilden til Danmarks Adels årbok, så er Lord Sinclair faren til Barbara og da vil hun være søskenbarnet til Agnes Sinclair, som var moren til James Hepburn, jarlen av Bothwell, som hadde vært gift med Anna Kristoffersdatter Tronds, som var søsteren til Elsa Kristoffersdatter Tronds. Men ifølge en nyere kilde som jeg har fått tilsendt, så kan det være at denne anetavlen er feilskrevet. Sønnen Anders sitt segl viser ( ikke direkte, men andre forhold tatt i betraktning ) at moren var en Sinclair. Men det viser også at moren var en arving etter sin far, som kan bety at hun ikke hadde brødre. Det er dokumentert at Lord Sinclair hadde sønner og derfor kan det bety at Barbara ikke var hans datter. I tillegg var statusforskjellen mellom Lord Sinclair og faren til Anders så stor at et ekteskap her ville være svært usannsynlig. Denne nyere kilden mener at Barbara tilhørte en sidegrein av Sinclairætta, som hørte til på Orknøyene og på Shetland i begynnelsen av 1500-tallet. Men denne sidegreinen stammet fra hovedgreinen som Lord Sinclair hørte til og dermed er var nok Barbara i slekt med Agnes Sinclair, som var moren til James Hepburn, jarlen av Bothwell, som hadde vært gift med Anna Kristoffersdatter Tronds, som var søsteren til Elsa Kristoffersdatter Tronds. I følge en eldre kilde som jeg har brukt så var Barbara datter av Alexander Sinclaire på Dunbeath i Skottland. Hvis denne kilden har rett, så hørte nok også Alexander til en sidegrein av Sinclairætta eller kanskje til selve hovedgreinen, og dermed kan man også via denne kilden gå utfra at Barbara var i slekt med Agnes Sinclair. Se avsnittene over her. Da jeg ikke vet hvilke kilde som har rett, så har jeg valgt å ta med alle tre. Kildene mine nevner ikke så mye om Barbara og hennes liv. Noen av kildene mine sier at Barbara døde på Balquholly i Banffshire og andre kilder sier at hun døde i Sunnhordaland i Norge. På denne tiden var det normalt at et av barna tok seg av foreldrene sine når de ble gamle og mye kan tyde på at Barbara flyttet til sønn Anders i Norge etter at hun ble enke og døde der.

 

Barbara giftet seg omkring år 1530/35 i Banffshire med faren til Anders. Kildene mine nevner hver for seg navnet på fire forskjellige personer, som skal ha vært faren til Anders. Siden jeg ikke vet hvilke kilde det er som har rett, så vil jeg ta med alle de fire personene i avsnittet her. Den første er Patrick Mowat, som hadde tittelen "Friherren av Bohqholly". Patrick kom fra Balquholly i Banffshire, som ligger i Skottland. En nyere kilde som jeg har fått tilsendt mener at Patrick ikke var faren til Anders, men en nær slektning. Kanskje en onkel. Den andre personen er Malcolm Mowat, som døde omkring år 1583. Malcolm var sønn av Gilbert Mowat på Brabstermyre i Skottland. Gilbert døde omkring år 1540. Den tredje personen Patrick Bertil Mowat, som ble født omkring år 1509 på Balquholly i Banffshire. Men dette er nok den samme personen som er nevnt først som far for Anders. På denne tiden hadde skottene kun et fornavn ifølge en nyere kilde som jeg har fått tilsendt. Ifølge Danmarks Adels årbok, som har hentet sine opplysninger fra en gammel anetavle, så er det Bertil ( Bartholomew ) Mowat som var faren til Anders. Han ble ikke nevnt senere, så mye kan tyde på at han døde i ung alder. Han bodde på Balquholly i Banffshire i Skottland. Mye kan tyde på at det er Bertil ( Bartholomew ) som er faren til Anders, fordi den elsdte sønnen til Anders fra hans ekteskap med Ursula Tolloch på Shetland fikk navnet Berald, som er en annen variant av navnet Bartholomew. Men uansett om det er dette navnet som er rett eller kanskje et av de andre navnene i avsnittene over her, så valgte jeg å ta med alle siden det var flere kilder som beskrev forskjellige navn. Slekten Mowat i Skottland kom fra Normandi i Frankrike på 1200-tallet, hvor det opprinnelige navnet var Monthaut ( De Montealt ). Som nevnt over her så var Anders Mowat først gift med Ursula Williamsdatter Tolloch, som ble født omkring år 1530 - 1540 og hun døde omkring år 1587. Hun var datter av William Tulloch av Skea og Barbara Thomasdatter. Anders og Ursula giftet seg omkring år 1554 og de bosatte seg i Northmavine på Shetland. De fikk flere barn sammen. Den elsdte fikk navnet Berald, som kanskje var oppkalt etter sin farfar. Berald ble født omkring år 1554.

 

I følge et par kilder var Anders også gift med Karen Axelsdatter Guntersberg, som var født omkring år 1565 og som døde før år 1586. Hun var datter av Axel Henriksson Guntersberg til Mel, som ble født omkring 1545 og døde omkring år 1588, og av Kristine Trondsdatter Benkestok, som var født omkring år 1530 og som døde omkring år 1572. Anders og Karen bodde på Hovland i Tysnes ifølge kilden. Men når man studerer årstallene og sammenligner dem med de to andre ekteskapene til Anders, så må disse kildene være helt feil. Anders var skipper av yrke og derfor var han mye på sjøen. Han seilte mye mellom Norge og Shetlandsøyene. Kort tid etter at Ursula døde ble Anders kjent med Elsa Kristoffersdatter Tronds og de giftet seg omkring år 1590/1592. Anders ble nok kjent med Elsa da han seilte til Sunnhordaland i Norge for å frakte blant annet trelast og tjære til Skottland, da det var mye skog i Sunnhordaland. Til Norge hadde han nok med seg diverse matvarer og klær. Skottene var godt likt på vestlandet og flere av dem slo seg ned i Norge og giftet seg, slik som Anders til slutt gjorde det. Men det også hende at Elsa møtte Anders via en av søstrene sine, Anna Kristoffersdatter Tronds eller Dorthea Kristoffersdatter Tronds, som begge hadde vært i Skottland og hadde møtt Agnes Sinclair, som er nevnt lenger oppe på denne undersiden. Elsa og Anders bosatte seg først på gården Gjersvik og senere flyttet de til gården Hovland i Tysnes i Hardanger. Men selv om Anders nå bodde i Norge, så brukte han etternavnet " av Hugoland ". Omkring år 1591 var Anders i Oslo, der han deltok i Kongehyllingen. Anders døde omkring år 1610/11. Elsa levde fremdeles omkring år 1625 og hun bodde da på gården Seim i Kvinnherrad som enke ifølge flere av mine kilder. Men en enkel kilde som jeg har funnet skriver at hun ble begravet omkring år 1623 i Onarheim kirke på Tysnes. Elsa og Anders fikk tre barn i sammen:

 

4. Christoffer Andersson Mowat var sjøoffiser og hadde ansvaret for flere krigsskip i den Dansk-Norske marinen. Man vet ikke hvor han bodde fast, men han er nevnt på Evet og i Skien omkring år 1619, da han møtte opp i herredagen for sin mor. Christoffer døde omkring år 1628.

 

5. Karen Andersdatter Mowat, som ble født omkring år 1592 og som døde omkring år 1679, giftet seg omkring år 1608 med Erik Ottosen Oring, som ble født omkring år 1582 og som døde omkring år 1645. Erik, som kom fra Valvatne på Stord, var sønn av Otto Tomasson Oring og av Anna Eriksdatter, som var datter av Magdalena Kristoffersdatter Tronds, som var søsteren til Elsa Christoffersdatter Tronds. Dermed ble Karen søskenbarnet til Anna, som var mor til Erik. Dette ekteskapet fikk en tung start, siden Karen og Erik var så nærme hverandre i slektsleddene. Dette ekteskapet var på grensen til å være forbudt og derfor valgte de to nygifte å forlate Norge. Karen og Erik flyttet til Skottland, der Erik fikk hyre på et orlogsskip. Karen hadde slekt i Skottland og derfor slapp hun å være alene, når Erik var ute på havet. Omkring år 1627 fikk Karen Andersdatter Mowat og Erik Ottesen Kongens tilgivelse og derfor kunne de flytte tilbake til Norge. Det var Christian den fjerde som var konge av Danmark og Norge omkring år 1627. Christian hadde tronen fra omkring år 1588 til omkring år 1648. Karen og Erik bosatte seg på gården Valvatne på Stord, som Erik arvet etter sin far. Karen døde omkring år 1679 og Erik døde omkring år 1645. Karen og Erik fikk seks barn, som alle ble født i Skottland.

