BERGENHUS FESTNING

Vær obs på at teksten under her er hentet fra den gamle nettsiden og vil fra omkring år 2014 bli oppgradert eller endret, da jeg har funnet mer eller/og nyere stoff. I teksten er det flere linker til andre undersider og disse skal fungerer normalt. Men ikke slik det er beskrevet på infosiden, da det beskriver nettsiden etter at den er blitt oppgradert/fornyet. Linkene åpner en ny underside og man vil komme til toppen av den når man trykker på linken. Bildene, som hørte til denne teksten da det låg på den gamle nettsiden, er ikke blitt flyttet over til denne nettsiden, og hvis man ønsker å se disse bildene må man besøke den gamle nettsiden. Se link (skilt) på startsiden. Trykk på "HOVEDMENY" og deretter på "KILDER", for å se hvilke kilder som er brukt angående denne teksten.

Kong Olav III Kyrre Haraldsson overtok tronen i Norge omkring år 1067 etter sin avdøde bror Magnus Haraldsson og hadde den frem til omkring år 1093. Det var fredligt i Norge under Olav og han grunnla Bergen omkring år 1070 og gav Bergen en bylov. Han fikk bygget opp en liten kristkirke av tre på Holmen i Bergen og tok senere fatt på den store kristkirken av stein, som senere ble domkirke i Bergen. Den ble revet omkring år 1531 pågrunn av militære grunner. Rester av kirken er i dag forsatt synlig like nord for Håkonshallen. Den lille kristkirken av tre brant ned omkring år 1207, men ble nok senere erstattet av ny liten kristkirke, som nok ble bygget av stein. Olav fikk også bygget opp den første domkirken i Trondheim mellom år 1070 og år 1090. Da Olav døde omkring år 1093 ble han gravlagt i den lille kristkirken, som han hadde fått bygget i Bergen. Biskopen i Bergen brukte nok den lille trekirken ganske mye i påvente av at den store skulle bli ferdig og dermed ble denne kirken også brukt til gudtjenester og ved andre store ting, som foreksempel ved bryllup og ved begravelser. Da den store kristkirken ble ferdig under kong Øystein, ble det meste flyttet over til den nye kirken. Men ved kroning ble dronningene kronet i den lille kirken og kongene ble kronet i den store kirken. Det samme gjaldt begravelsene av de konglige. Les mer om det lenger nede. Kong Harald IV Gille ble begravet her omkring år 1136 og Sigurd II Munn ble begravet her omkring år 1155. Kong Øystein Magnusson, som var konge fra omkring år 1103 til omkring år 1123, flyttet kongsete sitt til Holmen i Bergen og bygget opp kongsgården sin der. Han fikk også gjort ferdig den store kristkirken av stein, som Olav hadde begynt å bygge mellom år 1070 og år 1093. Kirken var nok utsmykket med både skulpturer på søylehoder, hvelv og buer. Dette var ganske vanlig byggestil på denne tiden. Den ble nok brukt parallelt med den lille kristkirken. Grunnen til det var fordi man hadde en kirke for dronninger og en for konger. Kristkirkene var dronningers og kongers sine kirker. Her ble de kronet og her ble de gravlagt.

 

I følge Snorre sagaen bygde Øystein en hall av tre på Holmen, som var det mest prektigste trehus som noen gang var bygd i Norge. Vedsiden av hallen fikk Øystein bygget opp en kirke av tre, som var den første Apostelkirken i Norge. Den sto like i nærheten av kristkirkene. Apostelkirken ble revet ned omkring år 1529. Les mer om det lenger nede på denne undersiden. Kong Sverre Sigurdsson, som var konge i Norge fra omkring år 1177 til omkring år 1202, fikk reist opp en borg av stein rundt gården sin på Holmen. Denne borgen ble senere en del av Bergenhus festning. Borgen fikk navnet Sverresborg. Omkring år 1181 måtte Sverre søke tilflukt i Olavskirken i Bergen etter å ha blitt angrepet. Olavskirken var på denne tiden en liten soknekirke i Bergen. Omkring år 1186 måtte Sverre gripe inn i trafikken som pågikk på kaianleggene i Bergen. Takket være Hanseatene hadde det oppstått både et stort antall sjenkesteder og horetrafikk i Bergen. Omkring år 1204 overtok Inge Bårdsen tronen og han flyttet inn på kongsgården på Holmen. Omkring år 1207 brant både hallen og den lille kristkirken på kongsgården ned til grunnen. Begge disse bygningene var av tre. Hallen var satt opp av kong Øystein og den lille kristkirken var satt opp av kong Olav. Også andre bygninger på kongsgården ble rammet av brannen. Inge fikk bygget opp både kongsgården og hallen igjen og i tillegg bygget han opp en ny hall i tillegg til den første. Disse to hallene fikk navnene Sommerhall og Julehallen. Alle de nye byggene var av tre. Senere ble nok også den lille kristkirken oppført igjen vedsiden av den store kristkirken. Men denne gangen ble nok også den lille kirken bygget av stein. Inge hadde tronen sin frem til omkring år 1217.

