ANNA KRISTOFFERSDATTER TRONDS

SKOTTEFRUEN

Vær obs på at teksten under her er hentet fra den gamle nettsiden og vil fra omkring år 2014 bli oppgradert eller endret, da jeg har funnet mer eller/og nyere stoff. I teksten er det flere linker til andre undersider og disse skal fungerer normalt. Men ikke slik det er beskrevet på infosiden, da det beskriver nettsiden etter at den er blitt oppgradert/fornyet. Linkene åpner en ny underside og man vil komme til toppen av den når man trykker på linken. Bildene, som hørte til denne teksten da det låg på den gamle nettsiden, er ikke blitt flyttet over til denne nettsiden, og hvis man ønsker å se disse bildene må man besøke den gamle nettsiden. Se link (skilt) på startsiden. Trykk på "HOVEDMENY" og deretter på "KILDER", for å se hvilke kilder som er brukt angående denne teksten.

Anna ble født i år 1536/37 på gården Seim i Kvinnherrad, som låg i Hardanger på vestlandet i Norge. Hennes foreldre var Kristoffer Trondson og Karen ( Karine ) Knutsdatter. Ved påsketider i år 1537 reiste hun sammen med sine foreldre og sine to storesøstre, Magdalena Kristoffersdatter Tronds og Kristine Kristoffersdatter Tronds, til Nederland, hvor de bosatte seg i byen Lier i Brabant. I år 1538 flyttet den lille familien til Emden, som låg i det såkalte Østfriesland. I år 1538 fikk de tre søstrene en lillebror, som fikk navnet Enno Kristofferson Trondsen. Omkring år 1542 flyttet den lille familien til Danmark, der de bosatte seg i Æbelholt kloster, som låg på Nordsjælland. I år 1557 var Anna blitt cirka 21 år gammel og hun hadde også fått flere søsken nå. Det var Dorthea Kristoffersdatter Tronds, som født omkring år 1545/50, Elsa Kristoffersdatter Tronds, som var født omkring år 1550/51, Maren Kristoffersdatter Tronds, som var født omkring år 1550/52 og Margrete Kristoffersdatter Tronds, som var født før år 1557. Familien hadde også nå sitt eget hus i København og de var også blitt adlet. Anna og hennes søstre fikk nok etternavnet Tronds, da familien ble adlet i Danmark. Anna hadde nok mange gode venner blant adelen i København og en av disse var Jørgen Daa, som kom fra en annen adelsfamilie. Anna og Jørgen var nok også kjærester i en periode.

 

James Hepburn, Jarl av Bothwell, ble født i år 1535 i Skottland. Lady Agnes Sinclair, som ble født i år 1498 på Caithness i Skottland og som døde i år 1573 på Caithness, var moren til James. Les mer om henne lenger nede på denne undersiden. Jarlen Patrick Hepburn var faren til James. Agnes og Patrick, som giftet seg i år 1533, hadde også datteren Jean, som ble gift med John Sinclair. Siden James var blant høyadelen i Skottland fikk han meget betrodde stillinger mens han forsatt var ung. Skottlands virkelige Dronning var Maria Stuart, men hennes mor Mary av Guise var regentinne i hennes sted, da Maria allerede som barn var sendt til Frankrike til Katharina av Medicis sitt hoff for å oppdras der. Da Maria var 16 år gammel ble hun gift med den 15 årige Frantz den andre. Dermed ble hun også Dronning i Frankrike. I år 1560 var Skottland i krig med England og Frankrike lovet å sende hjelp til Skottland. Men Frankrike var ganske trege med å sende denne hjelpen og derfor måtte James Hepurn reise til Frankrike for å påskynde oversendelsen av hjelpetropper. Han reiste via Norge og Danmark for å unngå at han ble tatt til fange av engelskmennene. I juli måned i år 1560 kom James med sitt følge til København, hvor han som den skotske Dronningens utsending ble mottatt med stor ære ved den unge Kong Frederik den andre sitt hoff. Margaret av Skottland, som var oldermoren til Maria Stuart, var datter av Kong Christian den første av Danmark, som Kong Fredrik også stammet i fra. James og Fredrik var omtrent jevngamle og derfor ble nok de to venner. Kong Fredrik tok over kronen etter sin far Christian den tredje i år 1559. Under sitt opphold i København ble James kjent med Anna via hennes far, som nå var riksadmiral i Danmark. Anna og James ble fort meget gode venner og de tilbrakte mye tid i lag med hverandre. Foreldrene til Anna syntes at James var en perfekt mann for Anna og derfor stelte de i stand et stort bryllup for James og Anna.