 

A. Jørgen Eriksson ble født omkring år 1609 og han ble skibshøvedsmann. Han døde i duell omkring år 1643 i Malmø.

 

B. Barbara Eriksdatter ble født omkring år 1611. Hun og en franskmann rømte i lag og ble senere gift.

 

C. Otto Eriksson ble født omkring år 1611 og var tvillingbroren til Barbara.

 

D. Bernt Eriksson ble født omkring år 1614 og han ble skipsoffiser. Han arvet flere gårder etter sin far omkring år 1645 og en av disse gårdene var Vatne på Stord. Omkring år 1649 ble alt hans jordgods i Tysnes pantsatt til Aksel Andersson Mowat, som var onkelen til Bernt. Les mer om Aksel lenger nede på denne undersiden. Omkring år 1660 giftet han seg med Sidsel Juel og de to bosatte seg på gården Vatne. Bernt hadde nok dårlig råd. For etter noen år ble også gården Vatne pantsatt og omkring år 1675 eigte Ludvig Holgersen Rosenkrants denne gården. Dermed var gården Vatne lagt inn under Baroniet. Les mer om baroniet lenger nede på denne undersiden. Ludvig var gift med Karen Akselsdatter Mowat, som var søskenbarnet til Bernt. Bernt døde omkring år 1677 på skipet Gluckstad, som han var kaptein på. Bernt ble gravlagt i Stord kirke. Bernt og Sidsel hadde seks barn.

 

D1. Blanceflor Cathrine Berntsdatter døde omkring år 1748. Hun var gift med Daniel Andersen Foget. De bodde på Håbrekke i Strandebarm, der de hadde åtte barn.

 

D2. Else Elisabeth Berntsdatter ble født omkring år 1655 og hun ble gift omkring år 1680 med Morten Grønvold, som ble født omkring år 1650 og døde omkring år 1717. De bodde på Orning, der de fikk tolv barn.

 

D3. Fredrik Christian Berntsen ble født omkring år 1660 og han døde omkring år 1715. Han var gift med Rebekka Margrethe Matheson. De bodde på Orning, der de fikk to barn.

 

D4. Kristen Berntsen døde under krigstokt i Hollandsk orlogstjeneste.

 

D5. Otto Erik Berntsen døde under krigstokt i Hollandsk orlogstjeneste.

 

D6. Børge Berntsen døde under krigstokt i Hollandsk orlogstjeneste.

 

E. Erik Eriksson var også skibshøvedsmann i begynnelsen av sin karriere og han endte opp som dragonoberst for nordenfjeldske regiment. Han var gift med Mette Christiansdatter og de to bodde på Mære i Sparbo. Her fikk de to barn.

 

E1. Mathias Eriksen var rittmester ved farens regiment. Han var gift med Anne Margrethe Budde. De to hadde en datter Anne Kristine Mathiasdatter, som var gift med Ivar Mogensen. Mannen var drikkfeldig og omkring år 1696 forgiftet hun ham med rottekrutt, og flyktet til utlandet, så hun ungikk straff.

 

E2. Søren Eriksen var kaptein på et skip. Han utmerket seg ved stormen på København omkring år 1659. Han var gift, men uten barn.

 

F. Christoffer Eriksson var også skipshøvedsmann. Han eigte skipet "De potter", som han selv førte. Han ble gift med Ingeborg Pallesdatter Rosenkrants, som nok stammet fra den samme ætta som baron Ludvig Holgersen Rosenkrants stammet fra. Les mer om Ludvig lenger nede på denne undersiden. Christoffer og Ingeborg bodde på Håland. De hadde et barn.

 

F1. Ingeborg Cathrine Christoffersdatter døde som ung.

 

6. Aksel Andersson Mowat ble født i år omkring 1592 og han ble også sjøoffiser på krigsskip i den Dansk-Norske marinen, slik som hans bror var det. Før han begynte i marinen drev han på med handelvirksomhet mellom Skottland og Norge, slik som hans far hadde gjort det. Omkring år 1628 var han kaptein på et orlogsskip i den Dansk-Norske marinen og omkring år 1631 var han viseadmiral. Men til slutt måtte han forlate sjølivet på grunn av sykdom. Aksel bosatte seg på gården Hovland, som han arvet etter sin far. Han arvet også en del gårder etter sin mor. En av disse gårdene var Seim i Kvinnherrad. Aksel må ha vært en rik og holden mann. For etter at han bosatte seg på Hovland begynte han kjøpe opp gårder og omkring år 1648 eigte Aksel følgende gårder på vestlandet: Hovland, Onarheim, Gjersvik og Malkenes på Tysnes, Hatteberg, Mel og Seim i Kvinnherrad, Ask på Askøy og Fonnes i Lindås.Jens Ovesson Bjelke solgte gården Hatteberg til Aksel Andersson Mowat omkring år 1644. Men Aksel gav seg ikke med dette. Omkring år 1649 eigte han også gårder i Strandebarm, Skånevik, Fjelberg, Etne, Os, Skjold og Hardanger. Omtrent samtidig fikk han også gårdene Håland på Tysnes i pant fra sin nevø Christoffer Eriksson, som var sønn av Erik Ottesen og Karen Andersdatter Mowat. Aksel Andersson Mowat fikk omkring år 1620/21 en uekte sønn med Margrethe Eriksdatter av Dahl ætta. Margrethe, som var født omkring år 1602, var datter av Erik Jonsson og Susanne Pedersdatter på Brandvik. Aksel vedkjente seg dette barnet.

 

A. Anders Akselsson Mowat ble født omkring år 1620/21. Anders fikk først gården Ænes av sin far som bosted og omkring år 1654 bor Anders på gården Helvik i Kvinnherrad, som han også hadde fått av sin far. Helvik var en ganske stor gård. Anders hadde god kontakt med sine halvsøsken, sin stemor og far. Både Karen Knutsdatter Bildt, som giftet seg med Aksel Andersson Mowat, Karen Andersdatter Mowat, som var halvsøsteren til Anders og baronen Ludvig Holgersen Rosenkrants var blant fadderene til Anders sine barn. Anders ble gift omkring år 1650 med Anne Cathrine Carlsdatter Von Marqwits. Hun skal i følge kildene mine være født omkring år 1632 på slottet Lok i Bayern i Tyskland. Tyskland deltok i tredveårskrigen fra omkring år 1618 til omkring år 1648 og Anne kom nok antagligvis til Hatteberg som tysk krigsflyktning og ble her kjent med Anders. Anne døde omkring år 1723 og Anders døde omkring år 1705/06. Etterslekten til Anders brukte ikke navnet Mowat. Anders og Anne fikk 11 barn.

 

A1. Anna Andersdatter ble født omkring år 1651 og giftet seg med Haktor Richardson. De to bosatte seg på Holmedal.

 

A2. Else Andersdatter ble født omkring år 1654 og giftet seg med Jens Knutsen Ørbech. De to bosatte seg på Fatland og fikk to barn.

 

A3. Aksel Andersen ble født omkring år 1656 og han døde ugift omkring år 1707.

 

A4. Ivar Andersen ble født omkring år 1659 og døde omkring år 1729. Han var først gift med Elen Marie Jensdatter Brose, som døde omkring år 1693. De to bodde i Skånevik, der de hadde fire barn. Ivar giftet seg på nytt med Dorthe Abelsdatter Wiinberg og de to bodde først i Skånevik. Deretter flyttet de til Helvik. De to hadde fire barn.

 

A5. Fredrik Andersen ble født omkring år 1661 og han døde omkring år 1722. Han giftet seg med Anne Johnsdatter omkring år 1712 og de to bodde på Terøen. De fikk tre barn.