 

Kong Håkon Håkonsson overtok tronen i Norge omkring år 1217 og han ble kronet i den store kristkirken på Holmen. En av de første tingene han gjorde var å forsterke kongsgåren på Holmen i Bergen. Men han innsåg ganske fort at man trengte et mye sterkere bygg på Holmen. Dermed ble det bygget festningmur, to portkasteller og flere steinhaller. To av de meste kjente hallene var Håkonshallen og Magnus Lagabøtes kastell, som fikk oppkalt etter sønnen til Håkon, Magnus V Lagabøte, som overtok tronen i Norge etter sin far omkring år 1263. Håkonshallen ble bygget like sør for den store kristkirken av stein og denne hallen ble regnet som den mest staselige bygningen på kongsgården. De gamle trehallene ble revet. Hallene Håkonshallen og Magnus Lagabøtes kastell står der fremdeles den dag i dag, selv om den siste hallen er blitt en del av Rosenkrantztårnet. Les mer om dette tårnet lenger nede på denne undersiden. Under Håkon sin tid som konge ble det så å si slutt på borgerkrigene og Norge ble samlet til et rike. Under Håkon ble Bergen utnevnt til hovedstad i Norge. Omkring år 1248 brant Olavskirken i Bergen ned til grunnen. Denne kirken ble brukt av Fransiskaneordenen i Bergen. Men kirken ble fort reist opp igjen. Da Håkon døde omkring år 1263 i Kirkwall på Orknøyene ble han begravet inne i den store kristkirken av stein. Kong Magnus V Lagabøte, som overtok tronen omkring år 1263 etter sin far Håkon, bodde først på Utstein kongsgård før han overtok kongsgården på Holmen etter sin far. Omkring år 1270 brant Olavskirken ned til grunnen igjen og ved hjelp av støtte fra kong Magnus V Lagabøte, ble kirken igjen bygget opp. Magnus ble gravlagt i Olavskirken ved sin død omkring år 1280. Magnus fikk også bygget opp et tårn på Bergenhus festning omkring år 1270. Dette ble omkring år 1560 bygget inn i det nye Rosenkrantz tårnet. Magnus døde omkring år 1280. Den 10 årige Olav Håkonsen overtok tronen i Norge omkring år 1380 etter sin far kong Håkon VI Magnusen. Da Olav var 5 år gammel arvet han tronen i Danmark etter sin morfar kong Valdemar Attersdag, som døde omkring år 1375. Men siden Olav ikke var myndig, så var det hans mor Margareta Attersdag som styrte tronen i både Norge og Danmark. Olav døde da han var 17 år gammel omkring år 1387 og ryktene gikk ut på at han ble myrdet.