 

Kristoffer Trondson viste at James snart måtte reise videre og derfor ville han at de to skulle være gifte, før datteren hans ble med James til Frankrike. De to nygifte fikk nok mange fine gaver i bryllupet. Anna fikk en medgift av faren sin på cirka 40000 daler. Kort tid etter bryllupet reiste James og Anna til Tyskland med et stort følge. Kong Fredrik den andre, riksadmiralen Kristoffer Trondson og Hertugene av Holsten fulgte med i følge helt ned til grensen mellom Danmark og Tyskland. James brukte opp mye av medgiften til Anna i Tyskland og det ble ikke bedre da det unge paret kom til Nederlandene i løpet av høsten i år 1560. Da James hadde brukt opp hele medgiften til Anna, ville han ikke ha noe mer med henne å gjøre. Anna var nå gravid, men det gav James blaffen i. Han reiste videre med sitt følge og lot Anna stå igjen helt alene i et fremmende land og uten å ha noe å leve for. James regnet nok med at Anna ikke ville klare seg så lenge og at han derfor ikke ville få noen problemer med henne senere. Selv om Anna var fattig og gravid så har hun nok kommet i kontakt med noen personer, som hjalp henne med å komme i kontakt med de som styrte og hadde ansvaret for Nederlandene. Disse myndighetene sørget nok for at Anna kunne reise trygt hjem til sine foreldre i Danmark. Hjemme hos sine foreldre fødte Anna en sønn i år 1561, som fikk navnet William.

 

I Skottland var Maria Stuart Dronning fra år 1561, da hun med sorg måtte forlate Frankrike etter at Kong Frantz den andre var død. James var også kommet tilbake til Skottland i år 1561 og han ble medlem av Maria Stuart sitt råd. Men han ble etter en stund satt i fengsel, fordi han hadde gjort seg skyldig i flere voldshandlinger. Men han klarte å flykte i fra fengselet og bestemte seg for å reise til Frankrike igjen. Men på veien dit ble han tatt til fange av engelskmennene. I år 1564 besluttet Anna seg for å reise til Skottland for å finne sin forhatte mann. Hun ville redde sin ære og ha erstartning, for det som hun måtte gjenomgå etter at han stakk av fra henne. Siden Anna sin far var riksadmiral i Danmark, så var det nok et av skipene i den danske flåten som fraktet henne over til Skottland i begynelsen av år 1565. William, som var sønnen til Anna, og Dorthea Kristoffersdatter Tronds, som var en av søstrene til Anna, ble med Anna til Skottland. Da de tre kom fram til Skottland reiste de først til lady Agnes Sinclair, som var moren til James Hepburn. Agnes, som ble født i år 1498 på Caithness i Skottland og som døde i år 1573 på Caithness,var datteren til baron Henry Sinclair, som ble født i år 1459 på Caithness og som døde i år 1513 på Wemyss Hall-Cupar i Fife i Skottland, og til Margaret Hepburn, som ble født i år 1442 på Hailes, Mid-Lothian i Skottland og som døde i år 1542 på Caithness. Margaret og Henry giftet seg i år 1488 på Caithness. Den skotske familien Sinclair, overtok Jarleverdigheten i år 1379 over Orkneyøyene og Shetlandsøyene. De hadde også store eiendommer i Skottland og deltok i det politiske liv. Jarlen av Orkneyøyene var også medlem av det norske riksrådet, og var nest etter kongen i rangstigen i Norge. Kong Christian den første av Danmark og Norge gav Shetlandsøyene i medgift til kong James III av Skottland, da han giftet seg med Margaret Oldenburg i år 1469. Margaret var datteren til kong Christian. Omkring århundreskiftet i år 1500 var lord Sinclair, som var sønnesøn av den siste jarl, guvenør på Shetlandsøyene. Av etternavnet til Agnes kan man gå ut fra at hun var i slekt med Barbara Sinclair, som var moren til Anders Mowat ( Andrew Mowat of Hugoland ). Agnes døde i år 1573, da hennes sønn James ble flyttet til slottet Dragsholm i Sjelland, Danmark, der han satt i fengsel resten av sitt liv. Agnes ville gjerne hjelpe Anna, men hun viste ikke hvor James befant seg. Hun hadde nok ikke sett han på ganske lang tid. Men hun hjalp Anna med å komme i kontakt med den skotske Dronningen Maria Stuart. Anna overlot sønnen sin til Agnes Sinclair før hun reiste videre i sammen med søsteren sin, for å besøke Dronningen. William Hepburn ble enearving etter sin farmor Agnes.