 

A6. Erik Andersen ble født omkring år 1663 og døde omkring år 1668.

 

A7. Karen Andersdatter ble født omkring år 1665 og døde omkring år 1666.

 

A8. Anders Andersen ble født omkring år 1666 og overtok halve hjemgården Helvik omkring år 1705.

 

A9. Karen Andersdatter ble født omkring år 1668 og døde omkring år 1668.

 

A10. Margrethe Andersdatter ble født omkring år 1669 og giftet seg med Christian Lamberg, som var birkedommer for Baroniet i Rosendal fra omkring år 1699. Christian var født omkring år 1666 og døde omkring år 1733. Margrethe og Christian bodde på gården Tråvik, på den delen som ikke låg under Baroniet. De to hadde ti barn.

 

A11. Karl Andersen ble født omkring år 1673 og døde omkring år 1673.

 

6. Aksel Andersson Mowat giftet seg omkring år 1625 med Karen Knutsdatter Bildt, som ble født omkring år 1590. Hun var datteren til Knut Danielsson Bildt og fru Sidsel Romelsdatter Brun, som bodde på gården Lungegården i Bergen. Karen hadde barnet Sidsel Andersdatter fra et tideligere forhold. Sidsel ble født omkring år 1610. Men kildene nevner ikke noe om faren. Aksel og Karen bosatte seg på gården Hovland. Aksel døde omkring år 1661 på Hovland og Karen døde omkring år 1662 i Bergen. De ble begge to gravlagt på Hovland, men ble senere flyttet til Baroniets begravelseskapell ved kirken i Rosendal. Dette kapellet var et gravkammer, som ble bygget inntil den østre veggen på Kvinnherrad kirke i Rosendal. Kristoffer Trondson, som var morfaren til Aksel, ble også gravlagt i denne kirken etter sin død omkring år 1565. Han ble gravlagt i en sarkofag under golvet i kirken. Aksel og Karen hadde tre barn:

 

B. Aksel Akselsson Mowat junior, som ble født omkring år 1625, var sjøoffiser som faren. Han tjenestegjorde i den dansk/norske flåten. Han ble drept i duell med sin slektning Laurits Lauritson omkring år 1643. Laurits var både oldebarnet til Magdalena Kristoffersdatter Tronds og oldebarnet til Kristine Kristoffersdatter Tronds.

 

C. Et barn, som døde tideligt.

 

D. Karen Akselsdatter Mowat ble født omkring år 1630 og hun var enearving til alle gårdene etter sine foreldre. Hun var en av rikeste i Norge i sin tid. Hun giftet seg omkring år 1658/59 med en fattig adelsmann fra Danmark, som bar navnet Ludvig Holgersson Rosenkrants. Ludvig stammet fra den store Rosenkrants ætten i Danmark, som var en av Danmarks eldste og betydeligste adelsslekter og kan med sikkerhet føres tilbake til omkring år 1350. Mange fra denne ætten var riksråder, vitenskapsfolk, offiserer og lensherrer av betydning både i Norge og Danmark. Flere i Rosenkrants ætten eigte store eiendommer i Norge. Mange av dem låg på Helgeland. Karen Rosenkrants og Berit Eriksdatter Rosenkrants, som er nevnt på undersiden om Vincent Lunge på denne nettsiden, og Erik Rosenkrants, som er nevnt på undersiden om Skottefruen og på undersiden om Bergenhus festning på denne nettsiden, stammet også fra denne adelsslekten. Man vet ikke hvem moren til Ludvig var. Men en kilde skriver at hun kom fra Holland. Men faren hans bar navnet Holger Fredriksson Rosenkrants og han ble tatt til nåde omkring år 1624 og annerkjent som en ekte Rosenkrants, etter at hans far kammerjunker Fredrik Rosenkrants ble gjort æresløs. Grunnen til at Fredrik mistet sin ære, var fordi at han fikk Holger med Rigborg Lauridsdatter Brockenhus uten at de var gifte. De ble ganske hardt straffet for dette. Leiermål i kongens gård var en meget avorlig sak. De ville gifte seg, men de fikk ikke lov til dette. Laurids Brockenhus, som faren til Rigborg nektet å la dem gifte seg. Han var ganske sint på Fredrik, fordi han hadde gjort skam på familien Brockenhus. Rigborg satt i 19 år i fengsel i faren sin borg, fordi at hun var blitt gravid utenom ekteskap, før hun ble benådet. Hun endte opp som kammerjomfru hos Sophie Amalie av Braunschweig - Luneburg, som var dronning i Danmark. Sophie var gift med kong Frederik den tredje, som var konge i Danmark fra omkring år 1648 til omkring år 1670. Fredrik ble dømt til å miste to fingrer og være æreløs resten av sitt liv. Det var kong Christian den fjerde av Danmark og Norge, som var konge etter sin far Frederik den andre, fra omkring år 1588 til omkring år 1648, som dømte Fredrik og Rigborg etter pålegg fra Laurids. Sønnen til Rigborg og Fredrik, Holger Fredriksson Rosenkrants, døde omkring år 1634.

 

Ludvig Holgersson Rosenkrants ble født omkring år 1628 i Odense i Danmark og her ble nok også hans bror født, som senere flyttet til Holland og giftet seg der. Kilden som jeg har brukt her nevner ikke navnet på broren. Ludvig ble fort lært opp til å være soldat. En av grunnene til at han ville bli soldat var for å rette opp slektens sitt rykte etter sin farfar Fredrik Rosenkrants. Omkring år 1654 ble han innlemmet i den norske hær. Omkring år 1658 ble han utnevnt til generalkommissarius på vestlandet i Norge. Samme år var han med Bergenhusiske regiment, fra Bergenhus festning, til Trondheim for å ta Trøndelag tilbake fra svenskene. Ludvig hadde komandoen over denne hæren. Oppe i Trøndelag traff han nok på Jens Tillufsson Bjelke og hans familie, som var i slekt med familien Mowat i Kvinnherad. Familien Bjelke bodde i et slott på Austråt i Trøndelag ( Bergen? ), som var ferdig oppreist omkring år 1656. Senere traff Ludvig den samme familien igjen i Bergen og det var nok dem som prensenterte Ludvig for familien Mowat fra Kvinnherad. Det tok nok ikke lange tiden før Ludvig og Karen begynte å gå i lag. De to giftet seg omkring år 1658/59. Faren til Karen, Aksel Mowat, hadde spurt Ludvig om han hadde gjeld og Ludvig svarte at han hadde en gjeld på 20000 riksdaler og noe til utenom. Aksel hadde tilbudt Ludvig om å dekke hans gjeld. Men det som var utenom måtte han betale selv. Det var ingenting som tydet på at Ludvig var en god forretningsmann. Mowat ætta tjente ikke så mye på gårdene de eigte, fordi bøndene som bodde på disse gårdene var fattige og så vidt klarte seg selv. Mesteparten av inntektene kom via fiske og eksport av tre og tjære til Skottland. Grunnen til at man hadde så mange gårder var for å plassere pengene i faste verdier.