 

Nå var Danmark og Norge uten Konge og derfor gikk riksrådet i Danmark inn for omkring år 1387 å utnevne Margareta til "frue og husbonde". Døtre kunne ikke overta tronen i Danmark etter sin far og for å få en leder av landet, valgte riksrådet å gi Margareta denne tittelen. Omkring år 1388 fikk hun den samme tittelen av det norske riksrådet i Norge. Med andre ord så var Margareta uoffiselt blitt utnevnt til dronning for Norge og Danmark, som nå var i union med hverandre. Margareta valgte å styre Norge fra Danmark og dermed opphørte Bergen i å være residensby. Men kongsgården på Holmen beholdt sin viktige stilling som politisk og administrative stilling for Vestlandet og Nord-Norge. Den store kristkirken av stein, som låg på kongsgården, ble revet omkring år 1531 pågrunn av militære grunner. Det var Esge Bille som sto bak denne rivingen etter pålegg fra kong Frederik den første om å rive kirken. Erkebiskopen Frederik gikk tilslutt motvillig med på å godkjenne denne rivingen etter press fra kong Margareta. Det var to grunner til at man valgte å rive kirken. Den ene var at man trengte stein til å forsterke festningsmurene og den andre var at man var redd for at fienden kunne ta kirken og angripe festningen fra kirketårnet, som låg høyere en festningen. Det var bønder, som ble innkalt av erkebiskopen, som måtte ta seg av rivingen av kirken. Disse bøndene kom fra kirkesognene rundt Bergen. Rester av kirken er i dag forsatt synlig like nord for Håkonshallen. Omkring år 1531 ventet man på et angrep fra den gamle kongen Christian den andre, som ble avsatt omkring år 1523, og hans samarbeidspartner keiser Karl den femte, som var svogeren til Christian. De to hadde bygget opp en hær, som skulle ta Norge. Erkebiskopen viste om dette planlagte angrepet og han støttet Christian sine planer om å ta Norge. Kong Frederik fikk også vite om dette planlagte angrepet. Men han viste ikke hvor angrepet ville komme. Men det det mest sansynlige var nok at angrepet ville komme i Bergen og derfor bestemte Frederik seg for å forsterke og beskytte festningen i Bergen. Derfor gikk han nok til det valget om å rive kirken. Utpå høsten omkring år 1531 gikk Christian og hans hær til angrep på Akershus festning.

 

Den lille kristkirken, som sto rett bak den store kristkiren, ble nok også revet på denne tiden. Esge Bille sto også bak rivingen av Apostelkirken omkring år 1529, som ble oppreist av Kong Øystein Magnusson, som var konge i Norge fra omkring år 1103 til omkring år 1123. Les mer om han lenger oppe på denne undersiden. I denne perioden, da danskene styrte Norge, valgte man også å bruke Håkonshallen fast som et lagerhus og det var først engang mellom år 1880 og år 1916 at man valgte å sette i stand hallen igjen. Les mer om det lenger nede på denne undersiden. Den store kristkirken hadde til nå vært domkirke i Bergen. Men nå var det Olavskirken i Bergen som fikk denne rollen. Det var ikke bare kristkirken som ble ødelagt omkring år 1531. Samme året ble domkirken i Trondheim rammet av storbrann. Ved reformasjonen omkring år 1537 ble domkirken en del av Bjørgvin stift og ble en av de to soknekirkene, som låg i Bergen. Kirken ble utbedret og utvidet omkring år 1623/24 etter en storbrann i kirken. Omkring år 1640 var det en ny brann som gjorde at man på nytt utvidet kirken. Omkring år 1535/36 ble Bergenhus festning angrepet av en avdeling med norske soldater fra Trondheim. Erkebiskopen Olav Engelbrektsson ville løsrive Norge fra Danmark og derfor prøvde han omkring år 1535/36 å starte opp et opprør i Norge. Derfor sendte han en tropp med menn for å ta festningen i Bergen. Men da Kristoffer kom til Bergen valgte han heller å forhandle på vegne av erkebiskopen med Tord Rod på Bergenhus. Tord var vikar for Esge Bilde ( Eske Bille ), som var lensherre på Bergenhus. Kristoffer fikk til en god avtale med Tord. Men Tord Rod lurte Kristoffer og satte han i fengsel på Bergenhus. Kristoffer ville nok ha blitt henrettet, hvis det ikke hadde vært for hans onkel. Erkebiskopen Olav Engelbrektsson hadde nemlig selveste lensherren i sin forvaring. Olav hadde nemlig klart å ta lensherre Esge Bilde til fange. Desuten hadde erkebiskopen både Claus Bille og Hans Rev i fangenskap. Olav Engelbrektsson innledet forhandlinger med fangene på Tautra kloster i april omkring år 1536, og kort tid etter slapp de fri. Det skjedde blant annet mot en erklæring at det som hadde skjedd mellom dem skulle være en klar, død og avtalt sak. Da Esge Bilde kom tilbake til Bergen ble Kristoffer satt fri og han kunne reise opp til Trondheim igjen.