 

For Dronningen Maria Stuart framsatte Anna sine anklager mot James Hepburn, og fortalte om den nød og skam han hadde bragt over henne. Maria har nok tatt Anna til seg og ved det skotske hoff ble hun vist den varmeste sympati. Maria, Anna og Dorthea var jevngamle og derfor ble nok de tre gode venner. Av et pass som Maria utstede for Anna ser det ut som om at Anna hadde stor ansettelse blant dronningens hoffdamer. Noe vederlag for James sin dårlig oppførsel har Anna neppe fått. Men den store og varme sympati som ble vist henne i Skottland og de store æresbevisningene dronningen møtte henne med, har sikkert trøstet henne og gjort henne meget godt. Hennes navn var blitt renest for den skam, som James hadde forsøkt å velte over på henne, da han forskjøv henne og nektet å anerkjenne henne som sin lovlige hustru. Under oppholdet i Skottland ble Dorthea Kristoffersdatter Tronds kjent med Johan Stuart, som var halvbroren til Maria. Dorthea og Johan ble senere gift. Blant de gamle skotske ballader finnes det en, som bærer Anna sitt navn og som vitner om den varme deltagelse hennes skjebne vakte i Skottland. Sangen, som har levet på folks lepper og tilslutt er blitt skrevet ned, blir kalt " Lady Anne Bothwells Lament". Her er den oversatt til norsk: Aa, by, by barnet, stans din gråt, din lille kinn den er så våt, du må. du må ikke gråte så, hvis hjertefred din mor skal få. Aa, by, by, barnet, mammas skatt, din far har oss to forlatt. Aa, by, by barnet. Han sjamerte din arme mor med sine sukkersøte ord, men ikke hans plan jeg forsto før dagen da han meg forlot. Nå ser jeg at han knapt enset meg, ak, hverken barnet eller meg. Aa, by, by barnet. Ligg stille barn og sov en stund og våkne med smilet på din munn, men smil ikke som din far, - jeg vet hans smil tok mange kvinners fred. Men takk og pris, hans smil du har, mitt hjerte minnes om din far. Aa, by, by barnet.

 

Anna forlot Skottland ganske raskt i år 1565 og reiste tilbake til Danmark, fordi hennes far hadde gått bort. Deretter flyttet hun til Norge i sammen med sin mor og sine søsken. Anna bosatte seg nå i Bergen og hun ble vist stor ære blant de forneme standspersonene og adelen i Bergen. Hun fikk tilnavnet "skottefruen" i Bergen. Anna var tilstede på flere gjestebud i løpet av høsten i år 1565. Først var hun i dåp hos Jørgen Daa, som var lensmann på Utstein kloster i Ryfylke. Anna var gudmor for hans sønn Herluf. Jørgen Daa kom fra en dansk adelsfamilie og hadde i sin ungdomstid vært kjærester med Anna, da de to bodde i København. Deretter var Anna tilstede i Hans Badskjærs bryllup, og tilslutt i adelsmannen Erik Hansson bryllup med jomfru Brynhilda Benkestok av den gamle norske odelsfamilie. Brudeparet tilhørte landets fornemme slekter og derfor var det nok ikke uten grunn at bryllupet ble holdt hos Bergens husherre Erik Rosenkrantz, som var befalingsmann på Bergenhus festning. Erik har et tårn oppkalt etter seg på Bergenhus og inne i tårnet er det en steintavle med hans navn, navn på hustruen og navn på byggherren. Våpenskjoldet til Erik er også på denne steintavlen. I følge tavlen så var Erik gift med Helvig Hardenberg. Anna sin senere tilværelse i Bergen gled stille og rolig hen, og aktet æret inntok hun sin plass blant landets første familier. I følge et par kilder så var Anna gift med Erik Rosenkrants. Men jeg tviler selv på det. Men det kan hende at hun var Erik sin andre kone.

 