 

Karen og Ludvig bodde først på gården Hovland hos Karen sine foreldre, men omkring år 1660/61 bestemte de seg for å bygge et stort bygg av stein på gården Hatteberg, som Karen hadde arvet etter sin far Aksel, som døde omkring år 1661. Noen kilder sier at gården Hatteberg var en bryllupsgave til Karen og Ludvig, da de giftet seg. På gården Hatteberg sto det fra før flere laftete trebygninger og kan ha hendt at Karen og Ludvig bodde i et av disse trehusene, før de bygget den nye bygningen av stein og mørtel. Da hennes far Aksel døde arvet Karen mesteparten av formuen etter sin far, siden hun var enebarn. Hun ble regnet for Norges rikeste arving. Men hennes halvbror Anders Akselsson Mowat arvet også noe av formuen. Siden Ludvig var gift med Karen var det han som fikk ansvaret for pengene og eiendommene. I en skatteutskriving omkring år 1676 oppføres Ludvig som nummer to av de femten rikeste mennene i Norge. Før gården Hatteberg ble en av eiendommene til slekten Mowat, hadde den vært eiet av både Galtungætta, Smørætten, Baggeætta og Melsætten. Den første eieren som man vet om via gamle kilder var Gaute Gautesson, som døde omkring år 1340. Han fikk gården av sin far Gaute Jonsson, som var utnevnt til ridder. Ellers så nevner ikke kildene noe mer om faren. Gaute Gautesson fikk barontittel omkring år 1277 og han var gift med Katarina Ivarsdatter. De to hadde sønnen Tore Gautesson, som født omkring år 1280/90. Tore overtok gården etter sin far og hadde den fram til omkring år 1321. De kildene som jeg har brukt nevner ingenting om han kjøpte gården av sin far eller om han arvet den. Tore hadde sønnen Ivar Toresson Galte, som overtok gården etter sin far. Ivar levde fremdeles i år 1383. Greip Ivarsson Galte, som var sønn av Ivar, overtok gården etter sin far. Men han bodde nok ikke der. Han var sysselmann på Færøyene og bodde nok selvsagt der. Omkring år 1399 planla Greip å reise vestover på havet og derfor trengte han penger til å ruste opp en båt med både mannskap og alt det andre som hørte til på en slik reise. Dermed pantsatte han flere gårder som han hadde til sin tremenning Gaute Eriksson Galtung omkring år 1399. Gården Hatteberg var en av disse gårdene, som ble pantsatt. Disse pantsatte gårdene ble aldri innløst igjen av Greip. Gaute, som var født omkring år 1330, var sønn av Erik Sigurdsson Galtung, som bodde på Tornes i Jondal. Erik var sønn av Sigurd Gautesson, som også bodde på Tornes. Sigurd ble født omkring år 1280 og han døde omkring år 1342. Sigurd var sønn av Gaute Gautesson, som døde omkring år 1340. Se lenger oppe.

 

Som nevnt så overtok altså Gaute Eriksson Galtung gården Hatteberg omkring år 1399. Gaute var nok i slekt med Laurits Johannesen Galtung, som giftet seg med Magdalena Trondsdatter omkring år 1533/34. Gaute ble utnevnt til sysselmann i Skien omkring år 1386 og det var han fremdeles omkring år 1412. Omkring år 1369 ble han medlem av riksrådet og omkring år 1397 ble han utnevnt til ridder ved kongekroningen. Omkring år 1388 var Gaute med på å utnevne Margareta fra den danske kongefamilien til "frue og husbonde", slik at hun kunne overta makten i Norge via tronen. Med andre ord så ble Margareta uoffiselt utnevnt til dronning for Norge og Danmark, som nå kom i union med hverandre. Gaute Eriksson hadde ingen barn, selv om han var gift to ganger. Først var han gift med Ingegerd Sigvidsdatter Ribbung og deretter med Margrete Svalesdatter Rømer. Margrete var datter av riksråd og ridder Svale Ølversson Rømer, som ble nevnt omkring år 1353 - 1358. Han døde omkring år 1363. Svale hadde sitt hovedgods på Rygge i Østfold. Men han eigte også sjøhusene på gården Galgen i Bergen og han hadde også flere andre eiendommer i Norge. Svale hadde også sønnen Otte Svalesson Rømer, som ble født omkring år 1330 og som døde omkring år 1411. Otte ble medlem i riksrådet omkring år 1370 og omkring år 1398 ble han utnevnt til ridder. Otte giftet seg omkring år 1361 med Gjertrud og de to hadde datteren Elsbe Ottesdatter Rømer, som ble født omkring år 1370 og som døde omkring år 1448. Hun var gift med riksråd Jakob Fastulvsson, som også ble utnevnt til ridder i løpet av sitt liv. Elsbe og Jakob hadde barnet Mats Jakobsson Rømer, som også var riksrådmedlem i sitt voksne liv. Han var også sysselmann, men kilden nevner ikke hvor han var det. Mats hadde sønnen Otte Matsson Rømer, som døde omkring år 1510. Otte var medlem i riksrådet og på slutten av 1400-tallet var han befalingsmann på Bergenhus festning i Bergen. Otte hadde datteren ingerd ( Inger ) Ottesdatter Rømer, som ble født omkring år 1475 og som døde omkring år 1555. Ingerd giftet seg med med Nils Henriksen Gyldenløve og de to fikk datteren Margrete Nilsdatter Gyldenløve, som giftet seg med Vincent Lunge.

Sigrid Gunnarsdatter fikk gården Hatteberg i gave eller som pant av Gaute Eriksson Galtung. Sigrid var gift med Svale Jonson Smør, som døde omkring år 1442. De to hadde datteren Bothilda Svalesdatter Smør, som arvet gården etter sine foreldre. Bothilda er nevnt som eiger av gården før år 1485. Bothilda var gift med ridderen Peder Karlsson og de to fikk datteren Anna Pedersdatter, som arvet gården etter sine foreldre. Anna, som er nevnt omkring år 1530 - 1540, giftet seg med Olav Gunnersson Bagge, som døde omkring år 1525. Olav kom fra Valo og han var nok i slekt med Olav Fartegnsson Bagge, som bodde på gården Ænes i Kvinnherrad. Anna og Olav fikk datteren Magdalena Olavsdatter Bagge, som arvet gården etter sine foreldre.

 

Magdalena ble ikke gift og hun hadde heller ikke barn. Derfor gav hun gården til sin slektning jomfru Anna Vincentsdatter Lunge omkring år 1535. Anna var datter av Margrete Nilsdatter Gyldenløve og Vincent Lunge. Magdalena Olavsdatter Bagge døde ugift omkring år 1547 etter langtids sykdom og hun etterlot seg mye jordgods. Kristina Torsteinsdatter på Vatne på Stord, gift med Erik Ormsen, arvet en del av dette jordgodset. Kristina stammet fra smør ætta. Trond Benkestok arvet også en del etter Magdalena. Det var årelange rettstvister om arven etter Magdalena før den store arven endelig ble fordelt. Anna Vincentsdatter Lunge giftet seg med Christopher Vernesen Svale, men i følge de fleste kildene så fikk de ikke barn. Men en kilde nevner at de hadde et barn, som døde kort tid etter fødselen. Da Anna døde som enke i barselseng på gården Hatteberg i omkring år 1562, arvet Mogens Vernesen Svale gården. Christopher var broren til Mogens, som var gift med Marit Tillufsdatter Bjelke, som var søster av Jens Tillufsson Bjelke. Mogens og Marit hadde hvertfall et barn, som jeg ikke vet navnet på. Men i en kilde som jeg har brukt står det at Marit Bjelke sitt barnebarn ble gift med Ellen Hansdatter og at hennes fars morfar var Halvard Engelbrektsson. Mogens solgte gården videre til Nils Rosengjedde, som overtok gården omkring år 1572. Men han fikk ikke ha gården så lenge. Kort tid etter salget omkring år 1572/73 overtok Karen Jensdatter Bjelke gården og hun sto fremdeles som eiger omkring år 1599. Karen overtok nok gården pågrunn av odelsretten. Hun var søskenbarnet til Anna Vincentsdatter Lunge på morssiden og Marit Tillufsdatter Bjelke var hennes tante på farssiden. Fru Adelus Benkestok forsøkte omkring år 1599 og omkring år 1600 å ta gården Hatteberg på odel, da hun mente at gården var kommet til utarvinger etter Anna Lunge og Christopher Vernesen Svale død. Men fru Adelus møtte ikke opp selv ved det avgjørende rettsmøte og derfor tapte hun saken. Karen Jensdatter Bjelke var gift med den danske adelsmann Bertel Lauritsen Hørby og de to bodde på gården Hatteberg. Omkring år 1625 er Bertel oppført som eiger av gården og dette kan tyde på at Karen var død før år 1625. Men de to fikk ikke barn og derfor var det Jens Ovesson Bjelke, som var nevøen til Karen og sønn av Ove Jensson Bjelke, som arvet gården Hatteberg omkring år 1641, etter at Bertel var død. Jens solgte gården Hatteberg til Aksel Andersson Mowat omkring år 1644.