 

Omkring år 1560 bestemte kong Frederik den andre seg for at man skulle bygge et tårn ved festningen og han gav oppdraget til Erik Rosenkrants, som kom fra Rosenkrants ætta i Danmark. Erik fikk tak i folk fra Skottland og lot dem bygge to eldre anlegg på festningen inn i et fem etasjers forsvar- og residenstårn. Fra før så sto det et gammelt tårn her fra omkring år 1270. Les mer om det lenger oppe på denne undersiden. I det nye tårnet ble de to anleggene bygd sammen skjult bak en ny fasade på sørsiden. Det gamle tårnet ble en del av det nye. I dette nye tårnet ble det også anlagt et kanonloft med fri skuddbane til alle sider. Men så vidt man kjenne til så ble kanonene bare brukt engang og det var omkring år 1665 under slaget ved Bergens våg. Tårnet var opprinlig ferdig omkring år 1563, men det var ikke helt ferdig før omkring år 1567. Tårnet fikk navn etter byggherren. Omkring år 1661 utstede kong Frederik den tredje av Danmark og Norge enevoldsakten og arveretten til begge landene og dermed ble eneveldet innført. Omtrent samtidig ble Bergenhus og kongsgården omgjort til en stor festning. Det tideligere området som låg mellom Holmen og Sverresborg var tideligere et sumpet myrområde, som bar navnet Veisan. I løpet av 1600 - tallet ble festningen utbygget og forsterket og var på sitt mest fulstendige omkring år 1700, med Bergenhus og Sverresborg som en samlet festning. Omkring år 1702 ble domkirken rammet av en ny brann og igjen ble kirken utbedret og utvidet. Nå bygget man et nytt sideskip og det karakteristiske tårnhjelmen. Rundt omkring år 1880/83 ble kirken restaurert og man bygget et nytt sideskip på kirken. Kirken hadde tårnvakt fram til omkring år 1903. Tårnvakten sin oppgave var å oppdage evenuelle branner og om å varsle om dette. Kirketårnet ble brukt som lagringsplass for utstyr som man trengte for å slukke en brann.

 

På begynnelsen av 1800 - tallet ble Sverresborg igjen skilt fra selve festningsområdet. Anlegget ble nå opparbeidet til en park og forlystelsehage. Forsvaret av Bergen ble nå flyttet ut av byen. Men det militæret hadde forsatt skoler på festningen. Engang mellom år 1880 og 1916 ble det bestemt at man skulle resturere Håkonshallen, som ble bygget av Kong Håkon Håkonsson, som var konge i Norge fra omkring år 1217 til omkring år 1263. Fra omkring år 1530/31 hadde hallen vært brukt som lagerhus. Ved oppussingen ble også hallen rikt dekorert. Under andre verdenskrig fra omkring år 1940 til omkring 1945 ble Bergenhus festning tatt i bruk av tyskerene og etter krigen ble Bergenhus hovedkvarter for Distriktkommando Vestlandet. Under krigen omkring år 1944 gikk et stort tysk frakteskip i luften med over 100 tonn sprengstoff i luften. Dette skipet låg til kai ved festningsområdet. Denne eksplosjonen førte til en storbrann på Bergen havn og Håkonshallen var en av byggningene som ble rammet hardt av denne brannen. Det eneste som sto igjen var de tykke murene. Etter krigen ble det bestemt at Håkonshallen skulle bygges opp igjen og denne gangen gjøres tilnærmet lik slik den var omkring år 1880/85. I dag består Bergenhus festning av en rekke bygg fra ulike tidsepoker. Få av bygningene fra før omkring år 1940 består i dag slik de opprinlig var. Dette skyldes diverse ommbygninger gjennom århundrene og storbrannen omkring år 1944. De bygningene som har klart seg best er Rosenkrantztårnet og Håkonshallen, selv om den måtte bygges opp igjen etter krigen.