James Hepburn, som var blitt tatt til fange av engelskmennene da han prøvde å rømme til Frankrike, ble satt fri i år 1564. Han dro da rett til Frankrike. I september måned i år 1565 kom han tilbake til Skottland. Han klarte å innsmigre seg hos Dronning Maria Stuart, som var ganske sint på han pågrunn av det han hadde gjort med Anna. Men dette klarte han å snakke seg ut av. Tapper og krigersk som han var, forsvarte han grensene, da Dronning Elisabeth av England i all hemlighet understøttet de stadige opprør i Skottland, som dronningens halvbror Murray fikk istand. I år 1566 giftet James seg med Jane Gordon, som var en av Maria Stuart sine hoffdamer. Maria holdt bryllupet hjemme hos seg på slottet. Maria hadde året før, i år 1565, giftet seg med sitt søskenbarn Henry Darnley, som var yngre enn henne. Marias forelskelse i sitt søskenbarn gikk fort over, da han oppførte seg både hovmodig og rått mot henne, og hun viste han også sin forakt, var kald mot han og lot han høre, at han hadde henne å takke for den stillingen han nå inntok. Henry var ganske sjalu og Maria sine uvenner benyttet seg av dette til stadig å sladre til han om Maria og hennes italienske sekretær Rizzio, en flink og trofast tjener, som hadde pukkelrygg. En marsaften i år 1566 trengte Henry i spissen for en del sammensvorne menn inn i Dronningen sine private værelser, hvor hun hadde samlet sine venner og flere av sine hoffdamer. Rizzio var tilstede, men stod sammen med de øvrige tjenerene. De sammensvorne mennene trengte seg innpå den våpenløse Rizzio, som søkte tilflukt hos Maria. Da Maria prøvde å beskytte han, rev de han med makt løs fra hennes kjole og drepte han foran Maria. Maria sverget hevn. Og da hennes sønn Jakob var født, satte hun seg det mål å bli kvitt sin forhatte gemal gjennom skilsmisse. Men en vinternatt i år 1567 ble Henry sitt hus sprengt i luften og han selv ble funnet myrdet i hagen. James Hepburn fikk skylden for dette og faren til Henry prøvde å ta han. Men James samlet sine tilhengere rundt seg og anklagen ble henlagt.

 

Et par månder etter at Henry ble myrdet utenfor sitt hus, klarte James å bortføre Maria og han tok henne med seg til Dunbar slott, der han tvang henne til å gifte seg med han. Han fikk skilsmisse fra Jane ganske fort og giftet seg med Maria i Holyroodpalasset i Edinburgh den 15. mai i år 1567. Et par dager før bryllupet ble han Hertug på Orknøyene og på Shetland. Men dette ekteskapet vekket avsky hos flere i Skottland og det ble opprør mot Dronningen. Maria sin hær og James sin hær prøvde å stoppe opprøret, men de måtte fort gi opp. Maria ble tatt til fange, mens James klarte å flykte. Opprørene utnevnte Maria sin sønn Jakob til å være deres Konge. Maria Stuart ble henrettet i år 1587 ved halshugging. Det var Dronning Elisabeth av England som sørget for at Maria ble henrettet. James klarte å flykte til Shetland og Orknøyene, der han forsatt var Hertug, med noen av skipene sine og en del av sine menn. Men opprørerene var på jakt etter han. De sendte krigsskip etter James, som i stor hast måtte forlate Shetland. Han klarte å komme seg unna med et skip og en del av mennene sine. Skipet kom ut for en voldsom storm og ble drevet opp under den norske kyst. De ankret opp i Karmsundet ved Olavskirken på Avaldsnes. Her ble de oppdaget av orlogsskipet "Bjørnen", som ble ført av Kristian Ålborg. Siden James ikke kunne vise frem skipspapirer, ble han og mennene hans ført opp til Bergen. Den 2. september i år 1567 kom James til Bergen. James ble først behandlet som en gjest og han fikk gå fritt rundt i Bergen. Men 15 dager senere måtte han møtte opp i Bergenhus festning for å svare for seg angående sitt forhold til Anna og hvorfor han hadde forlatt henne i et fremmende land, uten at hun hadde noe å leve for. Anna var også i Bergenhus den 17. september angående den samme saken og hun hadde med seg flere slektninger og venner. Anna leste opp flere av hans brev og disse beviste at han hadde brutt sitt ord som adelsmann. James ble dømt til å gi båten sin med alt tilbehør til Anna og han måtte betale henne 100 dalar med renter. Den 30. september ble James sendt til København, fordi man ville undersøke denne saken nærmere. Deretter satt James fengslet i flere år i Malmøhus fram til i år 1573, da han ble flyttet til slottet Dragsholm i Sjelland, hvor han døde i år 1578 etter flere års sykdom. Anna, som hadde opparbeidet seg en liten formue via farsarv og erstatning etter James, forble ugift. I år 1594 bodde hun på en av storgårdene i nærheten av Os. Anna arvet også hjemgården Seim i Kvinnherrad da moren hennes døde i år 1578. I år 1607 valgte Anna å tilbringe resten av sitt liv i Utstein kloster i Ryfylke og solgte derfor gårdene sine til Elsa Kristoffersdatter Tronds, som var søsteren til Anna. Anna bodde i kloster fram til sin død noen år senere.