 

På gården Hatteberg sto det flere bygninger, som var bygget av trær og som var laftet, før år 1660. Man tror at selve hovedbygningen ble revet før man bygget opp den nye hovedbygningen, som ble bygget opp av stein og mørtel. Men det kan også være at det nye bygget ble reist oppvedsiden av det gamle bygget og at man reiv det gamle etter at det nye var ferdig. Det er også mulig at Karen Akselsdatter Mowat og Ludvig Holgersson Rosenkrants bodde i det gamle hovedhuset før det nye sto oppreist. Men uansett så begynte man omkring år 1660/61 å sette opp grunnmurene til et stort og vakkert bygg på gården Hatteberg i Rosendal. Ludvig ville gjerne ha et stort og vakkert slott i Rosendal, men måtte etterhvert innse at han ikke hadde råd til dette, selv om han var gift med en rik dame. Grunnen til at man valgte å bygge den hovedbygningen av stein, var fordi at Ludvig kom fra en adelsfamilie i Danmark og adelsfolk kunne ikke bo i trehus. De kunne bare bo i slott som var bygget av stein og mørtel. Desuten måtte hovedbygningen skille seg ut fra resten av bebyggelsen i området. Kildene nevner ingenting om hvem det var som tegnet bygget, men man vet at det hørte til en militærutdannelse å ha kjennskap til byggekunst, og siden Ludvig kjente mange høye herrer innen militæret, så var det nok ikke så vanskelig å finne en arkitekt, som kunne tegne bygget. Det kan jo hende at det var han selv som tegnet bygget. Selve murmesteren kom nok fra Skottland, der man var vant med å sette opp bygninger i stein. Vestlandet hadde gode forbindelser med Skottland, som nevnt lenger oppe på denne undersiden. De fleste arbeiderene kom nok fra området rundt gården Hatteberg og de fleste var nok husmenn. Omkring år 1665 var man ferdig med bygget og det unge paret kunne nå flytte inn i det lille slottet, som låg vakkert til på gården Hatteberg. Selv om slottet ikke ble så stort, så ble det alikevel dyrt nok. Derfor måtte det unge paret selge noen av gårdene, som Karen hadde arvet etter sin far, for å få råd til å betale for slottet. Slottet besto av en hovedfløy og to vinkelrette fløyer, som var forbundet direkte med hovedfløyen på hver sin side. Alle fløyene var like brede og var i to etasjer. Desuten hadde de tre fløyene et sammenhengende høyreist valmtak med lik høyde. Taket hadde opprinnelig rød tegl. Men disse ble skiftet ut i løpet av 1800-tallet med blå glasserte takpanner. På ytterkant mellom de to sidefløyene ble det bygget en høy mur med port, sli at slotten fikk sin egen lille borggård. I tilegg virket også slottet mye større med denne muren.

 

Det førte bare en vei inn i slottet og det var via porten i den store muren. Selve hovdinngangen til til slottet låg inni borggården. Porten i muren besto i starten av en stor og solid treport av eik, men ble senere byttet ut med en smijernsport. Over porten er våpenskjoldene til Mowat ætta og Rosenkrants ætta hugget inn i sandstein med følgende tekst: " Melius mori in libertatew quam vivere in servitute". Oversatt til norsk: " Bedre å dø i frihet enn å leve i trelldom". Senere kom det også en dør på sørsiden av slottet, som førte ut i gården på baksiden av slottet. Via denne døren kom man enkelt ut i den store parken som låg på baksiden av slottet. Første etasje på slottet var opprinlig bygget for tjenerene. Her var det kjøkken, borgstue, forrådskjeller, matboder, ullrom, snekkerverksted og fogden sitt rom. Under baronitiden var det et eget rettsdistrikt her og folk ble dømt her, hvis de skulle straffes for et eller annet. Annen etasje var bolig for herskapet. Dagligværelsene og den lille sal låg i vestfløyen. Disse rommene låg over kjøkkenet i første etasje og kunne dermed nyte seg av varmen fra første etasje. I tilegg var det mer sol på vestsiden. Ludvig Holgersson Rosenkrants sitt kammer og personlige rom låg i sørfløyen, mens østfløyen var viet til fest og prakt. Her låg den store sal og Stattkolderkammeret. På noen av kaminene i andre etasje er det støpt inn årstallene 1662 og 1665. Renessansehagen, som i dag er er fylt med roser, ble troligt opparbeidet kort tid etter at hovedbygget var ferdig oppreist. Ludvig fikk også anlagt en hagedam i hagen.

 

Karen døde omkring år 1675 under et opphold i Kristiania. Etter sin død ble hun flyttet til Rosendal og hun ble senere balsamert og gravlagt i gravkammeret på Kvinnherrad kirke i Rosendal. Ved eneveldets innførsel i Danmark og Norge omkring år 1660, grep kongemakten sterkt inn i adelens gamle rettigheter. Kong Frederik den tredje utstede omkring år 1661 enevoldsakten og arveretten til både Norge og Danmark. All misnøye med dette ble slått ned. Et ledd i denne nye politikken var å opprette nye grevskap og baronier. Det var visse krav som måtte følges får å få en tittel. Man måtte ha store eiendommer og en god del inntekter av dette. I Norge ble det opprettet to grevskap, Jarlsberg ved Tønsberg og Larvik, og et baroni i Rosendal. Baroniet oppfylte ikke alle kravene, men ble godkjent etter visse vilkår. Et av dem var at Baroniet skulle bare gå i arv i mannslinjen og kunne ikke pantsettes eller selges. Hvis det ikke var noen sønner som kunne overta baroniet, så ville både baroniet og alle eiendommene, som tilhørte baroniet, bli en del av Kongens sine eiendommer. Men man kunne ha eiendom utenom godset, som ikke vill falle inn under disse vilkårene og det benyttet Ludvig seg av. Han skaffet seg flere eiendommer utenom baroniet, som han selv kunne bestemme over. Enten om han vil selge, pantsette eller belåne dem. Omkring år 1678 ble slottet i Rosendal offisielt opphøyet til baroni av kong Christian den femte og dermed ble gården Hatteberg selve hovedgården, for alle gårdene som Karen Akselsdatter Mowat hadde arvet etter sin far, som Ludvig nå hadde arvet, etter at hans kone Karen døde omkring år 1675. Kong Christian overtok tronen i Danmark og Norge omkring år 1670 etter sin far Frederik, da han døde omkring år 1670. Omkring år 1678 ble også Ludvig ble utnevnt til Baron. Karen ble utnevnt til Baronesse omkring år 1678, selv om hun hadde vært død siden omkring år 1675. Omkring år 1673 ble Ludvig utnevnt til generalkrigskommissær og nå var han dessuten medlem av Overhoffretten og han var blitt amtmann i Stavanger. Mye kan tyde på at Ludvig og Karen flyttet til Stavanger sammen med barna, da Ludvig ble amtmann i Stavanger. Dermed ble nok bare baroniet i Rosendal brukt i perioder, da familien eller deler av den var hjemme i Rosendal.

 

Etter at Karen døde giftet Ludvig seg på nytt med lady Clara Catharina von Stockhausen omkring år 1679, men de fikk ikke barn med hverandre. Clara, som kom fra Tyskland, hadde vært kammerjomfru hos dronningen og siden hoffmesterinne. Fra omkring år 1680 var Ludvig stiftamtmann i Stavanger og han flyttet inn i den gamle kongsgården i Stavanger. Han satte gården i stand og det var kong Christian som betalte for dette. Ludvig hadde også egen huslærer, som tok seg av utdanningen til barna. Som stiftamtmann byttet han Stavanger amt med Lister og Mandals amt, og flyttet derfor omkring år 1684/85 til Kristiansand, dit stiftets hovedsete ble lagt. Omkring år 1685 døde Ludvig i Kristiansand og han ble flyttet til Rosendal, hvor han ble balsamert og gravlagt vedsiden av sin første kone Karen i gravkammeret på Kvinnherrad kirke i Rosendal. Denne kirken ble lagt inn under baroniet. Ludvig Holgersson Rosenkrants og Karen Akselsdatter Mowat hadde hadde ni barn:

 

D1. Holger Ludvigsson Rosenkrants ble født omkring år 1659. Han overtok baroniet og tittelen etter sin far, men bodde lite på baroniet. Han klarte ikke å rette opp den dårlige økonomien, som hadde oppstått på baroniet, etter at faren hans døde. Hans stemor Clara gjorde heller ikke noe særlig for å prøve å rette på økonomien på baroniet. Det ble heller verre pågrunn av henne og hennes innflytelse på Holger. Holger døde pågrunn av skader etter å ha deltatt i diverse kriger. Han ble ikke gift og hadde derfor ikke barn. Han døde omkring år 1689. Det kan hende at han ble balsamert og gravlagt vedsiden av sine foreldre i gravkammeret på Kvinnherrad Kirke i Rosendal. Men dette er kun en ren gjettning fra min side. I dag år 2004 ligger det 9 voksne og 5 barn balsamerte i kister i dette gravkammeret og Holger kan være en av dem.

 

D2. Fredrik Ludvigsson Rosenkrants overtok baroniet og tittelen etter sin bror Holger, men fikk ikke noe særlig glede av denne arven. Han deltok i krigen mellom den tyske keiseren av Tyskland og Ludvig den 14. av Frankrike. Fredrik ble tatt til fange av franskmennene og han døde i fangenskap omkring år 1689/90. Han ble ikke gift og hadde derfor ikke barn. Det kan hende at han ble balsamert og gravlagt vedsiden av sine foreldre i gravkammeret på Kvinnherrad Kirke i Rosendal. Men dette er kun en ren gjettning fra min side.

 

D3. Christian Ludvigsson Rosenkrants overtok baroniet og tittelen etter sin bror Fredrik, men heller ikke han fikk noe glede av denne arven. Han deltok i den samme krigen som Fredrik var med i og døde omkring år 1691. Grunnen til at Christian og hans to eldre brødre deltok i kriger i utlandet, var fordi det var en slags plikt å ha militærtjeneste blant de adelige. Christian var heller ikke gift og hadde derfor ikke barn. Det kan hende at han ble balsamert og gravlagt vedsiden av sine foreldre i gravkammeret på Kvinnherrad Kirke i Rosendal. Men dette er kun en ren gjettning fra min side.

 

D4. Maximilian Ludvigsson Rosenkrants. Døde som liten. Dette barnet er nok et av barna som ligger i en av de 5 barnekistene, som er plassert inne i gravkammeret på Kvinnherrad Kirke i Rosendal.

 

D5. Rigborg Ludvigsdatter Rosenkrants. Døde som liten. Dette barnet er nok et av barna som ligger i en av de 5 barnekistene, som er plassert inne i gravkammeret på Kvinnherrad Kirke i Rosendal.

 

D6. Charlotte Amalie Ludvigsdatter Rosenkrants. Døde som liten. Dette barnet er nok et av barna som ligger i en av de 5 barnekistene, som er plassert inne i gravkammeret på Kvinnherrad Kirke i Rosendal.

 

D7. Catharina Justina Ludvigsdatter Rosenkrants var kammerjomfru hos dronning Charlotte Amalie, som var gift med kong Christian den femte. Samtidig var også Catharina kjent for å være uomgjengelig, hissig og lite likt. Hun prøvde å forgifte kammerjomfru Dalvig, som hun var sjalu på. For dette ble hun dømt til å henrettes med sverd, men ble benådet med fengsel på livstid. Catharina arvet de staselige portrettene av sine besteforeldre, Aksel Andersson Mowat og Karen Knutsdatter Bildt, og Holger Fredriksson Rosenkrants og hans kone, som man ikke kjenner navnet til. Men ifølge en kilde så kom hun fra Holland. Portrettene ble overtatt av slekten Rosenkrants i Danmark etter at Catharina døde. Catharina døde ugift og barnløs omkring år 1746 i fengsel i Rønne på Bornholm. Det kan hende at hun ble balsamert og gravlagt vedsiden av sine foreldre i gravkammeret på Kvinnherrad Kirke i Rosendal. Men dette er kun en ren gjettning fra min side.

 

D8. Sophie Amalie Ludvigsdatter Rosenkrants. Etter at hun hadde styrt baroniet i flere år for sin bror Aksel, giftet hun seg omkring år 1708 med Iver de Coucheron, som var oberstløytnant og i familie med kommandanten på Bergenhus festning i Bergen. Han døde omkring år 1724. De to fikk ingen barn. Hun arvet gården Hovland i Tysnes etter sin bror Aksel, som døde omkring år 1723.

 

D9. Aksel Ludvigsson Rosenkrants ble født omkring år 1670 og han overtok baroniet og tittelen etter sin bror Christian, som døde omkring år 1691. Aksel bodde for det meste på gården Hatteberg i Rosendal. Han hadde klumpfot og derfor ble til at han oppholdt seg for det meste på baroniet. Bøndene i Rosendal kalte han for klumpfoten og han hadde ikke noe godt rykte på seg. Det ble sagt at han var voldsom og ganske streng, og at han drakk ganske mye. Han presset bøndene ganske mye og tok inn ganske mye avgifter fra bøndene. Så han var nok ikke så godt likt. Men på hans gravplate står det at Rosendal badet i tårer ved hans bortgang. Men han var meget flink økonomisk og fikk betalt resten av gjelden på baroniet. Han innløste også en del gårder som var blitt pansatt av hans far og han kjøpte også opp en god del gårder. Han pusset også opp hovedbygningen ganske mye og han satte også Kvinnherrad kirke i bra stand, både bygningsmessig og utstyrsmessig. Aksel arvet også de gårdene som hans far Ludvig hadde kjøpt utenom baroniet og som han hadde frem til sin død omkring år 1685. Aksel sine to søstre Catharina Justina og Sophie Amalie gjorde også krav på disse gårdene, men de tapte i rettsakene mot sin bror Aksel. Utenom eiendommene hadde han også verdier for 8000 riksdaler. Fra omkring år 1696 til omkring år 1699 var han også amtmann i Søndre Bergenhus amt. Man vet ikke hva som skjedde med stemoren Catharina von Stockhausen etter år 1691, for kildene nevner ingenting mer om henne og mye tydet på at Aksel tok full kontroll over baroniet etter at han overtok tittelen og eiendommene. Enten så kan Clara ha flyttet fra baroniet eller at hun døde omkring år 1690/91. Sophie Amalie, som var søsteren til Aksel, styrte det lille slottet på Hatteberg for Aksel inntil hun giftet seg omkring år 1708.

 

Omkring år 1708/09 giftet Aksel seg med prestedatteren Anna Christine Jensdatter Godsen, som var datter av presten Jens Godsen i Stavanger. Anna hadde slekt på embedsgårdene i nabobygdene til Rosendal. Aksel var nok meget glad i sin kone. En historie går ut på at han gav sin kone et nattbord av sølv og et smykke med rosenstener som morgengave. Anna og Aksel fikk ingen sønner som kunne overta baroniet, men de fikk to døtre, som døde da de var små. Men man kjenner ikke til navnene deres. Disse to barna ligger nok i to av de 5 barnekistene, som er plassert inne i gravkammeret på Kvinnherrad Kirke i Rosendal. Aksel døde omkring år 1723 og da han ikke hadde noen sønner som kunne overta baroniet og eiendommene som hørte til baroniet, overtok den dansk-norske kongemakten ved kong Frederik den fjerde baroniet i Rosendal og det som hørte til det. Dette var på grunn av en avtale mellom baron Ludvig Holgersson Rosenkrants og kong Christian den femte omkring år 1678. Kong Frederik var konge fra omkring år 1699 og fram til sin død omkring år 1730. Han overtok tronen etter sin far Christian den femte. Men det fantes også gårder og eiendommer som Aksel og hans far Ludvig hadde kjøpt opp og som ikke tilhørte selve baroniet. Anna arvet alle eiendommene og gårdene, utenom gården Hovland i Tysnes. Den gården arvet Sophie Amalie Ludvigsdatter Rosenkrants, som var søsteren til Aksel. Etter at Aksel ble gravlagt omkring år 1723 i familiekapellet i Rosendal kirke, som nå tilhørte den dansk-norske kongemakten, flyttet Anna tilbake til Stavanger der hun hadde familien sin. Anna tok også med seg en del av møblene, som var i baroniet. Hun ville ikke at kongen skulle overta alle møblene. Anna fikk beholde tittelen baronessen frem til hun døde omkring år 1750 og man vet ikke om hun ble flyttet opp til kapellet i Rosendal kirke.

 

Baroniet falt nå tilbake til den danske kronen og ble kort tid senere solgt til statsholder Ditlef Vibe. Han bodde ikke på baroniet, som nok kun var en pengeplassering for Ditlef. Han døde ugift og uten barn omkring år 1731. Den danske slekten Lerche, som var i slekt med Ditlef, arvet baroniet etter Ditlef. Vincens Lerce kjøpte baroniet av familien sin omkring år 1735. Vincens var svogeren til Ditlef. Generalløytant Christian Vincensson Lerche, som var sønnen til Vincens og som senere ble utnevnt til greve, var den neststørste godseiger i Danmark. Han arvet baroniet etter sin far, som døde omkring år 1742. Christian brydde seg ikke så mye om baroniet og lot det forfalle. Han hadde det nok kun som en pengeplassering. Biskop Edvard Londemann, som var født omkring 1680 på Island, kom via Danmark til Norge. Han bosatte seg i Bergen, der han ble lektor og senere ble han også prest i Fana. Edvard likte å spille stor mann og han gjorde alt for å vise seg frem. Tilslutt fikk han lyst på baroniet og han gjorde alt for å få Christian Lerce til å selge det til han. Christian ville først ikke selge baroniet, men etter mye mas gikk Christian motvillig med på å selge Baroniet til redusert pris til Edvard og det skjedde omkring år 1745. Edvard prøvde også å overtale arvingene etter Catharina Justina Ludvigsdatter Rosenkrants om å selge han de gamle portrettene, som Catharina hadde arvet etter sin far Ludvig Holgersson Rosenkrants, til en rimlig pris. Edvard ville gjerne ha portrettene tilbake til baroniet. Men arvingene ville ikke selge. Edvard prøvde også å kjøpe tilbake de gårdene, som Anna Christine Jensdatter Godsen hadde arvet etter sin mann Aksel Ludvigsson Rosenkrants. Men Anna ville ikke selge disse gårdene. Edvard fikk til en avtale med kong Frederik den femte av Danmark og Norge om at baroniet ble gjort om til et stamhus og dette skjedde offisielt omkring år 1749. Baroniet mistet alle sine rettigheter omkring år 1691 da den danske tronen tok tilbake disse rettighetene og eiendommene, etter at baron Aksel Ludvigsson Rosenkrants døde omkring år 1691. Som stamhus betydde det at baroniet fikk tilbake en del av de gamle rettighetene og også en del av eiendommene. Også Kvinnherrad kirke ble nå lagt under baroniet igjen. Men også i denne avtalen var det visse vilkår. Kong Frederik forlangte at baroniet ikke kunne selges og at det kun var Edvard sin slekt som fikk arve slottet. Slekten måtte ha Edvard sitt blod i seg. Mennene kom først i arverekken og deretter kvinnene. Men hvis det ikke var noen som kunne arve det, så skulle baroniet tilfalle Københavns universitetet. Dette ble forandret ved oppgjøret mellom Norge og Danmark omkring år 1820. Edvard gikk med på det. Kong Frederik var konge i Danmark og Norge fra omkring år 1746 og fram til omkring år 1766. P.S. Jeg har valgt å forsette med å bruke navnet baroniet på denne undersiden istedenfor navnet stamhuset, da det i dag omkring år 2004 forsatt blir kalt baroniet.

 

Edvard brukte ikke så mye tid på baroniet og det var lite som ble gjort med selve slottet, som hadde forfalt en del siden slekten Lerche eigte det. Men han sørget for at det ble plantet flere trær rund baroniet. Edvard bodde for det meste i Bergen, der han var lektor. Men hans to barn fra ekteskapet med en rik enke i Bergen bodde så og si fast på baroniet i sammen med sin barnepike. Det ene barnet var ei jente, som bar navnet Marie Margrethe Edvardsdatter. Edvard klarte også tilslutt å bli adlet omkring år 1749 og han tok til seg navnet Rosencrone, som minnet en del om navnet Rosenkrants. Hans navn var nå Edvard Londemann de Rosencrone. Han fikk også gjort endringer i kapellet på Kvinnherrad kirke, slik at det var han og hans kone som skulle ligge i midten og ha de fineste kistene, når de engang døde. Kistene ble bygget av grønnelig marmor. Man vet ikke når hans siste kone døde, men Edvard døde omkring år 1749, kort tid etter at baroniet ble omgjort til et stamhus. Sønnen Marcus Gerhard Edvardsson Londemann de Rosencrone, som var født omkring år 1738 og som døde omkring år 1811, var en den yngste av sønnene til Edvard fra hans første ekteskap, der han hadde to sønner og fire døtre. Man kjenner ikke til navnet på moren. Edvard hadde allerede omkring år 1741 bestemt at Marcus skulle arve baroniet og alt som hørte til det. Da Edvard døde omkring år 1749 arvet Marcus baroniet, etter sin far. Marcus giftet seg omkring år 1773 med Agnete Hielmstierne, som var datter av en høyere embetsmann i Danmark. Samme året ble han utnevnt til baron. Omkring år 1782 ble Marcus utnevnt til utenriksminister og samme året ble han statsminister i Norge. Men omkring år 1784 ble disse postene fjernet av regent Frederik den sjette av Danmark og Norge. Frederik ble senere konge og var det fra omkring år 1808 til omkring år 1839. Omkring år 1783 ble Marcus opphøyet til greve og han trakk seg tilbake. Marcus søkte også om å få belåne baroniet, med dette ble avvist. Grunnen var at da ville man miste baroniet og eiendommene under det for alltid. Omkring år 1779 fikk Marcus tilatelse til å endre tittelen på slottet til "Baroni for Rosendal" av kong Christian den syvende av Danmark og Norge. Kravet var for å få denne tittelen at baroniet ble holdt innenfor slekten. Kong Christian var konge fra omkring år 1766 til omkring år 1808 og han var far til Frederik, som er nevnt over her. Marcus hadde ansatt løynant Severin Vincent Segelcke, som tok seg av vedlikeholdet på baroniet. Noen av rommene i hovedbygget ble endret litt under Marcus sin tid som eier av baroniet. Marcus bodde i Bergen og han døde der omkring år 1811. Marcus brukte ikke baroniet som bosted og han hadde ikke vært på baroniet siden omkring år 1741, da han var cirka 11 år gammel. Han lot forvalteren Severin ta seg av baroniet. Men Marcus var med på å planlegge den store parken , som ble bygd i tre etapper, av Severin og hans menn sør for slottet. Man passet også på at den gamle smien på gården ble innarbeidet i parken. Rosencrone slekten har en egen familegravsted på utsiden av Kvinnherrad kirke i Rosendal. Det kan hende at Marcus og Agnete ble gravlagt der. Men det er kun en ren gjetning fra min side. Det kan også hende at de ble gravlagt i Bergen, der de bodde. Men det er mye som tyder på at de ikke hadde barn, som kunne overta baroniet. For omkring år 1811 var det en annen grein i slekten som overtok baroniet.

 

Marie Margrethe Edvardsdatter, som var den nesteldste datteren til Edvard i hans andre ekteskap, var gift med oberstløytnant Hoff, som var en bøhmisk adelsmann. De to hadde en sønn, som kilden min ikke nevner navnet på, som igjen hadde sønnen Christian Hendrich Hoff, som var major. Omkring år 1812 overtok Christian baroniet og alle eiendommene som hørte til som arv fra Marcus Gerhard Edvardsson Londemann de Rosencrone,som døde omkring år 1811. Christian skiftet også navn til baron Christian Hendrich Hoff de Rosencrone. Christian bosatte seg på baroniet omkring år 1812 og med seg hadde han sin store boksamling. Senere kjøpte han også flere bøker og på grunnlag av dette fikk han innredet et biblotek i baroniet. Christian var enkemann for andre gang da han kom til Rosendal og omkring år 1817 giftet han seg på nytt med Karen Henriette Fleischer. Ckristian og Karen bodde på baroniet og der fikk de barna Agnete Marie Christiansdatter, som var født før år 1821, Sophie Cecilia Christiansdatter, som var født før år 1821, Edwardine Reinholdine Christiansdatter, som var født før år 1821, Marcus Gerhard Christiansson, som var født omkring år 1823 og Herman Reinhold Christiansson, som var født omkring 1829. På grunn av en lov som kom omkring år 1821 angående norsk adels rettigheter, ble de tre døtrene, som ble født før 1821 utnevnt til baronesser, mens de to guttene, som ble født etter år 1821, kun vanlige norske borgere. Dermed ble Christian den siste norske baronen. Norske styremakter ville avskaffe adelen i Norge og gjorde dette med en lov omkring år 1821. Da Christian døde omkring år 1837 mistet baroniet alle sine rettigheter og privilegier. Staten overtok kontrollen av Rosendal og også av kirkene, som hadde hørt til baroniet før år 1837. Men mye tyder på at selve Kvinnherrad kirke forsatt ble liggende under baroniet. Folket på baroniet måtte også begynne å betale skatt. Før år 1837 hadde baroniet hatt skattefrihet. Christian begynte allerede omkring år 1812, da han flyttet til Rosendal, med å hjelpe de fattige menneskene i Rosendal og derfor ble han en populær mann i bygda. Han begynte også tideligt på en omfattende opppussing av selve slottet, både utvendig og innvendig, og av brukshusene på gården Hatteberg. Denne opppussingen gikk over flere år. Noen av rommene i slottet ble endret. Den store sal i østfløyen ble delt opp i fire mindre rom og i vestfløyen ble rommet den lille skrivekammeret og rommet arkivet slått i sammen. Det ble også bygget nytt kjøkken i første etasjen.

 

Før år 1836 hadde slottet fått nye taksteiner, som var blå glasserte panner. Opprinlig hadde slottet røde taksteiner. Omkring 1813/14 ble det reist opp et steingjerde rundt hagen og senere kom opp nye porter, binger, diverse småhus og hagehus. Kirkene, som hørte tll baroniet, ble også pusset opp ganske kraftig. Både innvendig og utvendig. Innen år 1824 hadde kirkene fått nye dører. Christian bodde i København de siste årene av sitt liv og han døde omkring år 1837. På grunn av den nye adelsloven fra omkring år 1821 var styresmaktene i tvil om de skulle innløse baroniet eller la den elsdte sønnen til Christian, Marcus Gerhard Christiansson, få lov til å arve det. Grunnen til denne tvilen var fordi at Marcus var borgelig nå og dermed ikke ha rett til å overta et baroni med store eiendommer. Men tilslutt ble det avgjort at han kunne få arve det, selv om han bare var 14 år omkring år 1837. Hans mor og hans søsken ble boende på baroniet, mens han selv reiste utenlands for å få utdanning. Engang mellom år 1849 og år 1856 kom han tilbake til baroniet og bosatte seg der for godt. Han endret navnet sitt til Marcus Gerhard Christiansson Hoff Rosenkrone. "C" i navnet Rosencrone var nå blitt endret til "K". Han ble også kalt baron, selv om han offisielt ikke hadde denne tittelen. Siden hans far Christian allerede hadde en stor opppussing av slottet, trengte ikke ikke Marcus å gjøre noe særlig med bygget. Men han gjorde noen små endringer med rommene inni slottet og litt på utsiden. Omkring år 1850 ble den gamle hagemuren ved hovedbygget på baroniet fjernet og man begynte å bygge landskapspark i engelsk stil på baroniet. Prins Karl XV av Sverige og Norge, som ble konge omkring år 1859, var på besøk på baroniet omkring år 1856. Karl tilbød han plass i regjeringen, men Marcus takket nei. Marcus sa også nei til en ministerpost i Paris og til å bli amtmann i søndre Bergenshus. Omkring år 1875 grunnla Marcus Rosendal privatskole, som ble bygget på gården Hatteberg. Denne skolen var både barneskole og ungdomskole. Marcus tilbringte mye tid på baroniet og gården Hatteberg ble i denne tiden skapt om til et mønsterbruk, som ble brukt som alvsgård. Peary, som kom fra Skottland, fikk ansvaret med å drive selve gården. Marcus forble ugift igjenom hele sitt liv og han bodde på baroniet sammen med sine to søstre Agnete Marie og Sophie Cecilia og med sin bror ungkaren Herman Reinhold. Marcus døde omkring år 1896 og broren Herman arvet baroniet. Da Herman døde omkring år 1900/01 fikk søsteren Edwardine arve slottet. Det er mye som kan tyde på at også søstrene Agnete Marie og Sophie Cecilia var døde før år 1900. Jeg har heller ingen kilder som nevner at de var gift. Slekten Rosenkrone har en egen familie gravplass på kirkegården ved Kvinnherrad kirke og de fire søskene ble nok gravlagt der.

 

Edwardine Reinholdine Christiansdatter arvet baroniet og tilhørende eiendommene omkring år 1900 etter sin bror Marcus. Edwardine var gift med Hans Christian Weis og de to bodde i Århus i Danmark, der de hadde sønnen Christian Hansson Weis, som var født omkring år 1850. Edwardine døde omkring år 1901 og det var sønnen Christian som arvet baroniet etter sin mor. Christian flyttet til Rosendal sammen med sin kone Dagmar, som var født Røhmer, omkring år 1902. Christian endret navnet sitt til Hans Christian Weis Hoff Rosenkrone. Hans Christian ble fort likt i bygda og det hadde mye med å gjøre at han var utdannet lege, noe som man manglet i Rosendal. Dagmar tok initiativet til å få reist en turnhall i Rosendal og hver jul arrangerte hun julefest for barna i bygda på baroniet. Under Hans Christian ble det gjort en del endringer på baroniet. Omkring år 1888 kom det en ny lov angående stamhus og leigegods. Dette betydde at Hans Christian kunne selge unna eiendommer og gårder, som tilhørte baroniet. Dette var eiendommer som han ikke hadde bruk for. Sognet i Rosendal kjøpte Kvinnherrad kirke omkring år 1910 av baroniet og dermed slapp baroniet å betale vedlikeholdet av kirken. Selve slottet ble også fornyet innvendig av Hans Christian. Omkring år 1902/03 fikk han inneredet havestuen i baroniet. Hans Christian døde omkring år 1916 og mye tyder på at hans kone Dagmar var død før omkring år 1916. De ble nok gravlagt på familiegraven på kirkegården ved Kvinnherrad kirke.

 

Gerhard Weis, som var broren til Hans Christian, fikk tilbud om å overta baroniet. Men han ville ikke ha det og dermed var det Edward Weis, som også var en bror av Hans Christian, som fikk overta baroniet. Han flyttet til Rosendal omkring år 1916. Edward forsatte der hans bror hadde stoppet opp med opppussingen av rommene inni slottet. Omkring år 1917 ble det instalert toalett og bad i slottet og omkring år 1923 ble lagt inn strøm. Hver sommer kom søstrene til Edward opp til Rosendal for å bo hos broren sin. Det var Anna og Maja Wise. Edward var ungkar og bodde alene om vinterene på Baroniet. Trykk her for å se bilde av Rosenkrone ætta sitt våpenskjold. Da Edward døde omkring år 1927 og nok ble gravlagt på kirkegården ved Kvinnherrad kirke, overtok hans søster Clara Wise baroniet. Hun var eldre en Anna og Maja, og derfor hadde hun krav på å arve baroniet. De tre søstrene bodde på baroniet en kort stund før Clara bestemte seg for å gi baroniet til universitetet i Oslo. Ved hjelp av en lov fra omkring år 1927 ble baroniet omgjort til fri eiendom og dermed kunne hun gi det til universitetet via et gavebrev, som eiger det i dag omkring år 2004. I dag er baroniet et museum, som alle kan besøke. Åpningstider og mer informasjon om museumet finner du på baroniet sin egen nettside. På en egen underside med linker på denne nettsiden er det en link til baroniet sin nettside. Trykk på "HOVEDMENY" og deretter på "LINKER" for å komme til undersiden med linker.